Blir det jul i år, da du??

Bergheim  27.november 2011 – 1. søndag i advent.

På vegen var det bare is, så søndagsturen blei jordelangs idag.

Litt innkallingstrening er jo kjekt! 

Bjørn gikk og deppa litt. Han har ny snøfreser, må vite . . . Han hadde nok håpa å fått prøvd den i helga, men istedet satte han igang med å pigge opp mur i låven, for å lage parkeringsplass til freser'n sin.

Angolina fikk stussa sveisen idag, så nå har begge jentene gjort seg klare til jul.

Til slutt satte jeg fram adventstjerna, og spant to sneller med lappe-garn.

Så får vel jul og julestemning komme når det passer seg slik ;-)

I nattens mulm og mørke

(sitter jeg her og blogger litt igjen . . .)

Zorry, Zappa, Zneipen, Ziggen, Zevs, Zalo, Zabeltann, Zjur, Zanta Klaus, ZnurreZprett, Znapp Znute og ZagaNatten!

Jeg teller ikke sauer – jeg er lysvåken!

-men guttekanin-navn på Z er neimen ikke lett ;-)

Jeg har nemlig tinga på en Angorakanin. Jeg kunne jo bare ikke takke nei til en Isabella-farget èn, og jeg har jo plass. . .  Han forventes født den 28.november, og oppdretter Lise skal kalle dette ett Z-kull. Jeg ba om navneforslag på FB, og det strømma inn med gode navn. Artig. Jeg har navneliste klar hvis Anina får sitt første kull til våren ;-)Dette ble ett uklart bilde fra søndagsturen vår. Stien er rydda for kvist og kvas, og det var blitt oversiktelig og fint å gå der, selv om tåka låg tjukk på søndag. (Så Nina og Hanne, dere blir vel med på tur ved neste anledning??)

Det har skjedd saker og ting inne hos kaninene. Jeg gjorde meg hard, kjøpte musefeller og satte dem opp. Det gikk mus i fella hver natt den første tida, men nå ser det heldigvis ut til at de har lært . . ?  Ullf, Anina og Angolina får endelig ha maten sin i fred. Imorgo skal forresten Angolina klippe seg, det er planen iallefall . . Ho har mye mere ull enn Ullf, enda de ble klipt omtrent samtidig i slutten av august. Ønsker meg ei skikkelig vekt, slik at jeg får veid opp spinneulla, men det ligger nok på ca 200gram pr.klipp.  Dvs. hvis jeg klipper kort nok,da. . .   

Jeg har glemt å fortelle om noe spennende vi gjorde en kveld!

Jeg fikk telefon fra Arne, med kort og grei beskjed; eit rådyr er påkjørt – kom med en gang og ta eit søk.

Jeg ble ganske stressa, men fikk summa meg og samla sammen refleksvester og langline, og tilfeldigvis huska jeg på hodelykt (– da følte jeg meg ørlite dreven!) Nalle skjønte vel ganske lite da han ble sendt ut i mørke skogen med Arne og meg på slep. Jeg får vel si at heldigvis hadde Arne fullført jobben – rådyret var finni og avliva, men dette var kjempegod trening for oss! Nalle fulgte det ferske sporet sånn noenlunde, og fant det døde rådyret. Han snuste ganske uinteressert på det og venta rolig, mens Arne tok ut innmaten og ga oss det rykende varme hjertet! Det skal visst være en delikatesse . . . (Nalle fikk en liten smak av det sammen med kveldsmaten sin, men spydde det ut igjen over hele gulvteppet i løpet av natta)

 I kveld gikk vi spor i mørket! Det er skikkelig spennende, og ganske anderledes enn å gå midt på lyse dagen, ja. Jeg hadde slept rådyrfoten etter meg ett godt stykke og bundet den fast, og etter noen timer fikk Nalle gå sporet – han fant den og bar den stolt med seg heim igjen. Etter en "byttehandel" havna den atter i fryser'n, så klauven kan brukes mange ganger før den er oppspist ;-)

Så over til noe koseligere :-)

Lapphund-ull fra Fjelldronningen

– ingenting dufter så deilig som det!!! Nalle måtte få lov til å bore nesa si laaangt ned i kurven. Her dufter det av Ofelia, Asca, Belle, Byu'Ti, Indy og vesle Heiko!

Og i går natt spant jeg 100% rein lapphund-ull for første gang! Jeg er sikker på at Siss hadde hatt lite imot litt innblanding fra Glenne, men ho gleder seg sikkert like mye som meg, over at det blir brukt bare ull av hennes egne lappevenner. Fargen blir nok ganske grå, men det blir mye garn av dette her! Uten saueull blir det lite elastisk, men det kan bli fine skjerf og sjal av det, tenker jeg :)

I løpet av netters mulm og mørke,  har jeg dessuten strikka to forskjellige slags fingerlause-par og ett vottepar som jeg har tova litt, av ett anna hundegarn.

Ellers kan jeg fortelle at Nalle har hukommelsen i orden. Da vi besøkte hans gamle venninne idag, gikk han rett bort til skuffen og venta på kjeks . . .

Han har dessuten fått seg ny Hurtta-sele med fabelaktig god refleks, som dere ser! Nå lurer jeg på om vi skal kjøpe adventskalender til ham i år . . . Det fikk nemlig Prinsen av Nesbyen, da han var innom butikken og hilste på Bajas her om dagen ;-)

I skrivende stund har alle normale gått og lagt seg. Det er nesten 8 +grader der ute, det blåser, men det er stjerneklart. For ei novembernatt dere gikk glipp av ;-)

Takk for meg. God morgen til deg.

Du tror det ikke før du har sett det.

 

Onsdag den 16.november 2011.  Nesbyen kl. 11, ca -7c

Berit kunne ikke bli med på tur likevel, så Nalle og jeg fortsatte opp til Bøgaset.

PÅ TUR MED TUULI – Jiiih ha!!!

Mona og jeg ble laaangt bak opp de bratte bakkene til Kvasshøgda. Vi snakka bla. om 71'Nord, gode sko og det utrolig fine føret . . .

 

Nalle markerte seg som Storebror igår . . !

Tuuli er nemlig veldig flink til å vokte nista til mor, og da Nalle kom litt for nær sekken til Mona – måtte nista forsvares. Angrep er beste forsvar, og Nalle trakk seg fort unna bråkebøtta. Men litt seinere da Tuuli yppa seg igjen, mente Nalle at nok var nok! I rasende fart fikk han velta Tuuli på rygg, og der sto han snerrende over henne helt til ho var snill jente. Mona og jeg applauderte nesten det lille opptrinnet, og håpte at Tuuli hadde lært . . .

Øyeblikket etter var de venner igjen og sprang videre opp mot toppen.

Vakre lapphunder i kamuflasjefarger!

Vi koste oss med niste og varmt drikke da vi kom ned fra fjellet. Her var det helt vindstille og en deilig temperatur - MIDT I NOVEMBER!!!!

Takk til Mona og Tuuli for en deilig dag :-)

GLEDESRULL . . .

For i dag blei det tur med Berit og Kango!!!

9 kuldegrader nedi Nesbyen – her oppe - rundt 0, tipper jeg.

     Første stopp var Saupeset, og målet med turen ble minnesmerket for Flynedslaget i 1944. Det var ett britisk fly av denne type, som havarerte her.

Det ligger fortsatt flydeler rundt omkring i skogen. Ei minnetavle forteller historien, og det hvite trekorset med elleve jernnagler er et minnesmerke for de 11 omkomne.

"Syningen er stedet som 17.september 1944 ble skrevet inn i historien om den 2.verdenskrigen.  Denne mørke høstnatten kjempet et britisk Lancaster bombefly seg fram i lav høyde over Rukkedalen.  Det var på vei tilbake til basen i England etter å ha vært med på bombingen av det tyske slagskipet Tirpitz i Altafjorden, ute av kurs og med maskinskade.  Flyet styrtet inn mot den skogkledde åsryggen Syningen."  

Så rart å tenke på den dramatikken som utspant seg her for snart 70 år sida, når man står her og ser utover Rukkedalen idag.

Denne rundturen tok bare en times tid, og sola sto fortsatt høgt på himmelen. Vi måtte ta oss en bitteliten stopp ved Buvatn . . .

. . . før bilen blei parkert og vi gikk innover mot ett sted vi aldri hadde vært.

Det var så fint og gå her!

Og plutselig var vi framme ved Krafselien.

Idyllen ble brutt ett øyeblikk, da jeg skulle legge noe i sekken til Berit. Nalle ble sjalu og fløy på Kango, som svarte momentant . . . men heldigvis hadde begge gutta bånd på seg, og de ga seg like fort som de begynte.

 

Etter sammenstøtet, satte vi oss ned og åt nista, mens vi nøt både utsikt og tilværelse.

Det er ikke til å tro at vi er over halvveis i november, og det gjør så godt å tenke på at sola snart snur igjen!

 

. . . OG DEI SMÅ JULETREA STÅR ALLEREDE FERDIG PYNTA . . .

GOD HELG!

Når nettene blir lange...

 

Sjøl om kulda setter inn, var det på høy tid med kaninklipp søndag den 6.november. Det var nesten ei uke og tre måneder siden sist Anina fikk ordna sveisen!

Mens jeg satt og klipte henne, kom det stadig frampå ett par mus. De venta på klar bane – de ville så gjerne inn til Ullfemann og dele maten hans.. Men det var litt skummelt så lenge jeg satt der. Og jeg satt der lenge!

Hva skal jeg gjøre med musene... Kan ikke fordra verken bruk av gift eller musefeller, men noe må gjøres. Jeg vil ikke ha sjuke kaniner!

Første grep ble å flytte Ullf opp i "2 . etasje", da når kanskje ikke musene fram??? Det er iallefall lov å håpe...

Jeg har hatt mine kvaler den siste tida, og har vært på nippet til å slutte i dyrebutikken. Jeg fikk nemlig tilbud om en bedre betalt jobb på en kafeteria bare 5 minutters(!) kjøretur unna heimen...

Jeg tok med meg kamera en dag. Sjøl om kjøreturen til Gol blir lang og litt kjedelig i lengden (3,7 mil) er det nemlig mye fint å se etter vegen.

Etter å ha skrapt litt is på frontruta, starter ferden...Har ikke kjørt mange svinger, før Nyseternatten kommer til syne. Ser den ikke ganske fristende ut??  Jeg gikk opp dit forrige onsdag ;-)Så passeres Bromma. Her kunne altså arbeidsvegen min endt . . . Jeg har finni ut at det er veldig koselig å høre på radioen mens jeg kjører. Grei oppdatering om hva som skjer i verden, og avkobling på samme tid . . Så nærmer vi oss Nesbyen. Bringenatten var turmål sammen med Berit og Kango for ei stund siden, og jeg ser stadig "nye" steder som må oppleves.

Bare vent til svanene kommer hit, det er ett vakkert syn!

Veldig kjent motiv fra Nesbyen, løa utpå øya.

Avkjøring Nesbyen sentrum, Langedrag, Tunhovd - eller hytta til Hilde f.eks . . .

Vi kjører videre.

Plutselig er Svenkerud passert, og vi er i Engene i Gol . Oppi bratte lia der ett sted, skal Berit og jeg snart på tur, har jeg tenkt ;-)   

Lisbetnuten og Gol ligger langt der framme og bader i sol, enn så lenge . . .

 ALT FOR DYR AS :-)

Jobben er gjort, og igår kjøpte jeg med med enda to Humble bie til vesle-akvariet. De ser ut som små humler, og er greit selskap for kampfisken, kuhli-åler, panda corydoras, ei banjomalle og noen ancistruser OG en sjørøver ;-)

Kan nok ikke jobbe ett anna sted, jeg nei. . .

Men det er en innmari god følelse å ha fridag i vente! Da sitter jeg oppe til langt på natt ved rokken eller med strikketøyet, og nikoser meg! Bienna-garnet er nå tvinna og vaska, og tatt i bruk. Det blei ganske mjukt og godt å strikke av.

Idag våkna vi til sol – men vi var strømlause! Gud hjelpe seg når jeg ikke får kaffekoppen min med en gang . .

Nalle la seg ute i skyggen på den kvitrima bakken, bare haletippen fikk sol og varme. Han venter på vinteren, han. Pelsen begynner forresten å bli veldig tjukk og mørk og fin igjen.

Strømmen kom tilbake da jeg var ferdig med å fôre dyr ute og inne, og jeg fikk endelig min etterlengta kaffekopp. Så var vi klare for dagens utflukt.

SIGGESET.

Det var varmt og godt her oppe i sola. Dette er den beste tida på året, syns jeg. Ingen sau – ingen hoggorm – man kan gå ubekymra overalt!!!!

Nalle fikk springe laus, men han holdt seg inntil oss.

Min gode nabo var nemlig med på tur, og ho hadde sjokoladekjeks i sekken.

Takk for en deilig dag !

Imorgo venter tannlegen . . . men jeg overlever vel det, og!