Vassfar-tur.

Vi tok av skogsvegen ved Veneli, og satte kursen nedover mot Vassfaret.. Nalle var ikke helt fornøyd med valget mitt. Han stoppa stadig, kikka seg rundt og såg deretter mismodig opp på meg. Det var ikke til å unngå at jeg tenkte litt på bamsefar da. Men jeg ‘jaga’ ham nedover mens jeg nynna og sang litt…  Dessuten er store fine maurtuer, er ett godt tegn. Ingen sulten bjørn på denne stien!

 Nevlingen.

Vassfarplassen ses som en grønn liten flekk til høgre på bildet. En gang i tida vokta’n Gudbrand over detta vatnet, og skaut etter den som prøvde fiskelykken her.

Vi gikk over demningen, og kom på Hedals-sida. Her var det biler og folk å se. Jeg ble litt skuffa, og gikk fort videre. Forventer liksom fred og ensomhet i Vassfaret, men dessverre er det åpen veg like inn hit fra Hedalen.

Her ble ho født, og her budde den legendariske Berte Skrukkefyllhaugen… Stedet er merka av på kartet, men ingen skilt sier hva slags sted dette er. Men noen barnehender hadde laga en fin liten dekorasjon og lagt her.

Skrukkefyllhaugen.  

I Skrukkefylla var det mye fisk (som navnet sier)!  Om det fortsatt er fisk her, det aner jeg ikke… Men usigelig vakkert iallefall!

Fra Greineløken gikk vi Berte-stien opp Styggedalen.. Styggedalen er fin,den. Men utsikten til Vassfaret blir fort borte. Her er minnesmerke fra krigens dager da det var flyslipp her.

Etter 3 – 4 km er vi oppe på Veneli igjen. Her lå det engang fem Hilde-setre.

Denna bua er litt snodig, men den har verdens trivligste og mest gjestfrie utedass! Det henger ett vakkert håndskrevet dikt på veggen, der trengende oppfordres til å sitte og nyte guds fred.

Så gikk vi opp til Bjødnahaugen for å eta opp nista vår, og få ett siste glimt av Vassfar-fjell for denne gang…

Hjemme igjen… Zzzzzzzz Takk for følge på turen!

Blod og svette… og smiiil :o)

Først og fremst en takk til alle for koselige kommentarer! Jeg setter stor pris på det, sjøl om jeg har vært veldig sløv til å kommentere i det siste.

Etter mye jobbing i finværet, såg jeg fram til ett par fridager. Ble derfor passelig sur da jeg våkna opp til regnvær på tirsdag. Humøret ble ikke så mye bedre utover dag, men det hjalp betraktelig å få gått en liten kveldstur med Kango og Berit, etter at Kango hadde gått blodspor.

Onsdag våkna jeg av to sms fra fire turglade venninner, Mona og Tuuli, Monica og Wilma. Det var bare å pakke sekken i full fart :o))) Det blåste hardt oppå toppen av Trommenatten denne dagen!Vi fant oss en lunere kvileplass. Kaffe og niste og masse sjokolade..Mmmm.

OG MASSE KOS MED GLADE HUNDER… 

Torsdag gikk vi snusetur i Nesbyen, Nalle og Kango koser seg virkelig da. Ellers har det vært jobbing, både på Kreativ og i dyrebutikken.

Selvfølgelig var det knallfint vær på jobbedagene mine!! 

Idag søndag – måtte det bli fjelltur på oss igjen, selv om været var så som så. Turen begynte bra, vi møtte ei lita dverg-schnauser jente som het Ginny. Ho blei så forelska i Nalle, og kunne gjerne blitt med oss til topps, tror jeg ;o) Vardefjell, 1182 m.o.h, ikke høgt, men det ligger enslig til og det er flott utsikt derfra! Det ble en koselig rundtur gjennom flere seterlag.

Her er Valdreslia.. Den gamle setervegen er kjørbar, men den glir umerkelig fint inn i landskapet. Utsikt ned mot Strøen som ligger øverst i Vassfaret. Her omkring har bamsen luska i det siste, og lagt igjen flere halvspiste sauer…  Verken sauebjøller eller ku-lokk å høre her lengre… Storeli Og her er vi tilbake ved start på Buvass-stølan..

Så bar det mot bygda for å treffe Arne. Han hadde vært så snill å legge blodspor for oss. Nalle var nok litt sliten, men ble ett pipedyr da han fikk på seg lina – han var skikkelig klar for sporing! Arne luska bak oss uten å si ett ord. Yes! Det gikk så bra. Han markerte skikkelig på sårleie, kryssa grusveg og mestra opphold på 10 meter. Nalle er klar! Litt verre med meg…for jeg surrer det nesten til for stakkar’n innimellom.. Jeg MÅ stole på ham nå!!!

Berit og jeg er enige om at vi skal ta noen korte spor denne uka, deretter får vi bare hoppe i det og melde oss på. Så får det gå som det går.

Jobb imorgo, og jeg er klar – takket være en finfin dag i dag ;o)

Nyt sommerdagene!

TURister her og der

Jeg må visst lage ett lite blogginnlegg igjen, slik for min egen ordens skyld… Går det lengre tid imellom hver gang, går dagliglivets gleder så altfor lett i glemmeboka. Det har jo vært mest jobbing siden Kira var her. Takket være jobben har jeg blitt kjent med mange finske lapper (og en svensk – for all del!) Nå vet jeg om to i Hemsedal, selv om jeg ikke har møtt hundene personlig. Sarek i Ål har vi blitt kjent med og de blir med til Biri, så da får flere av dere hilse på ham. Jeg møtte Annemor fra avlsrådet, ho har hytte i dalen og ferierer ofte her, ho møter vi også igjen på Biri. Tuuli kommer selvsagt til Biri, men henne møter vi kanskje en av de neste dagen også..  Jeg er fortsatt ikke sikker på om jeg kommer til å stille Nalle, han røyter voldsomt nå…

Se hvem som dukka opp i butikken under den værste trafikken på Gol-dagan! Chicko med familie var ute på campingtur, men stakkars, de ante vel ikke hvilket kaos som herska i Gol disse dagene. Moro å hilse på dem uansett! Biri neste ;o)

Butikken vår hadde stand uti gata “sammen” med Royal Canin, Hallingdal hundeklubb og Redningshunder. Det ble arrangert en uhøytidlig agilitykonkurranse, Ask og Sjefa var selvsagt med. Sporty innsats og hederlig omtale,Gia!

Utpå dag dukka Frodo opp, Nalle og Toivos halvbror. Han hadde fått sommerklipp(!!!)

Søndag var det endelig fri :o)Vicky kom på uventa besøk. Nalle blir bare liggende på trappa, litt sånn kongelig, og tar imot nuss og beundrende blikk fra den vesle venninna si. Men brått spretter han opp. En kjent, men uventa motordur…

Og der kommer Milli! Ho er sinna og tverr. Trur nok ho har tatt Nalle på fersken. Vicky kommer seg heim i en fart, mens Nalle prøver å blidgjøre Milli etter alle kunstens regler… Bjørn bedyrer Nalles uskyld, og sier ho er nydelig både med og uten pels..

Så dra vi til fjells, og Milli får kjøla seg ned i svigerfars Djupetjern :o))) “Hva har du i sekken???”

“Er det virkelig ingen som har tenkt å dele nista si??? Svigermooor - hallooo!?!”  

Hu hei kor bles det vel friskt og lett – uppå fjellet :o) 

LYKKELIGE  LAPPER

De måtte dra videre til Tjøme så altfor fort. Plutselig var de borte. Nalle og jeg tok oss en liten blund, mens Bjørn tok seg en gjedde-fisketur i elva. Været ble bedre og bedre utover dag, og da det lei mot kveld, gikk vi en kveldstur i skogen. Det var den søndagen.

Etter jobb idag, ble det en stopp hos Berit og Kango. Berit hadde lagt ett blodspor som Nalle skulle prøve seg på. Det gikk sånn noenlunde greit. Jeg la ett til Kango nå i kveld, som de skal gå imorgo. Deretter tenker vi å snakke med Arne, og høre om han vil gi oss ett “test-spor” en dag, så får vi se om vi er noenlunde klare for prøva. Jg føler meg ikke sikker, men tror vel heller ikke vi får trent og blitt så mye bedre heller…

Nå ser jeg fram til to dager fri. Det blir nok en fjelltur eller to. Kanskje sammen med ett par ferierende lappis-damer ;o)

HA EI FIN UKE.

Lappejentas KIRA!

I september i fjor, fikk jeg e-post fra Torill, ei dame som hadde fulgt med på bloggen min ei stund. Ho likte selvfølgelig Nalle veldig godt ;) ..og hadde derfor noen spørsmål om lapphund. Jeg svarte så ærlig og godt jeg kunne, og hun ble garantert ikke mindre interessert i rasen av den grunn.

Nå for litt siden ble ho den lykkelige eier av Lappejentas Kira!

Verden er liten :o) 

De bor på Vestlandet, men ferierer akkurat nå i Hemsedal. Dermed benytta Nalle og jeg muligheten til å passe på den lille skjønnheten, mens eierne hennes tok seg en tur til Langedrag. Som jeg hadde gleda meg til dette! Det var ei tøff og uredd lita dame på 3,5 mnd vi fikk i hus! Ho tok fort styringa, og jeg fant ut at vi måtte finne på noe – biteleik var ikke så kult i lengden for Nallefar… Så vi gikk en tur for å besøke Vicky ;o)

Men, Vicky syns den søte lille valpen hadde fryktelig skarpe tenner, dessuten liker hun best å ha Nalle i fred. Etter ei lita stund, gikk vi videre. Da fant Kira en død frosk i vegen. Spennende! Men ho fikk faktisk ikke lov til verken å spise, eller til å rulle seg i den…

  Ho er jo så nydelig! Nalle ble med på leiken sånn innimellom, men jeg hadde forberedt meg og innkalt hjelpemannskap for litt avlastning utpå dag.. WILMA!   Kira ga henne ett lite nuss ved ankomst, og deretter hadde ho Wilma i sin hule “hånd”…

mor, far og “ramp”unge

Litt trening med Monica… og litt reins-eting…  Dagen gikk så fort. Kira hadde nesten ikke tid til å hilse på familien sin da de kom, men Nalle syns det var veldig koselig at det var ei jente på åtte år som hadde lyst til å klappe ham ømt og forsiktig.

Takk for nå, lille Kira! Det var en ære å bli kjent med deg. Avstanden er stor, men mor di har lovd å oppdatere bloggen din jevnt og trutt. Det skal bli spennende å se hvordan du vokser til! Du og familien er selvfølgelig velkommen tilbake når som helst.

 

Det var en fin fridag. Nå blir det full rulle i butikken fram til og med lørdag, for nå er det Gol-dagan. Og det skal visstnok være det STORE innen handelstanden på Gol, større enn julehandelen… Jeg tilstår at jeg gru-gleder meg til disse dagene.

Bjørn har lagt ut på ny fiskeferie, denne gang i Vassfaret sammen med en kompis. Jeg er iallefall strålende fornøyd med at han har denne hobbyen sommers-tid  ;o)

LEV VEL