onsdag 8. juli 2015

En liten gjest

 

Stripa var ute og leika med edderkopper og møll under stabburet her om dagen…

DSC_0710

Brått hørte jeg noen merkelige lyder, og iløpet av ett par sekunder – plukka jeg opp en fortumla liten fugleunge. Som plutselig forsto at den slettes ikke burde leike med katter –  akkurat såpass gammel var den.

Jeg kunne ikke se at den var skadd, så jeg satte den fra meg oppå trillebåra ett lite øyeblikk.

DSC_0637

Tassen kom hoppende og sprettende som han pleier…

DSC_0647

Han stoppa brått, løfta den ene labben - slik som lundehunder gjør når de er nysgjerrige og en tanke usikre.

DSC_0651

“Bare se, men ikke røre, Tassen!”

DSC_0656

Så begynte en underlig sang…

DSC_0654

 

DSC_0657

 

DSC_0661

 

DSC_0665

 

DSC_0674

 

DSC_0676

 

DSC_0677

 

“…vil du høre mer???”

DSC_0678

 

DSC_0679

 

DSC_0682

 

DSC_0684

 

Tassen takker ydmykt for den velfortjente applausen…

DSC_0687

 

Baktanker???

DSC_0690

Neida.

Jeg plasserte den lille kjøttmeisen i skyggen og ga den noen vanndråper. Så fløy den avsted.

DSC_0700

Takk for besøket, lille venn Smilefjes

5 kommentarer:

  1. En helt fantastisk bildeserie! Lurer på om den lille pippipen var fascinert av Tassens sang og dans, om den var lamslått og prøvde å gjøre seg usynlig, eller om den rett og slett ikke visste at den burde prøve å komme seg unna.

    SvarSlett
  2. haha, kjempemorsomt å se :) Kanskje ikke så moro for kjøttmeisen, men...

    SvarSlett
  3. Ikke godt å si hva som rørte seg i fugleungens hode der den satt. Den skreik klokelig for livet da katta var i nærheten, men satt og fulgte med på Tassens show. Jeg velger å tro at den forsto, at Tassen ville gjøre det godt igjen ;-)

    SvarSlett
  4. Trots att det inte var rörliga bilder tycker jag mig kunna höra Lundesången. :)

    SvarSlett