lørdag 17. september 2016

Til himmels igjen :-)

Det var greit å ha en dag å komme seg på, etter turen med Hildes omreisende Lapphundskole.
Jeg kjente forkjølelsen komme snikende, sjøl om jeg prøvde å lure meg unna
...med en liten fjelltur.


Vi gikk fra Flatvollen, og strake vegen inn til Reinsjøen.


Ett fantastisk vær - endel vind, men varmt og godt i sola.


Istedet for å gå tilbake samme vegen som vi kom, valgte vi stien om Piken.


Og slik drøyde vi tida enda littegrann....


Da vi kom heim, var det Damenes aften


Tante Grom og Snøkvit begynner å bli svært så verdensvante
 ...på Bergli ;-)


Kyllingene har blitt STORE.

Det er minst to hanekyllinger, men ingen av dem har våga å yppe mot Malkhyl enda. Derfor skal de få leve ei stund til. De blir så fine, og det er spennende å se hvordan fargene utvikler seg.
Kanskje noen der ute som vil ha en hanekylling??
Jeg har forresten gitt bort de tre jærhønene. Dermed får hønekyllingene vokse opp i fred og fordragelighet hos familien sin i Chickenham Palace.

Apropos fred og fordragelighet...
Det var ett par firbeinte som ikke var helt veltilpass her om kvelden.


 Både Nalle og Tassen fikk seg en skikkelig dusj med shampo og alt.
Skrekkelig, du - så vått og ekkelt!!
Men det er røytetid på begge to, så det trengtes :P


Tirsdag var det jobbedag, som vanlig.
Onsdag slo forkjølelsen til igjen, og jeg gjorde ikke mer enn høyst nødvendig.
Jeg kunne ikke bli sjuk, spesielt ikke nå!
For torsdagen opprant med ett fantastisk sommervær, og Gry, Milli og Tjorven som hadde prikka inn toppformen - de var i knallslag.


Vakre Skogshødn skulle gjenerobre sin ære!
 

Vi blei litt etter skjema allerede på Bromma...
Det var 18 varme og vindstille da vi parkerte bilen, jeg trodde nesten jeg skulle gi opp i de første bakkene. De tre turkameratene våre hadde gått i forvegen
- men både motet og humøret steg betraktelig straks vi fikk øye på dem!


Ulltrøyene og jakkene blei liggende i sekken, og vi rusla oppover jamnt og trutt. Det var sju år siden sist vi gikk her.
Den turen har stått som ett mareritt i Grys minne, og i årevis lovde ho seg sjøl "ALDRI MER".

For sju år siden, var vi stor-røykere begge to, dessuten visste ikke Gry den gang, at ho hadde leddgikt.


Joda, steinrøysa var lang og bratt i år også...


 - men Gry gikk med ett stort smil om munnen - hele forbaska turen opp!


KJÆRE, KJÆRE GRY,
 JEG KAN IKKE FÅ SAGT HVOR STOLT JEG ER AV DEG :-)


Dette var virkelig en topptur.


Lundehunden viste imponerende klatre-egenskaper og pågangsmot. Lapphundene blei slitne, men jammen må jeg si de overbeviste, de også. Både Milli og Nalle var med hit for sju år siden - og formen var like god i år som dengang.


Vi hadde ei lang og god pause der på toppen. Hundene fikk hver sin lunsj-pakke. Baguettene hadde vi spist opp før vi kom til topps, men alt har sin tid - og nå sto vaflene for tur.
Så nær himmelen hadde vi aldri vært sammen.


Steinete, værhardt og karrig. 1728 moh. 
Der vokser disse små irrgrønne tustene. Jeg vet ikke hva de heter, men de fungerer sikkert som rypemat..?

Nedstigningen var småskummel, men Gry bare smilte og lo da også.
Milli og Tjorven gikk trofast hakk i hæl.


"Stien" er dekket av småstein som glir oppå større stein, så det er viktig å se hvor man setter beina. 


Utsikten kan bare nytes om man stopper opp noen minutter.


 Jeg tok noen små avstikkere og plukka med meg ett par cacher på turen...

(ikke lett for ev. mugglere å se meg oppi steinura der!)

Det var en annen god ting ved denne dagen - vi slapp å gå i kø!
Vi så vel bare ett titalls personer, og gleden over å ikke møte flere, var helt sikkert gjensidig.


Jeg tror dette må ha vært årets fineste tur, jeg ! 


 Det gjorde godt for noen småsåre poter, å kjøle seg i iskaldt fjellvatn.


Og det gjorde vel godt for oss tobeinte også, å tilslutt sette seg inn i bilen etter å ha vært på beina i omlag sju timer.

Denne turen er slettes ikke så ille som det kanskje kan høres, den kan fint gåes av barn - men man må være forberedt på å gå ett steg fram og to tilbake i de bratteste kneikene. Det er en stigning på ca 833 m og ca 9 km tur/retur.

Skogshødn er det fineste fjellet jeg veit om, og denne turen er en av de fineste jeg noensinne har gått.
Tusen takk for følget, Gry, Milli, Tjorven, Nalle og Tassen


En arbeidsdag igjen...og så er det ferie!

Det er Fårefestival i Gol forrresten - og mye som skjer.
BRUK DAGEN og GOD HELG!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar