tirsdag 6. mars 2018

Vi går og går...og strikker littegrann

Jeg får vel ta ett lite sammendrag igjen, det har visst gått ei uke siden sist allerede.
 Vi har hatt frihelg, og sjøl om været ikke var på topp, blei det noen skiturer.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg liker så godt å gå på ski. 
De smørefrie skia mine er slitte, og festet er ikke lengre noe å skryte av. Det er slettes ikke ski-teknikken heller. Jeg stumper og går på bakglatte ski, og syns det er helt greit at de ikke glir for fort nedover heller. Tenker at jeg får ta slitet som trening, men det er ikke for å trimme jeg går og går heller.. 
Men den følelsen - når man en sjelden gang liksom svever bortover, den er ubetalelig. Det er nok den som får meg til å tråkke oppover lange bakker og stake nedover. 
Nå når det er såpass kaldt, knirker det fælt i både ski og staver, men jeg går med hodet hevet og ser meg omkring. Hele tida. 
Mens bikkjene stort sett går med snuta i bakken. Og de to gjør selvfølgelig sitt til at hver tur er fantastisk....


Jeg tok bare noen få bilder på lørdag.
Turen ble over mila, men siden været var så kjedelig, blei liksom turen litt «tam». Vi gikk gjennom skogen, og møtte ingen overraskelser.
Sola fikk aldri skikkelig tak, men skiløypene var kjempefine og godt merka.
Det er trivelig i Nes Østmark

Nå begynner jeg å bli ganske godt kjent oppå Langevassåsen.


Søndagsturen hadde sitt utgangspunkt på Reset. Det er heller ikke noe nytt.
Men denne gangen tok vi turen i nytt og spennende lende


Vi gikk over Godvatna, og forbi Huldrevatn.
(Kjenner du deg igjen, Tove? Vi var oppå Huldrenatten i høst, vi)


Sola kom ikke helt fram denne dagen heller, men fjellet lokket.


Vi tok av fra hovedløypa som gikk til Surtind. 
Det er mange løyper å velge i her oppe også!


Jeg hadde lyst til å prøve å gå til Slasetra, og deretter ned til Strøen.


Så vi fulgte scooterløypa innover mot Slafjell.


Det var masse spor etter rein, men vi møtte ikke en eneste en.
Tassen og jeg kunne nok ta oss fram overalt, men Nalle sank ned i snøen - så vi var avhengig av scooterspor.
Etterhvert forsto jeg at vi burde skifte retning, ellers ville vi komme altfor langt innover fjellet. Jeg visste at reinsgjeterne hadde kjørt til Slasetra, så det burde være mulig å finne og følge spora deres. 
Vi snudde da vi kom til Tinnsjøen.



Og så fant vi spor som gikk i riktig retning, rett mot Slakollen.


Nalle hadde sokkene sine på - de satt godt på og beskytta mot isklumper mellom potene.
Han skulle nok hatt på bakbeina også.


Vi gikk ikke opp på Slakollen. 
Nalle begynte å bli sliten, så vi tok oss mange stopp underveis.


Sakte men sikkert kom vi oss ned de siste km ned til Strøen.

Det siste og uunngåelige bildet ble tatt på Strøsdammen kl 16.33



Da slo mobilen seg av, og endomondoen stoppa opp akkurat på demningen.

Vi tok oss en kvil i Dølahytta. 
Aldri før har vel rett-i-koppen-grønnsakssuppe smakt så godt. Gutta delte en boks med hundemat før de tok seg en liten blund. 

Det er kjekt å ha en samboer i Vassfaret ☺️
Vi fant ham på hytta si, og han stilte velvillig opp som sjåfør.
Bilen min sto oppe ved Reset der vi hadde forlatt den, og den starta på første forsøk. 
Det var ikke kaldere enn som så.

Jeg fylte badekaret da vi kom heim, og jeg tror jeg lå der i over en time
Deretter var det vel noe på TV,  jeg husker faktisk ikke helt, men jeg blei ihvertfall sittende med håndarbeid til langt på natt.

I dag skulle vi la skia stå, det var forutbestemt. Jeg hadde mange andre planer, men ingenting som hasta.
Da jeg kom ut ifra badet, hadde Tassen tatt plassen min...
Han syns det er det beste sted i verden, og han koser seg så innmari når jeg legger dyna over ham.
Elskede lille Tass ❤️



Høner og kaniner fikk litt ekstra oppmerksomhet idag.
Stripa også, ho som hadde hatt 3 årsdag og greier!
Jeg skal på jobb i morgen, da må jeg kjøpe ei liten gave til henne. Ho trua med å flytte inn til Ingrid ellers...

 

Jeg blei ferdig med tommeltottene denne uka. 

To par bårevotter, strikka på to litt forskjellige måter - men med heimelaga garn av sau og angora.
De blei så lodne og gode!

Det var nesten så jeg ga opp mens jeg strikkea det første paret, for mønsteret virka helt merkelig -
men når de er ferdige sitter de som ett skudd! 
Dette er virkelig formstrikka votter, kjempemorsomme og raske og strikke, bare man følger oppskrifta til punkt og prikke.
Oppskrifta på Bårevotter kan kjøpes her


Jeg har strikka ett anna par også.
Jeg strikka votteparet i motsatt farge, men tror kanskje jeg skal strikke to votter til
Slik at det blir ett med kvit bunnfarge og ett med blå.... 
Disse blir til salgs 😉 -bårevottene også, når jeg tenker meg om.

Nå er jeg igang med påskevotter. Har tegna mønster nesten sjøl...




Og så blei jeg så påvirka av den spennende lukta av teen til Tove, 
at jeg har gått til innkjøp av flere typer urte-te og yogi-te.
Nå prøver jeg meg fram med nye og ukjente smaker. 

Ha ei fin uke!

2 kommentarer:

  1. Joda, når du sier det så kjenner jeg igjen toppen der det var så innmari bratt å komme opp.
    Så utrolig mange skiløyper på kryss og tvers overalt og scooterspor i tillegg. En drøm å gå på ski da :)
    Vi gikk en liten luftetur nedi skauen her og konklusjonen er at jeg bare må skjerpe meg og ta på Barfi sokkene hennes når vi skal ut på tur. De gjør turen hennes så mye bedre.
    Så fine vottene ble. Syns de med hvit bunn ble ekstra fine.

    Te har så mange smaker å velge mellom, men den lukter som regel mye mer enn den smaker.
    Ha ei fin uke :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er veldig overraska over at Nalle godtar sokkene, og nå forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke har brukt det før... Må jo være godt for ham også, å slippe de ekle isklumpene - for de kommmer uansett kort eller lang lappepels. Tassen slipper på mirakuløst vis unna! Kanskje fordi han har så små labber?
      Har skikkelig strikkedilla, jeg nå. Må innom Husfliden og kjøpe litt mer garn i morgen, trur eg 😉

      Har forstått at det er ett merkelig stort avvik mellom lukt og smak, men likevel blir det mange spennende smaker! Og så er det så koselig med en stor tekopp som lukter godt ☺️

      Slett