Små-Tassene og jeg: august 2011

søndag 28. august 2011

Ikke bare-bare!

Det har ikke blitt noen store utskeielser denne uka. Været har vært so som so. Fjella har liggi der innhylla i tåke – de har ikke vært så veldig innbydende på fridagene mine. En dag gikk vi skogstien rundt Trytetjern. Den var ganske interessant, syns Nalle, for det er mange som lufter hundene sine her.

Men ingen har vært så interessante som ho Wilma. Vi gikk sammen i lysløypa en efta, men det blei ett slit uten like. Wilma er bare så forskrekkelig sexy (og ho visste det!) så stakkars Nallemann hadde bare én tanke i sitt lille hode. . Jeg hang i båndet så godt jeg kunne, mens jeg sank ned i våte myrer og sklei over glatte greiner, og forbanna hannhunden i band.

Wilma er selvfølgelig årsaken til Nalles dårlige matlyst de siste ukene. Litt synd er det at jeg måtte gi opp å få i ham Dog Vitality. Dermed er den testen avblåst. Han får litt vom og Royal Canins Dermacomfort, så jeg håper det vil bygge opp en brukbar pels og gi ham overskudd og energi etterhvert likevel.

Wilma-garnet har blitt ett par mjuke votter og ett bittelite sokkepar, og enda har jeg mere svart garn igjen :-)

På en måte har det vært greit for min del å ta det med ro ett par dager, og bare kose seg med håndarbeid. Jeg har hatt vondt i hælene siden i vår, og det vil visst ikke gi seg, enda jeg har brukt gode sko og testa ut diverse såleinnlegg - og tilogmed prøvd ibux-salve (uten særlig effekt). Nå tror jeg at jeg har finni såler som duger. Må nok ta disse plagene litt mer på alvor. . Som min gode nabo uttrykte det; "javisst er det normalt når man er 65 - men IKKE når man er 45"

ps. jeg blir snart 46, og idag måtte jeg attpåtil kjøpe lesebriller på Nille...neimen ikke bare-bare!

Nå om dagen strikkes Frost...

Det er vel ikke særlig håp om fjelltur for morgendagen, så jeg slenger med noen bilder fra sist uke.

Vi starta å gå fra Flatvollen, og denne lange, hårete og blodige greia her, lå like ved stien. Jeg pirka forsiktig borti det, og da så jeg hva det var; det var bast fra ett reinsgevir! Bukkene feier av seg det nå når brunsten nærmer seg og de er menn igjen. Hadde tenkt å putte det i sekken på hjemveien, for dette måtte jo være midt i blinken for skrinet til Gry, men så glemte jeg det, gitt. .

Rein var det overalt denne gangen også. Dette var vel dagen før reinsjakta starta . . .

Nalle Lapphund ved Reinsjøen. Flatvollen-Reinsjøen 022

På heimvegen møtte vi på en multeplukker i 80 åra. Han gikk med lette steg i gamle gummistøvler (og tomme spann), mens jeg såvidt orka å gå i mine dyre fjellsko...

Flatvollen-Reinsjøen 038

Fridag på en fredag er uvanlig for meg, men det var veldig ok! Jeg hadde mange planer for den dagen, bla. skulle Angolina klippes.

Two of a kind?Jeg hadde med meg kaffe og radioen sto på, det var riktig så trivelig på hybelhuset. Angolina gjorde seg til for Ullf sånn med jevne mellomrom, men ho var kjempeflink til å ligge stille mens jeg klipte.

Jeg tror det har flytta inn en nisse her. En som skremte vettet av meg tidligere på dagen. Da jeg kom inn til kaninene, satt nemlig Anina i buret ved siden av sitt eget – i buret over Ullf, og hvordan ho har kommi seg dit er fullstendig uforklarlig! Ho bor i 2. etasje sammen med Angolina, og trives med det, så ho var ganske fortvila da jeg kom henne til unnsetning... Jeg tror nissen må ha angra seg, og godsnakka med dem etterpå. Når sant skal sies hadde jeg grua meg ei stund for å klippe Angolina, for ho er ganske sprelsk – men så gikk det over all forventing! Jeg må nok vokte meg vel i tiden som kommer, det går fort mot jul. . .

Se så fin Kira Angolina blei!!

Kjerringtorget på Nes er en fast tradisjon den siste helga i august. Det er ett kjempestort marked der kjerringer fra hele landet selger produktene sine. Forhåpentligvis er de litt heldigere med været imorgo (søndag), så jeg satser på å ta en liten tur dit for å se meg omkring.

LEV VEL!

tirsdag 23. august 2011

Lapphund-garn. På en mandag.

Jeg vaska heimespunnet hundegarn og hengte det ut til tørk i ettermiddag! Nalle Linselus var selvfølgelig på plass med en gang...

Satte inn dette bildet på Facebook, og dermed kom det en drøss med kommentarer og endel spørsmål. Derfor tenkte jeg at jeg burde forklare litt.

Jeg har blanda hunde-underull med 30-40% saueull, det kommer litt an på hvor kort/lang hundeulla er. Det trengs en viss lengde, for å få garnet til å holde sammen og bli sterkt. Deretter kardes det godt sammen i lette tuller, og så er det bare å spinne ivei på rokken. Når snella er full, spinnes ei til av den samme blandingen, og til sist tvinnes de to sammen til to-tråds-garn.

De tre bakerste hespene, er av Nalle og sønnen Frost, den staselige karen på bildet under ;)

De to gylden-brune er spunnet av Ville, Stavangers finske skjønnhet.

Det kvite er av Milli, Nalles forlovede og alles stolthet.

Og så er det Wilma. Den beste og vakreste svenske lapphund i verden!

Det har vært utrolig moro å prøve seg fram på de ulike fargevariantene. De er veldig ulike i strukturen også, faktisk. Nå gleder jeg meg til å strikke litt av garnet...

Jeg har ikke tenkt å blande inn angora i hundeulla. Angoraen har så mange spesielle og gode egenskaper, at det vil være litt synd å "utvanne" den. Jeg tror angoraen er best som den er. Det er kanskje lapphund-ulla også, men den har lite spenst i seg, og jeg tror derfor den har godt av å blandes med litt saueull. Men jeg har mye å lære, og det er spennende å prøve seg fram.

Noe av det som ble igjen av en forskrekka Anina...

Hundene røyter så ulikt, men ett vottepar eller noe småtteri kan man ihvertfall få ut av hver røyteperiode. Dekkhåra må sorteres ut, den er for stri og stikkete, og "skjærer" sund tråden. Valpeull er heller ikke brukandes, den blir for kort og "løs".

Jeg ble så frista, og kjøpte noe fiber gjennom Spinnvilt for ei stund siden - fargerike og forskjellige ulltyper. Men jeg tar fram den fine lapphund-ulla (og Glenne-sau-ull!!) likevel...

Ikveld er det Tuuli som spinnes.