Vaid

Vaid er en gammel kulturplante som tilhører korsblomstfamilien. Planta er to-årig og kan bli opptil en meter høg. Planta trives best på solrik, kalkholdig og næringsrik jord. Det første året setter planten en tett rosett av blader, større og bredere enn bladene på stengelen. Neste år vil en ny rosett komme først og opp av den vokser stengelen med blomsterstandene.

Vaid hører ikke naturlig hjemme i Norge. Den sies å ha sitt opphav i Midt-Østen og Middelhavslandene, men det er klare funn etter bruk av vaid i vikingtiden, bla. en tøybit fra Osebergdronningens grav datert år 834 og en pose med vaidfrø som også ble funnet i Osebergskipet. Vaid kan ha blitt dyrket her i landet i vikingtid. 

Jeg klarte til slutt å å få tak i denne boka hos Lofotr Vikingmuseum - anbefales!

Vaid egner seg spesielt godt som farge for ullfiber

Vaiden jeg sådde i begynnelsen av juni, overlevde både kålorm og sau og vokste seg stor og fin, etter at vi fjerna noe av buskaset som skygga for sola. 

Vaiden liker seg best i sol, så jeg sådde noe i solveggen også for sikkerhetsskyld, men jeg tror ikke det gjorde stor forskjell denne sommeren med lite soldager. Det skal bli interessant å se hvordan det blir neste sommer - siden planta er to-årig 

Det er altså bare 1.års blader som kan brukes til farging. 

Så en dag bestemte jeg meg for at det fikk bære eller briste, og klipte dem ned enda så brutalt det føltes… 

Det ble ei full plastbøtte, mer enn jeg hadde forventa, men det var kanskje litt lite til å farge med?

Jeg hadde spunnet flere hesper av den fine lammeulla. Noen ble beisa med alun, enda jeg hadde lest at det ikke var nødvendig - men jeg var nysgjerrig på å se om det ville bli farge-forskjell. 

Vaiden ble ikke veid opp, men jeg stilte ellers godt forberedt - med oppskrift fra boka Garnmagi,

+ pH-papir, natriumhydrosulfitt og ny temperaturmåler fra Spinnestua 

Bladene ble klippet opp og lagt i kokende vann. 

Etter ca 40 min var farga lyserød 👍🏼og dermed kunne bladene siles fra

Nå kom Ph-stripsa kom til nytte, da salmiakk ble brukt for gjøre badet alkalisk. 

Det gikk helt etter oppskrifta, ph ca 10 og farga blei grønn

 

Rare greier, men etter å ha tilsatt luft ved å helle væska att og fram mellom to bøtter 30 ganger,

vart farga blågrønn

Fargebadet blei varma opp igjen til ca 55 c og så var det på tide å tilsette 5 g natriumhydrosulfitt… 

Da følte jeg at jeg gambla litt. 5 g uansett mengde vaid??

Det fikk stå sin prøve, og nok engang endra fargen seg og ble gulgrønn. Nå skulle væska stå helt i ro i omlag 30 minutter.

Jeg får alltid en liten klump i magen når garnet legges i heksegryta...

 Det ligger jo allerede noen timer arbeid bak 100 g heimelaga garn 😅

Det som skjedde, var rett og slett magi, og Bjørn ble tilkalt for å filme seansen!

Den kvite lammeulla ble forvandla til mørk himmelblå

De to hespene, den ene med og den andre uten beis, ble helt like.

Angoraen som hadde liggi i samme gryte, blei som forventa lysere blå. Angora tar alltid til seg mindre farge enn ull.

Siden det så ut som om det fremdeles var farge i suppa, la jeg oppi ei hespe med spæl/angora også. Da var det selvfølgelig mindre fargestoff igjen, men hespa tok til seg siste rest av blåfarge 💙

Jeg visste ikke hva godt jeg kunne gjør for de skamklipte restene i vaid-bedet, så jeg gjødsla godt med håndplukka kanin-bæsj. Om det var bæsjen eller himmelsk regn som gjorde susen, vites ikke.

Men vaiden vokste seg stor og fin igjen, og jeg bestemte meg for å utnytte bladene før frosten kom og ødela siste mulighet.

Jeg hadde ikke spunnet opp mere garn, men siden jeg har veldig mange gule hesper - ville jeg prøve å få ett grønt angoragarn istedet. GULT+BLÅTT=GRØNN, sant?

Jeg hadde bare ei halv bøtte med vaid denne gangen, men framgangsmåten var den samme. Det skulle knapt en liten kork med salmiakk til, før ph lå ca 9

Så var det å helle væska fram og tilbake minst 30 ganger, før jeg tilsatte litt mindre av natriumhydrosulfitten - ca 4 g

 '

Denne gangen hadde jeg ingen klump i magen da garnet ble lagt nedi gryta . 

Jeg er ikke så veldig glad i gult 😐

Garnet ble grønt, det! 

Kanskje ikke så vakkert, men det skal bli moro å strikke med garnet.

Jeg håpte det var nok fargestoff til ei lita hespe til, og det fikk samme blåfarge som himmelen den dagen!

Den avsilte vaiden var fremdeles ganske grønn og fin, og det kunne jo hende den hadde mer å by på..? Jeg hadde lest at vanlig fargesuppe med alunbeisa garn kunne gi rosa-farge, men det fikk jeg ikke til. Farga kan vel i beste fall kalles beige.

Dette er resultatet av mitt 1. år med vaid. 

Votter (#bedresammen-votter) og lue til Bjørn

Blått angoraskjerf (#sophiescarf) til meg 

 

Det ble grønnmelert angorahals (#chestnutcowl) til Gro Margit

Stripete votter til meg, av angora/gammelnorsk-mix

Ja, og så ble det ett grønt, lite SophieScarf til meg også 

Nå blomstrer Vaiden fra i fjor sommer, og nytt håp spirer og gror.

💙