lørdag 1. november 2025

Seinhøst på Raufjell



Jeg var så utrolig heldig på onsdag 😎


Hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle, visste bare at jeg måtte til fjells


Det var ett turmål som skilte seg ut, fordi jeg hadde prøvd å komme dit to ganger tidligere i høst, 
men noe hadde kommet i veien hver gang.  Vel, alle gode ting er tre! 


Vi gikk en rundtur til Raufjell for to år siden, nå bestemte jeg meg for å gå den samme turen 
- men motsatt vei


Det var veldig bratt…


Om ikke Utsikten tar pusten fra en, så…


Akkurat her tok jeg bilde for tre år siden 
Er det ikke gjenkjennelig, så sjekk bildet øverst på bloggen 😉


Vi måtte nyte utsikten litt herfra denne dagen også.


Etter å ha lada opp på en stein, spratt småtassene videre oppover med meg pesende etter


De har vært ute en vinterdag før, 

og min bekymring for at de skulle trå feil på isete partier, var selvfølgelig ubegrunnet…

De var førstemenn til topps som alltid, og sto der pent og pyntelig og venta på meg 

Varden er puslete, men her kan man virkelig snakke om utsikt! 


En ser hele Vassfaret herfra, fra helt øverst ved Kviturdkollen og Strøen, til nederst i Aurdalsfjorden -
og skodda som stiger opp fra Begnadalen og Hedalen


Reinmosen hadde beholdt ett lite snødryss , myrene var stivfrosne - ikke overalt vel og merke 


Det hendte jeg plumpa, men stort sett var det helt nydelig å gå, slik det ofte er på denne tida rett før snøen legger seg


Det skulle vise seg at værmeldinga slo til, og snøen la seg til kvelds!


Jeg hadde ikke tenkt å ta sååå mange bilder, men det var så fint


Vi hadde «langt» igjen å gå før vi var på sjølve Kraknatten


Jeg rusla langsomt, men Småtassene sprang fritt og vidt omkring i pur lykke


Det var is på alle småputtene


Findus var egentlig tørst, tror jeg - og han ble litt rådvill da han skulle smake på vannet


Han prøvde forsiktig fra en annen kant, men innså at det var tryggest å ikke utfordre skjebnen her


Målet var Kraknatten


Fjelltoppjakt og dokumentasjon ✅


Og denne fantastiske utsikten igjen 😍


Vassfarplassen 


De tror at jeg har lomma full, alltid 😂


Vi gikk en liten runde der oppe, før vi svingte oss ned mot stien og fant ett lunere terreng 


Pause! 
Jeg satt og så hvordan tåka trakk seg tilbake på Sørbølfjell. Det gikk overraskende fort, egentlig,


Findus fulgte også med - på ett eller anna 


Det er ikke ofte jeg fryser på hendene, men jeg måtte faktisk finne fram vottene, 
OG dele nista med bestevennene mine selvfølgelig 🥰


Da jeg begynte å fryse på beina, var det ingen kjære mor lengre, det var bare å komme seg avgårde. 
Gå litt fortere, som Lillian ville sagt.


Jaggu er det bratt på denne kanten av Raufjell også…


Det er kanskje den mest brukte stien, men jeg møtte ingen på min vei


Ei maurtue har fått vokse seg stor og fin like inntil stien. Så bra at den fikk stå i fred, det er litt av ett byggverk. 

Findus liker visst å leve litt farlig 😅 Det gikk bra denne gangen også.

Vi tok en liten avstikker bort til Damtjern. Sola hadde gått ned, men den skinte på Nevlingkollen, som stakk såvidt opp bak den svarte skogen.

Vi er nok ikke alene om å bruke denne plassen. Noen tar seg sikkert en dukkert også, men det frista ikke oss


Jeg blir alltid døgnvill den første tida etter at klokka er stilt om, og jeg syns det blir like vanskelig å beregne dagslyset hver gang. Fotolyset begynte allerede å bli dårlig, og klokka var ikke 15 engang!


Slik skal ett Landskapsvern-område se ut 😍


Uberørt og trolsk 


Det er ikke så rart tida går for fort når det er så mye å ta bilde av, av stort og smått…

Istapper 

Iskrystaller på stien, som klirrer for hvert steg

Mystiske, små stubber…


Tilslutt satte jeg guttaboys i kobbel igjen, og da gikk de så fint side om side.
 Vi møtte ett par som var ute og leita etter hunden sin. Småtassene hadde nok vært på sporet av henne i begynnelsen av turen, men etter det hadde vi ikke sett eller hørt noe. Håper så inderlig ho dukka opp tilslutt!


Mamma var blid som ei sol da vi stakk innom 


Kaffe og kake smaker alltid godt etter en fjelltur 


Da det ikke var mer kake å få - 


- tok de seg en blund. Da sa mamma at hundemagene var gode og runde, og akkurat passe. 
Ho mente de hadde god plass til ostepop også 😅


Det var det for denne gang - god helg!

4 kommentarer:

  1. Så mange fine bilder og en fantastisk utsikt. Alle vanna ligger så fint på rekke og rad (bilde 8 ovenfra) Ikke rart det heter Vassfaret.
    Ja det er ulempen med overgangen til vintertid, mørket kommer så tidlig at det er nesten skummelt å dra ut på litt lengre turer.

    SvarSlett
    Svar
    1. En må nesten ha med hodelampe for sikkerhets skyld framove4 nå. Du har vel Raufjell tilgode, du?

      Slett
  2. Hvor høye er disse toppene dere var på? Med tanke på den fabelaktige utsikten, ser det ut som dere er høyere enn omgivelsene rundt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kraknatten er 1047 moh tror jeg, ikke så høgt - men den ligger jo forholdsvis ensomt til, og dermed blir utsikten god. Det er fra denne toppen man ser mest av Vassfaret i en sleng f.eks

      Slett