25.mai 2011.
Dagen begynte med blodspor før frokost.
"Vi" surra det til litt oppi skogen, men kom i mål på rett vis, og belønningen; ei hel kjøttpølse – gikk ned på høykant.
Stort bedre start på dagen kunne det vel ikke bli? Bortsett fra bursdagspresanger,da..
Så spennende - å rive opp papiret, og springe avgårde med udyret...en pipende bever
Så hørtes det en kjent motordur, og jammen, der kom Berit - og Kango!
Kango fikk gå Nalles blodspor, og det gikk som det måtte gå...litt surr der vi hadde surra MEN Kango fullførte på exellente vis, og han skulle gjerne gått enda lengre.
Berit syntes sporet var langt. Jeg tror ikke det var det, og vi blei enige om at det føles slik når man går i "blinde", og bare må stole på hundene.
Deretter gikk vi en liten snuserunde i Bergheimkroken.
Men bursdagen var enda ikke over.
Og på nytt hørtes en kjent bildur, og ut av bilen spratt den godeste WILMA!!!
Da de hadde spist opp gava, skulle Wilma prøve å gå blodspor for første gang. Fy flate så imponert jeg ble! Ho syns blodet var veldig spennende, og gikk grundig til verks og rett på sporet. Ho tok det lett som ingenting. Dette MÅ de gjøre mere!!!
Så skulle Nalle og Wilma få slappe av med hvert sitt griseøre, tenkte jeg...
..men plutselig rappa rampe-Nalle begge ørene rett foran nesa på Wilma!
Så satt han der på ert, med begge ørene i kjeften
og Wilma visste ikke helt hva ho skulle gjøre!?
Men Nalle er en grei gutt, egentlig...
..og Wilma fikk øret sitt tilbake.
Da Wilma dro, var det ikke mye futt igjen i gutten. Og uten særlig protester la han seg innomhus, mens kaninene fikk være ute. Dvs, Anina og Angolina var i det store uteburet, og Kelvin var i nettingburet, mens Ullf fikk hoppe omkring i selen sin..
Ullf og Anina pønsker nok på ett eller anna.. Ho sto der lengselsfull og venta, og Ullf måtte stadig bortom og nusse på henne..
Jaggu, tenkte nok han Ullf; detta vart ein fin dag!
Til kvelds fikk Nalle en stooor og smakfull tannbørste, men neimen om han orka mer.
Tusen takk, Nalle – for hver dag du gir meg!