mandag 18. mai 2015

FRIHET

 

Det har jammen skjedd mye de siste fire dagene også. Theodor har ikke fått sommerklippen enda, slik som planen var – men han har i det minste fått noen justeringer her og der – og han fikk være ute “sammen med” Lille. Det var den dagen Gro Margit og co kom for å inpisere kyllingene.

P1050494

GroM var litt skeptisk for å komme ut og hilse på sin navnesøster, det kan vel hende ho syns ho hadde ett forklaringsproblem.

P1050478

Men de to slo seg til ro med at alle hønekyllinger egentlig er veldig eventyrlystne og at det er veldig lett å la seg rive med (naive som de er)  på den derre Himmelspretten…

P1050492

Hvor kyllingene har vært, er fortsatt en gåte for oss uinnvidde. Chickenham Palace er så og si bombesikkert, det kunne samtlige bekrefte.

P1050493

Da gjestene var reist, og alle hadde fått sitt – pakka jeg sekken og kjørte til Strøen Smilefjes

DSC_2185

Så la vi la ut på en liten rusletur på solsida Smilefjes

DSC_2188

Himmelen var så blå  SÅ  BLÅ !

DSC_2198

Det var ikke ett menneske å se.

DSC_2216

LIVSNYYYTERE, kalles disse to…

DSC_2197

Se som de smiler!

DSC_2229

Vi sto opp ganske tidlig dagen etter, til oss å være.

Frokosten ble inntatt utendørs, og jeg ble sittende ute med strikketøy og kaffekoppen, og lytte til fuglesang og fossedur, ganske lenge. Vi hadde det da ikke travelt!

DSC_2258

Gutta la seg ned for å sove litt til, de.

DSC_2262

Det kunne jeg også gjort hvis jeg ville, men jeg fylte opp sekken med godsaker - og tok dem med på en tur i stedet.

DSC_2260

Slafjell var målet, men jeg skjønte fort at det var ett uoppnåelig mål. Det lå ganske mye snø i skogen, men det var fullt mulig å gå sånn noenlunde tørrskodd i gamle scooterspor langs vegen.

DSC_2269

Opp til Slasetra kom vi Smilefjes

DSC_2271

Og etter å ha passert ei litt lumsk snøfonn, lå Slakollen foran oss som en åpenbaring Smilefjes

DSC_2276

YES – SÅ VAR VI HER IGJEN!

DSC_2285

Utsikten blei beundra i det lange og det breie. Nalle passa på at verken sitteplate eller niste blåste bort.

DSC_2297

Så fikk han gjøre det som lapphunder liker best av alt…

DSC_2340

Sitte i snøen og synge av hjertens lyst!

DSC_2342

Han var så fornøyd med seg selv etter den seansen Smilefjes

DSC_2356

Stolte, fine Nallemann – snart 9 år – det er ikke til å tro!

DSC_2362

Da han hadde fått på seg kobbelet igjen,

 DSC_2369

oppdaga vi at guttungen var igang med ett eller anna…

DSC_2364

Tassen –hva har du gjort???

DSC_2386

Takk og pris, det var “bare” ei lemen…og den var død som ei sild, sjøl om Tassen fikk den til å fly!

DSC_2390

Han hadde ikke glemt gamle kunster, den karen…

DSC_2384

Lemen fikk en verdig begravelse der oppe på Slakollen, på ett hemmelig sted.

DSC_2392

Så kan den ligge der til den blir plukka fram på Lundelandslagets neste samling Smilefjes som blunker

DSC_2394

Nalle og Tassen blei litt fortvila, da jeg “insisterte” på å gå stien ned igjen…

DSC_2398

..og vi måtte snu og ta den samme vegen som vi kom.

Ja, ja, utsikten er jo fin.

DSC_2402

Nede ved Dølahytta var det liv og røre, så jeg kom nedatt i grevens tid!

DSC_2404

Bjørka som blei felt heime på Bergheim, har kommet til sitt siste hvilested.

DSC_2408

Da veden var stabla opp, og jeg hadde fått i meg en lapskausboks – la vi ut på tur igjen…

DSC_2409

Nå var det fint å gå i stien nedover mot Suluvatn…

DSC_2420

– her som jeg nesten sleit livet av meg for noen uker siden…

DSC_2424

Fosseduren fra Høgfossen høres på lang avstand, og da kribler det litt i magen!

DSC_2427

Den er mektig og flott nå, og vi blei våte, enda vi sto i god avstand!

DSC_2432

Det er litt av noen krefter de har hatt å kjempe imot, eller skal jeg si MED – de som fløta tømmer nedover her. Det forsegjorte arbeidet deres er fremdeles godt synlig, store steinblokker og tømmerstokker danner ei “trygg” renne nedover elva…

DSC_2430

Vi snudde her ved Høgfossen, og fulgte stien oppatt.

DSC_2442

Det var blitt kveld, innen vi reiste fra Vassfaret for denne gang.

Dagen derpå, det var i går, det. Dvs lørdag!

Da var det regn og stusselig vær. Jeg brukte dagen til husarbeid og andre kjedelige ting, som skulle vært gjort for lenge siden. Utpå kveld klarna det plutselig opp…

DSC_2448

Jeg kjørte ned til Gulsvik i full fart.

Og så blei det tur sammen med Barbara til Stormyrdammen likevel!

DSC_2459

Stien er borte, men stedet har nesten en magisk tiltrekningskraft.

DSC_2453

Det var vått. Fuglene hadde nettopp våkna til liv igjen.

DSC_2460

Vi var liksom redde for å forstyrre hele naturen – men vi ville så gjerne se!

Blikkstille vann…

DSC_2463

Skogen var fortrylla.  Det var som en slags åpenbaring.

DSC_2464

Vi smilte da vi gikk ned igjen,

og takket for denne vesle fritimen som vi plutselig fikk mulighet til å “ta”

DSC_2468

Sørbygda ligger der som den alltid har gjort, og plutselig er Barbara her igjen.

DSC_2469

Trekkfugler kommer alltid tilbake Smilefjes

DSC_2470

 

 

17. MAI

DSC_2477

ER VI SÅ GLAD I

DSC_2501

Men Nalle vil IKKE være med på å gå i 17. mai tog med Tassen…

DSC_2482

Så - hva nå???

DSC_2491

Vel, jeg er i ferd med å bli forkjøla, så jeg tenkte det kunne være en god ide å få svetta ut noen bassilusker. Jeg putta flagga i sekken, og så fant vi oss en sti…

P1050499

Oppover bar det så svetten rant.

P1050502

Og vi så vel ikke hvor fint det var her, før vi var oppe ved Triggerpunktet!

P1050514

Jeg har vært her før, men da visste jeg ikke at det lå en skatt gjemt her oppe. Men denne gangen logga jeg en cache på Kongens Utsikt i Garnås Smilefjes som blunker

HIPP HURRA FOR NORGE OG 17. MAI

P1050521

Vi gikk samme vegen ned igjen, altså Postvegen.

De ville ikke vente lengre enn høgst nødvendig under denna steinen…

P1050531

Jammen var det bratt også Smilefjes som blunker

P1050533

Da vi omsider kom oss ned igjen, vel – det tok ikke så lang tid, kanskje tre kvarter hver veg? – da kjørte vi opp til Garnås Meteorittkrater, og begynte å følge en fin skogsti oppi der.

P1050538

Vi møtte ett par, men ellers så vi ikke snurten av andre romvesen...

P1050541

Det var ganske merkelig terreng her og der!

P1050539

Og det var da vi begynte å lese informasjonstavlene, at vi oppfatta at vi gikk feil veg… Som vanlig.

P1050542

Pila pekte også feil veg Forbauset smilefjes

P1050544

P1050543Det var kjekt å lese på tavlene, for ellers hadde vi slettes ikke ant at vi befant oss midt i krateret…

P1050550

Nalle LA seg ved hver post… Han syns ikke dette var særlig spennende.

P1050554

Vi fullførte hele runden og vel så det, men den cachen jeg var på utkikk etter – måtte jeg se langt etter. Det var ikke mobilforhold oppi her, så dermed var jeg ganske hjelpesløs. Men nå har jeg lagra den på telefonen, så neste gang er jeg forberedt.

Bare så dere vet det Smilefjes som blunker

Skulle ønske det var flere som begynte med geo-caching!

P1050508

Håper alle har hatt en fin 17. mai – og at alle får ei fin og vårlig uke!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar