Nesten som en sommerferie

Det er skikkelig luksus å våkne uthvilt, sette seg ut i morgensola med kaffekoppen, nyte fuglesang og rokkesurr, sammen med verdens beste gutter - visst er det det!

Men jeg ble ikke sittende så lenge som en skulle tro.

Småtassene var kjempeklare for en vassfartur.

Bratte bakker lå der og venta på oss.

 

En - to -

Å fy fader - det er bratt opp Rugg-stien, og jeg syns det var laaangt mellom postene…

…men på den tredje var vi oppe! 

Snø og masse blå himmel 

Ett langt og godt snøbad var akkurat hva vi hadde drømt om,

men jeg besinnet meg 😅 som vanlig

Dette er hva som åpenbarte seg ca 1000 moh.;

Storbekkseilen, Bruskerudfjellet, Manfjellet - ikke ei snøfille se i den retningen.

Men blå himmel var det som sagt mye av, og i den andre retningen lå Hestehøgda.

Dit hadde vi tenkt oss.

Men først ble det selvfølgelig en stopp ved minnestedet til Rugg.

Jeg tror det er mulig å lese hva som står, om man trykker på bildet?

Hvis ikke får du ta deg en tur opp Ruggstien sjøl. 

Gjesteboka vitner om godt besøk, det hadde vært både store og små, to og firbeinte der i løpet av påska.

Etter ei liten stund, fortsatte vi videre på blåmerka sti.

Utsikten er både skremmende, skjemmende -  og fantastisk flott! 

Stygge hogstflster ødelegger landskapsbildet, på begge sider av Aurdalsfjorden egentlig 

Det er pengene som rår uansett hvordan en vrir og vrenger på det, men her oppe på fjellet er det heldigvis mye annet å glede seg over. 

Geocacher blant annet!

Jeg tok av meg sekken, bant småtassene i stolpen og konsentrerte meg om å finne igjen cachen Tove la ut da vi var her i fjor høst.

Hestehøgda 1132moh. 

Så tok vi ett siste overblikk over Vassfaret, før jeg bestemte meg for å vende blikket motsatt veg 

og gå innover fjellet 

Nydelig. Det er ett ganske spesielt og karrig landskap her oppe!

Småtassene fikk frie tøyler i hver snøfonn  = livsglede 💙💙 

Snøen bar meg også! 

Etter en km omtrent, lå Langtjernkollen rett foran oss.

Der hadde jeg aldri vært før!

Tølle stilte seg verdensvant opp ved den vesle varden 😅 uten at jeg sa ett ord.

Da var ikke Findus sein om å gjøre det samme 😂 

Fjelltoppjakten ble registrert, vi var 1148 moh.

Vi ble enige om å sette oss ned her. Nå fortjente vi mat og drikke 

Findus tenkte han kunne forsyne seg sjøl. 

Han er akkurat like sleip som den godeste Tassen var 

De fikk niste de også, og etterpå åt de krekling fra i fjor. Det er visst veldig god dessert…

Det er ett lettgått terreng, og jeg vurderte å gå uttom flere fjelltopper, men det ble til at vi bare fulgte fjellsida tilbake mot stien.

Det ble en fin, liten runde ut av det 

Langtjernkollen «troner» bak i horisonten 😅 

Jeg hadde knapt lagt merke til den vesle toppen der før!

Været holdt seg hele dagen, og vi hadde god tid

Vi slo oss ned i lyngen da vi kom på Ruggstien igjen.

Det gikk flystriper på kryss og tvers der oppe i himmelen, en av dem holdt stø kurs rett på Langtjernkollen.

Det var ikke noe å bry seg om. Vi hadde ikke en eneste bekymring i hele verden egentlig, 

så vi tok oss like så godt en liten blund, alle tre ☺️

Østre Storbekken var ikke stor!

Tilslutt måtte vi vende snutene nedover igjen..

Det er virkelig bratt - men heldigvis ikke altfor langt.

Litt av en rugg, den typa der også - som ligger tett inntil stien uten å si ett ord.

Vi kom oss helskinna forbi, og trygt ned på vegen igjen. 

Jeg måtte ta en kjøretur innover dalen, siden jeg først var i denne enden av Vassfaret.

Bjørke.

 Jeg har virkelig sansen for den gamle boplassen. Den eneste av sitt slag 

Skrukkefyllhaugen er fin den og. Men ikke helt på samme måte…

Jeg kjørte helt ut til Nevlingen.

Så rusla vi utover helt til enden av svaberget, og drømte meg videre innover Vassfar-dalen…

Såååå fredelig.

Nevlingkollen. 

Det frister med en tur opp der igjen også!

Det var nesten godt gjort å få tatt ett bilde uten båt, de ligger temmelig tett her! 

Men det gjorde seg best for sjela å se bort fra dem 😅

Så brukte vi den timen det tar, å kjøre tilbake til Orrebu.

Som man reder, ligger man, 

og etter en matbit var det på tide å reise heim til kyllinger og resten av gjengen der heime.

Småtassene hadde ikke lyst til å reise!

Det hadde vært to fine dager i sus og dus, 

og jeg hadde flere fridager i vente. 

Jeg tenkte jeg burde ta fram Fønhus-bøkene og lese litt, når jeg hadde så god tid…