fredag 30. desember 2022

Klavadagan

Det var tirsdag og 3. juledag, midt i klavadagan, at Emma og jeg ville gå for å finne sola.


Det var sånn ca -10, så Tassen ville ikke være med. 
Men Tølle og Findus satte stor pris på at Lizzie og Zara blei med på tur istedet!


Uka mellom jul og nyttår blei tidligere kalt klavadagan her i Hallingdal. Det kom av at på denne tida, så måtte krøttera ha klave på seg, ellers kom åsgårdsreia og tok dei med seg. Skumle dager, altså.
Og rett som det er - kan en den dag i dag høre hug og leven oppi fjella på denne tida av året.


Da vi kom opp til bruene, fant vi de første solstrålene.
Det lå noen cm nysnø i de gamle traktorspora, og det var ikke spor å se etter noen andre.
Så vi tok sjansen på at hundene kunne springe fra seg, uten tanke på verken åsgårdsrei eller anna trafikk.


Det var tungt føre, det føltes nesten som å gå i sand, men oppover bar det, mens skravla gikk.
 Det var ett godt tegn, tross alt - det var vi blott enige om, Emma og jeg .


Jeg mente vi måtte prøve å få til ett gruppebilde av solskinnsbarna våre når vi nå var så heldige med sola


Det var selvfølgelig lettere sagt enn gjort 😅


Findussen ville ikke være med på noe oppstillingsbilde, sa'n.


Vi hadde pakka med oss niste for dagen. Da vi kom opp til Utsikten, var det ikke sol der
så vi sparte på nista og fortsatte videre oppover...


...til hundenes store glede 💓


Traktorspora ble borte etterhvert, og det blei enda tyngre å gå da vi nærma oss Finneset.
Men det var en sann fornøyelse å kjenne solstrålene i ryggen!


Labbeturen endte ved Triggerpunktet.
Da viste det seg at vi var på feil sted 😅
Sola var ikke med oss lengre, og det blåste surt.
Men utsikten var det ingenting å si på!


Hadde vi gått den andre veien, hadde vi kanskje nådd igjen sola.
Men vi ble enige om å gå tilbake og ned til Utsikten, der var det hvertfall lunt og godt-


Disse gærne golden-jentene tok stadig noen avstikkere.
Noen som ser Zara?


Lizzie hadde noen korte time-outer i snøen, men ellers var det full rulle hele tida.


Det er ca 4 km fra oss og opp til Triggerpunktet - hundene sprang tre ganger så langt, minst!


Det er over 400 høydemeter fra dalbunnen og opp, så hundene satte antagelig ny høyde-rekord også,
så mye som de sprang opp og ned!


Det var jo litt ergerlig å se sola skinne i skogen der oppe...
- men det kommer nok flere fine dager framover!


Vi tok oss pause ved Utsikten. Lizzie ble pakka inn i varmeposen sin, den som ho har brukt i redningshund-trening siden ho var liten. Det så ut til at ho likte seg godt oppi der.
Kanskje det er noe slikt jeg burde få tak i til Tassen.


Hundene fikk litt mat, og vi fikk i oss varmt drikke.
Det var så trivelig å være på tur sammen med Golden-gjengen igjen! Etter at Emma begynte å jobbe i skolen, har vi nesten aldri fri samtidig, slik som før. Nå var ho så heldig å ha hele to uker julefri! - mens jeg hadde to dager 😅


Dagen etter gikk vi tur på "landjorda".
Vegen mot Kolsrud var brøyta, og det hadde gått noen tømmerbiler de siste dagene. Ellers er denne veien stengt for biltrafikk. 


Etter vindværet ifjor, da skogen blåste ned - blei det veldig åpent og oversiktelig her. Så på tilbakevegen slapp jeg hundene, så de skulle få springe fra seg litt.


Jeg har en tendens til å prate med meg sjøl når jeg går slik og rusler, og aner fred og ingen fare...
men plutselig satte de igang med ett lurveleven uten like og storma og avgårde.
Noen trodde sikkert det var åsgårdsreia som kom!
Jeg blei letta da jeg så det var naboene, og naboene blei letta da de så det var Tølle og Findus.
Men vi fikk oss jaggu en støkk alle sammen 😨


Da vi nærma oss postkasse-stativet, syns jeg at jeg hørte julesang og knisling,
 og jammen satt ikke de fire smånissene ute i snøen og venta på oss.


De satt mistenkelig tett, de fire -  Ausehand og ho Sørine, søstera Lussia - og gode, gamle Skranteleggen...
Det kunne faktisk se ut til at romantikken blomstra på stabburstrammen, men hvor denne galskapen ender, er det vel ingen som veit.

Om vi ikke "prates" innen den tid;
  GODT NYTT ÅR, ALLE SAMMEN!

tirsdag 27. desember 2022

I denne søte juletid

Stripa skjønner seg ikke på jul.


Ho holder seg innadørs der det er varmt og godt, og mat å få. 
Det er ikke hver dag det ligger en rød duk på kjøkkenbordet, men hva så?


Etter ett bedre måltid bestående av Whiskas m. saus, finner ho som vanlig plassen sin på øverste hylle. Der er det oversiktelig, trygt og varmt - ett egnet sted å sove for prinsessen

Jeg bryr meg egentlig ikke stort om jul, jeg heller, men det gjorde seg med ett par fridager. Juletre har vi ikke hatt på mange år. Det har dukka opp noen nisser, men egentlig ser jeg flest spøkelser i jula.


Men jeg ville at mamma skulle hygge seg noen timer, så Bjørn henta henne tidlig på julaften. Middagen var ikke klar før 16, men vi koste oss mens vi venta, og så på Pippi Langstrømpe. 


Så ble det omsider ribbe, julepølse, medisterkake og surkål - som vanlig 
- og de firbeinte var like forventningsfulle som vanlig


Mamma spiste godt, men ho sparte litt til gullguttene.


Her er to av dem, den tredje gullgutten forsvant når jeg vifta med nisselua.
Men sølvguttene sang like klokkeklart og reint som alltid.


Utpå kveld skulle gavene deles ut.
Gutta fikk hvert sitt tyggebein, og det falt i smak


Da klokka nærma seg 19.30, ville mamma helst ta kvelden på sofaen. 
Jeg greide med nød og neppe å overtale henne til å bli med tilbake til Bygdaheimen, 
og snipp snapp snute - så var julekvelden ute.


1. juledag er en merkelig dag, tilogmed Kiwi er stengt den dagen.
Jeg sov meg gjennom dagen, kun avbrutt av restematspising og ett par lufteturer. 
Idag, 2. dag - var det "normal" arbeidsdag for meg igjen. 
Så var denne jula over nesten før den hadde begynt.


Julestemningen var større i dagene før den 24., den er som oftest det syns jeg.


Da julesnøen dalte, steg stemningen og lykkefølelsen noen hakk.


Sola skinte nesten på oss i Bergheim på årets mørkeste dag.


Da gjorde det ikke noe om det var litt kaldt.


Tassen og Stripa holdt seg hjemme disse dagene.


Vi greide å karre oss opp til Utsikten flere ganger før jul også 😊


Både Ausehand og Skranteleggen begynte å fable om å få seg ei nissedame til jul.


Men Skranteleggen er like unnselig som før, så jeg tror ikke han tør...


Dessuten er ikke Findus helt til å stole på enda. Han er ganske rampete, og han fyllte tross alt bare 11 mnd på julaften...


Musa derimot, ho veit visst å innrette seg i denne søte juletid.
😇

Ha ei fortsatt god jul!

torsdag 15. desember 2022

Det lager seg til

Julestri og julestri, fru Blom!
Jeg har hatt to fridager, og jeg har vel aldri gjort så lite av noe slag før 😅


Frokosten er dagens første høgdepunkt. Den inntas sammen med Stripa etter at Gutta Boys har spist - og tradisjon tro - med Nesbyen Skolekorps Julekalender. 
Det har ikke blitt noen gevinst enda, men jeg har i det minste støtta en god sak. Og det er jo viktig, spesielt sånn inntil jul.
Frokosten denne dagen besto forresten av Mikro-loff, en lavkarbo-loff som stekes i mikroen på 90 sek, varm, og med syltetøy på, det smaker deilig! Ellers har jeg fått dilla på både varm og kald byggryns-graut, men så har jeg jo bestandig vært ei graute-kjerring


Det var altså ho Sørine som hadde invitert søstera si hit til jul, og da var det ikke anna råd enn å sette i gang med juleforberedelsene. 
Jeg bestilte både hobbyleire og malingstuber fra Panduro til jul i fjor(!), men alt sammen har liggi urørt like fram til nå. Nå var det på tide å rydde bort garn og strikkepinner for ei stund, men sette seg til med å kna leire. Det var igrunn fort gjort å lage ett hode, det kjedelige var at leira trengte noen dagers tørk. 


Helga gikk med til bla. julebord med arbeidskollegaer, vedfyring - og strikking.
Jeg har bestilling på enda en Villmarksgenser til jul 😅


...en liten tur oppi bakka'n vart det heldigvis tid til også...


Tassen var ikke med, fordi han syns det var for kaldt.


I går (tirsdag), kunne jeg endelig begynne å "se etter liv"
Sakte, men sikkert vokste det fram ett likandes uttrykk 


Kroppen ble skapt av Kroppstråd, også det bestilt fra Panduro i fjor. Denne dama har som man skjønner, vært påtenkt lenge.


Nå begynte ho å mase etter klær før malingen var tørr!


Disse fridagene hadde jeg egentlig tenkt å bruke med mamma og på fjellet, men det viste seg at jeg hadde greid å punktere på vei til jobb mandag, og det oppdaga jeg først da jeg skulle heim om natta. Dekket var omtrent kjørt i filler, men takk og pris ville snille-Mette kjøre meg hjem. Dagen etter kom Bjørn hjem slik at vi fikk henta bilen, og idag fikk jeg nye vinterdekk. 
Regninga får jeg i morgen...
Jeg har ihvertfall hatt god tid til å pusle med mitt, disse to dagene. Det får være trøsten.
Og det har jo vært så kaldt, at jeg hadde neppe reist til fjells uansett.


Hønene er innestengt om dagen, de også. 
Det er ikke mange gradene inne hos dem nå, men de lider ingen nød. 


Kaninene hopper i høyet og koser seg under varmelampa. De lager seg senger av angoraull, og har det slettes ikke så værst, de heller tror jeg.


Tølle og Findus leiker og har det veldig kjekt sammen, både ute og inne. Tassen vil helst bare ligge og sove,  hvis jeg ikke finner på noe.


I kveld var det full fres på alle tre, da de øvde seg litt på gamle kunster😅


Stripa har bare korte turer ut - og innom kaninene, jeg forstår henne godt.
De søte, små puselabbene blir så fort kalde!
Det er koselig at ho vil være litt mer inne, sammen med oss


Stuebordet ser ut som en slagmark.
Men jeg har bare en fridag igjen før jul, så jeg prioriterer etter hva jeg syns er viktigst 😅
Vi koser oss, vi!
Mens vi venter på at kulda skal gi seg - og snøen lave ned.


Og Sørine og Lussia har sååå mye å prate om, så jeg kan bare ikke forstyrre...