I de dage.

Hverdagen begynner smått om senn å normalisere seg etter den traumatiske helgen. Jeg hadde travle dager på jobb fredag og lørdag, men hele søndagen ble jeg sittende sjokkert og nærmest apatisk foran tv-skjermen, og høre om alt det grusomme som èn ondskapsfull, liten mann hadde forårsaka. I går kveld var jeg på en enkel minnemarkering i Flå kirke. Ble nesten litt stolt av vesle Flå Kommune som med sine knappe 1000 innbyggere, samla så mange av bygdas folk på kort varsel. Dette har gjort noe med oss alle. Jeg er stolt av lille Norge.

Dagen før den lange fredagen, hadde vi en fantastisk fin tur til Den magiske dalen. Turen kom litt i skyggen etter det fæle som skjedde dagen derpå, enda vi trodde der vi gikk, at vi opplevde Norge på sitt beste... Høge fjell og fine fosser, støler med det grønneste grass og beitende sau og krøtter...

(små-skumle krøtter - best å stikke...)

Den magiske dalen finner man på Løkjistølan ved Skogshorn, den skal ligge sånn ca innom og bak fossen der ett sted...i allefall sa Gry det engang. Så det var en spennende oppdagelsesferd vi la ut på, må vite!

Tjorven har blitt stor jente! Det var forresten bare henne som turte å bjeffe på kuene ;o) 

Men Nalle liker fortsatt Milli aller, aller best... Han skulle nok ønske det var bare de to på tur...

Det beita brune og svarte villsauer nedi dalen. Ihvertfall som jeg kunne se. Men jeg har en følelse av at Gry så mye, mye mer enn meg...

Gry og Milli i en privat samtale, mens Tjorven undersøker noe ho aldri har smakt før...Kvikk-lunsj!

Trygt nede igjen – se så fornøyde de er – hva har de sett?!?

Gry mener bestemt at Skogshorn ligner på en trolldoms-skole?!?

 rømmegraut – gjett hvem som veit å kose seg  :o)

Tusen takk for turen Gry, Milli og Tjorven. Den hadde ikke vært det samme uten dere, det er sikkert!

Nå er Tussi her hos oss. Far og datter stortrives sammen, og de ser ut til å ha den samme humoren, noe Banjo-mamma påpekte ;o)  Vi var på en fin tur i dag, og imorgen blir det en ny fjelltur. Da må jeg huske solkrem!

Mitt lille land.

"Om èn mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise."

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet...

. . . sol – bare sol.

Her er Nalle og Ask på veg heim fra jobb. Nalle må ta plass bak i buret sitt, mens huskyen Ask får sitte på gulvet ved framsetet. Det går så bra. De to hannhundene lar bare være å se på hverandre...

Deretter fulgte to fridager, og jammen var vi heldige med været – og gjett om vi var flinke til å utnytte det! Onsdagen sendte jeg ei melding til Berit og spurte om ho hadde tid og lyst på en fjelltur - Berit har bestandig lyst og tar seg nesten alltid tid til det ho har lyst til. Ho er den mest fornuftige, den gladeste og den sprekeste pensjonisten jeg veit om!

Vi møtte sau både her og der. "Overse-hverandre-taktikken"  fungerte da også.

Da vi møtte ei søye med tre lam, var det vi som måtte gå til sides, sauene fulgte stien rett fram...

Kango hadde vært på fjelltur med'n far tidligere på dagen, så nå tok han seg faktisk tid til å sitte ned litt og nyte utsikten over Øyvatn. Det er fint her i Nesningsfjella!

Torsdagen ble været enda bedre. Da lånte vi med oss Wilma, og kjørte inn mot Imlan.

Jeg har alltid ett lite håp om å se rein når jeg går her. Denne ble zooma inn på lang avstand.

Wilma kjente dunsten av rein,  lenge før vi møtte den. Det var kjekt med litt drahjelp opp de bratte bakkene.

Plutselig sto den der - nysgjerrig på hva slags bråkebikkjer dette kunne være..?

Han vimsa rundt oss ei stund, før Nalle og Wilma anså jobben som utført... 

"Hehe, han vart skræmt, ja!"

Jommen sa jeg smør, talentløse gjeterhunder og andre forbannelser...grrr

Vi nådde omsider Hallingnatten, og tok oss ei god pause der oppe på 1314 moh.

Hadde lyst til å ta ett bilde av lappene på toppen, men det var ei umulig oppgave det også..

Men ved hjelp av selvutløser'n, fikk jeg samla 'troppene' ett øyeblikk :-)

Heimturen gikk i ett bedagelig tempo. Stiene var forbausende tørre og fine etter alt regnværet. 

Øyvatn heter dette vatnet også. Navnet kommer vel av "aude vatn = tomt vatn",  og det er ett vanlig navn.  Nå er det fisk her, og hvem vet – det har det kanskje alltid vært?  Navnet skjemmer ingen.

Den siste snøfonna klamra seg fast ovafor Nordre Rantetjern. Lurte på om vi skulle gå bortom den, men vi fortsatte heimover..

Nesten nede ved Buvatn og utgangspunktet vårt for denne gang, Buvassli.

Idag, søndag, øser regnet ned, og det frister slettes ikke å gå ut. Er desto mer glad for at jeg brukte fridagene så godt. Når jeg ser tilbake i bloggen, så har jeg da kommi meg ut på mange fine turer i sommer, men det er så altfor lett å glemme de fine dagene på en dag som denne.

Da går jeg tilbake til rokken :-)

Hilsen Nøve.

Go'e lappedager

 

SNUSETUR torsdag den 7.7

I "første omgang" gikk Kazy, Tuuli og Nalle den romantiske runde i utkanten av Nesbyen.. Været ble bedre og bedre, og etterhvert overtok collie-valpen Zorro for Kazy, og så fortsatte vi å snuse i halvannen time til. Vi greide altså å gå omkring i Nes i hele tre timer!!!

Ikke mindre romantisk her da, i Gudes fotspor langs Rukkedøla!  

Fredag møttes Mona og jeg på formiddagen – klare for Blåfjell-topptur :-)

Sett vakrere søskenpar noen gang??? Tuuli er forresten på utkikk etter en brun og kjekk kar...noen som vet om en passende fyr?

De kan sette seg ned sånn plutselig for å beundre utsikten.....og like brått kan de legge seg og rulle og prate. Raringer. 

Bittelitt slitne begge to, men noen må jo passe på søstera si..

Søndag ble den STORE, STORE LAPPEDAGEN da to lappefrøkener fra Sørumsand kom på besøk til Nallemann!!!

LAPPER PÅ – UNDER - OG RUNDT BORDET. . . tenk om noen kunne "søle" littegrann...

  Marianne fullfører nok lydighetsinstruktør-utdanningen sin med glans . . . legg merke til dattera!   

Plutselig var det enda en lapp – enda en Wilma - på plass innom gjerdet!!

Så her står de; Wilma, Molly, Nalle og Wilma

Svenske-Wilma og Molly sprang og rasa ifra seg, like barnslige begge to,  mens gamlingene finne-Wilma og Nalle, de tok livet mer med ro. Men å trene litt og sitte bamse for en godbit, det var alle med på.

 

Avskjedstund på trappa . . og heldige Nalle får snuse på noen magiske hyssingstumper . .

Lappelivet er forunderlig. Jeg traff Wilma med familie på utstilling i Drammen i august for tre år siden. Jeg kjente ingen i lappemiljøet den gang (– hadde 'bare' vært på Biri og truffet Milli ei uke tidligere:).  De var helt nye på dette her de med, og vi kom i prat. Seinere blei det litt kontakt gjennom hjemmeside og blogg, så nå var vi nesten som gamle kjente!

Dette er det beste nærbildet jeg fikk av Wilma og Molly

Takk for denne gang – vi møtes igjen på Biri.

Vi hadde råflaks med været idag! Da vi oppfatta at dette var det idèelle lappevaskeværet satte Wilma og Monica igang med hundeshampo og vann – mens jeg tok plenklippen.

En smule fortumla - men nå er Wilma klar for Biri!!!! 

Dermed tar jeg fatt på ei ny arbeidsuke.

NYT FERIEN DERE SOM KAN

ps.  jeg har noen uker tilgode ;)

Alt har sin tid

 

GRATULERER MED DAGEN DIN, MONA!

Jeg har vært tom og tung i hodet i lang tid. Det har blitt altfor lite fjell-luft på meg. Ferieuka gikk i en fei, og hverdagen innhenta meg fort og gæli. Stort sett regntunge dager, men heldigvis med lyspunkter!

Som idag da vi møtte Tuuli "Sommervind"   Vi gikk en liten tur på stien opp mot fjellet. Regnet holdt seg unna,  det var varmt og godt - og livet var bare deilig. Lappene måtte bare legge seg ned og kjærtegne mose og lyng med jevne mellomrom..

Søsken-kjærlighet! Litt blasse og matte i sommerdrakta begge to, litt makelige og litt rare, men du og du for noen herlige vesen de er :)

Denne karen gikk i grøfta og beita da jeg kom kjørende fra jobb i går kveld. Jeg svinga av vegen og gikk ut av bilen. Han sto der og så på meg mens han åt,  jeg kjefta litt og ba ham holde seg unna rv 7..

Alltid kjekt å ha kamera på lur...

Lørdag kom det nemlig ei nydelig lappejente på besøk i butikken!  Lapprikets Angel  "Laika" heter ho, er 4,5 år og bor på Geilo. Nalle syns ho var sååå søt!

Han hviska henne noe i øret om ei helg på Biri i august...men det spørs om det ikke "kræsjer" med Countryfestival i Seljord : /

Torsdag var jeg på Hallingmarken og hørte på mine helter – HELLBILLIES!!!

Man kan ikke akkurat skryte av sommeren så langt, men jeg syns da det har vært mange fine kvelder – uten mygg.. Passe temperatur for folk og dyr, egentlig!

Vi tok en liten eftastur til Flå – og her er de igjen; SNIPPKAMERATENE!

Forrige søndag var jeg litt kulturell, kan man si. Berit, Turid og jeg møttes på Hallingdal museum og såg på Emigrantspelet. Jeg hadde gleda meg veldig til detta, og selv om jeg var i forferdelig dårlig form grunnet kvelden før, var det innmari artig å følge med på vandreteateret.

Dette kvitmalte huset fikk museet frakta hit fra USA for noen år siden. Det hadde tilhørt en norsk emigrant-familie som utvandra fra Ål i 1862. Gro Nilsdotter Gudmundsrud skreiv mange brev heim innen ho døde i barselseng. Disse breva er kilda til ei bok jeg (og Jorunn) leste som særpensum i Gymnastiden. Boka het Mine tårer fløt rikelig...

Og dramatiseringen bygde på de samme kildene. Breva finns forresten på Ål bygdearkiv. Gripende historie-lesning!

Flinke skuespillere med gode kostymer på perfekt sted - satte oss rett tilbake i tida..

Enda godt ikke presten tok turen innom St.Hans-festen på Bergheim kvelden før... ...men det var moro så lenge det varte.

 

Sandefjord 23.juni 2011

Historisk sus er det så absolutt over hvalbyen også! 

Skipsreder Anders Jahres luksuriøse hjem i Sandefjord som de siste årene har vært restaurant og selskapslokaler, lå der folketomt og stille... Alt har sin tid.

En nydelig park omringer det staselige røde mursteinsbygget. Her har de leika seg, rikingene. Men nå kan alle som vil gå omkring og nyte skjønnheten, og Jorunn og jeg fant motiver overalt..

Nalle er en grei gutt å ha med seg på besøk. Han var nysgjerrig når bikkjene i gata "hans" bjeffa, men han blei fort sliten av "by-livet". Jeg også..som syns bilene bråka forferdelig om natta...

Så dagen etter dro vi heimover – men først innom Andebu!

Inger, Harald og ODA tok vel imot oss med de deiligste vafler!

SNILLE OG VAKRE ODA!

Harald og Inger med hver sin brune Slapphund... Det hadde nok noe med været å gjøre, men her hersket iallefall full harmoni :)

Tusen takk for oss, og jeg håper vi ser dere på Bergheim i sommer!

Vi tok en siste stopp på Eidsfoss – jeg var turist, må vite! Der er det mye fint å se, og vi vandra bla. omkring i den "restaurerte" Renessansehaven på Eidsfoss Hovedgård.

Så er vi tilbake til dagen idag.

Vi har altså vært på tur med Mona og Tuuli, og i kveld fikk kaninene være ute ei stund også. Jentene først. Angolina og Anina er perlevenner! Jeg har faktisk sjekka begge to noen ganger for å forsikre meg om at de har rett navn..og det stemmer, heldigvis ; )

Ullf er gutten min, han. Han skulle nok gjerne vært sammen med jentene, men han virker egentlig veldig fornøyd med tilværelsen i sin lille ungkarshybel.

Bare han får ut og spise blomster og markjordbær en gang iblant : )

 

CARPE DIEM