Det var fremdeles påske forrige lørdag, det var til og med sjølveste påskeaften
Det var typisk aprilvær, og været var ikke like fint som dagen før.
Men vi fant en flik av blå himmel oppi fjellheimen i Myrland
På Minnestølen holder stiftelsen
Medvandrerne til i vinterferie og påske.
Hanne er den som holder styr på folk og dyr og vaffelrøre her oppe, og jeg hadde lyst til å se hvordan de hadde det
Småtassene kjøpte seg en vaffel på deling
Vesla var på tur akkurat da vi var der, men vi koste oss i solveggen med kaffe og nystekte vafler.
Som smakte himmelsk med brunost på!!!
Det var ikke mange skiturister å se denne påska, selv om en turgåer stakk innom nå og da.
Medvandrerne koste seg på Minnestølen hele påskeuka, men det ble neppe rekordomsetning på vaflene i år. Synd, for det er er viktig inntektskilde for denne fine gjengen
Vi satte oss ett nytt turmål til sommeren - Einsetnuten. Det skal være en fin tur med masse utsikt 😅
Det gleder jeg meg til, Hanne!
På heimvegen stoppa vi ved Dokken Fjellgård. Det er en plass jeg har vært nysgjerrig på hver gang vi har kjørt forbi tidligere.
Vollen var steinene og bratt som overalt i øvre del av Hallingdal.
Det var ett utrolig vakkert tun omringa av mange solsvidde bygninger.
Gården er åpen for turgåere hele året, men omvisning må avtales på forhånd med
Hallingdal Museum.
Flott beliggenhet og massevis av historie i og utafor veggene.
Vi møtte kirketjeneren, men slapp ikke inn for omvisning😉
Slik gikk no den dagen, en fin dag med mange inntrykk.
Søndag 1. påskedag var arbeidsdag for meg, men på 2. dag ble det avtalt tur med «gamlekaradn»
Vi møttes på Reset kl 10 som avtalt, men plan B ble iverksatt siden noen av oss trodde det var for mye snø i høgda mot Slakollen 😅
Så vi begynte turen nede ved Strøen, for så å "slite" oss oppover.
Den er bratt, den gamle traktorveien som fører opp til myra, men deretter flater det ut.
Vi ble enige om å ta til venstre.
Vi gikk rett bort til det sammenraste Kviturd-hiet.
 |
| Bilde fra Instagram |
Oddvar hadde ikke vært der på noen år, og kjente seg nok mest ikke igjen.
Nå var det nok bare Småtassene som kunne ha krøpet ned i hiet innunder maurtua
Tor Ola beundra kloremerkene i granstamma.
Så gikk vi tilbake til myra.
Neste turmål sa seg nesten sjøl, og vi gikk i lang rekke på den smale stien. .
Kviturdkollen
Yr bomma totalt på værvarslet for dagen, men vi koste oss likevel. Jeg angra nok på at jeg ikke hadde tatt på ullstillongsen, men vi hadde i det minste rikelig med proviant. 😅
Tor Ola skuer utover sitt rike
Det er mest som ett paradis,
men herfra skiltes våre veier…
Tor Ola og Oddvar valgte å ta «snarveien» ned den bratte steinura for spenningens skyld,
mens Bjørn og jeg valgte en tryggere vei.
Det lå en del snø der i høgda, og vått var det, så vi holdt farten oppe for å holde varmen.
Stien gikk stort sett greit å følge, og vi var fornøyde med turen da vi kom ned ved Godvass-setra.
En Vassfar-tur gjør alltid godt for kropp og sjel.
Det er ikke hver dag jeg er heimatt fra tur i 15-tida, så jeg følte jeg hadde hele dagen foran meg.
Været var lettere og lysere heime på Bergheim, og kaninene fikk komme ut og lufte seg i tur og orden.
Jeg fikk selskap av påskeharen til å potte om tomatplanter og litt av hvert
Ho er vel strengt tatt en slags angorakanin, men hadde fått seg ny påske-kjole for anledningen
Da kvelden kom og påska var slutt, lå alle sammen rett ut.
Påska 2025 ble ikke som alle andre påsker, men den vil gjemmes i minneboka som ett godt minne.
