søndag 9. juli 2017

Veikulnatten mm....


På torsdag var jeg ferdig på jobb kl 16, dermed hadde vi tid til en liten tur midt i uka igjen.
Veikulnatten ser ikke så imponerende ut, men utsikten derfra skulle være veldig fin.
 

Golingene har vært minst like flinke som nesningene til å tydde og merke gamle stier...
Å traske oppover skogsbilvei i over 5 km, uten å se stort anna enn hogstfelt og skog,
det var ganske kjedelig.
Innimellom kunne vi skimte toppen med varden, det var igrunn det eneste lyspunkt i varmen. 
Jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på...

 

De siste 100 metrene, besto av steinrøys og fjell,
men jeg må virkelig si at utsikten var verdt slitet!

 

Veikulnatten 1037 moh


Tassen fant seg noe hundemat.som noen hadde lagt igjen, og åt det med stor lyst. Nalle fikk medbrakt.
Det blåste såpass på toppen, at matpausa blei ikke lengre enn høgst nødvendig.
Vi gikk ned fra toppen densamme vegen som vi kom, men deretter fulgte vi skilta i motsatt retning.
 
Stien førte oss fram til Veikulstølan.
Spennende!
 

 Stølsbuene koste seg i sommersol og blomsterprakten var overveldende. Nesten uframkommelig!

 

To fine setervoller på rad, men  ingen av dem så ut til å ha vært i bruk på 100 år...

 

Nalle prøvde å kikke inn gjennom småruta glas...
 
 

mens Tassen stelte seg opp på en høvelig stein, som vanlig 

 

To vandrere kom ruslende, vi hadde allerede hatt en prat med dem på toppen. Jeg valgte å gå den korteste varianten herfra, nemlig stien ned til Grangard.
Må jammen si jeg var imponert av dama på 75 år, som fikk vilja si og valgte stien til Trollset!

 

Så vi gikk tilbake over de blomstrende setervollene.

 
Lilla blodstorkenebb og smørgul smørblomst. Og forglemmegei.
I skjønn harmoni.
 

 Så begynte vi på tilbaketuren .

 

Stien gikk bratt nedover, nesten snorrett.

 
Hva er det med golinger og stier???
Det var akkurat som opp til Dugurdsnatten - rett fram, knapt uten en eneste sving, eller flate.. 
Det tar på knærne til en stakkar å gå nedover i så bratte bakker kilometer etter kilometer!
Denne stien var ikke like lett å finne alle steder. Nederst var den nesten gjengrodd med løvvekster og andre buskevekster.
Men vi kom nedatt, og jeg var storfornøyd med turen.
 Moro å ha vært oppå denna toppen også, og så har jeg Trollset tilgode. Vi må gå opp der en vakker dag også!


 

Da vi kom heim, rakk jeg såvidt å servere gutta kveldsmat - før de fikk damebesøk...

 

Nabojenta Luna på 3,5 mnd, er litt større enn Tassen allerede. Ei hoppende glad husky-jente, som det var nesten umulig å få tatt bilde av. 
Denne frøkna er bygd for fart og spenning!
 
Vi hadde forresten fått hilse på Gabrielle tidligere på dagen. 
Verdens søteste lille dansk svenske gårdshund-jente  på bare 9uker - men som allerede er godt vandt med Lundehunder i sitt korte liv!
 

 Her heime skjer det store ting hver dag nå....
Den lille kaninunger har skikkelig næringsvett!
 

Ho/han vokser utrolig fort!

 

Som om ikke dette var nok...
Idag hørte jeg små pip under Ruske-Sara.
Noen kyllinger er allerede klekket, og straks klare for å møte verden!

 HA EN FIN SØNDAG, DET HAR JEG TENKT!
 

1 kommentar:

  1. Nok en fin tur med flott utsikt i hvert fall.
    Så moro å se. Det blir tydeligvis livlig på Bergheim denne sommeren også :)
    God søndag! :)

    SvarSlett