tirsdag 20. april 2021

Ut mot havet?

Ei fantastisk helg er over.

Det var ett skikkelig drømmevær, og jeg hadde fri både lørdag og søndag!


Rørete som jeg er, blei det langt utpå dag før jeg kom meg avgårde.
Og ikke nok med det, så presterte jeg å glemme skiskoa mine hjemme!
Sekken var full av godsaker, så vi slo oss ned på Orrebu, og hadde ei fin stund i solveggen. Men jeg skal ærlig innrømme, at jeg er ikke den som greier å slappe av i solveggen uten å ha ett eller anna i hendene 
- så da alt var drukket og spist, kjørte vi heimover igjen.


Til alt overmål sto det ingen biler ved krysset til Todalen da vi kom tilbake,
 så jeg parkerte bilen og vi rusla innover til fots.

"Svanesjøen"
Vi slo oss ned på orkesterplass, og der inne fikk jeg overhøre en konsert jeg sent vil glemme,
 da to svanepar konkurrerte om den fineste hekkeplassen...


På søndag kom vi oss ut noe tidligere, og nå huska jeg skisko.
 Skia lå allerede i bilen 😎


Det vart ikke lange skituren, men det var trivelig likevel 
- for vi slo oss ned i den fine gapahuken ved Bergatjern.


Der ble vi sittende i fred og ro, og nista vart spist med god samvittighet.


Jeg gjemte en cache, mens gutta dreiv med sitt.


Det er like fint her - sommer som vinter.


Jeg var her for første gang i høst, men har visst ikke blogga om den turen. 
Gapahuken ligger snaut en km fra Vassfarvegen, og det er lett å finne fram til Bergatjern.
"Bergahuken" er utstyrt med bålpanne og div, og jeg kan trygt anbefale en tur hit!

🐾🐾🐾🐾


Det var på onsdag at vi dro på langtur,
eller til helt andre omgivelser ihvertfall.
Det tar faktisk ikke lengre tid en 1 time og en kvart, å kjøre til Steinsletta
og det var der vi møttes igjen, Tove og jeg.
Derfra kjørte vi i samme bil ut til Vik, og etterhvert fant vi ett greit sted å parkere.


Det er nesten som å komme til en annen verden.
Vi fulgte cachebeskrivelsen, og fant en velbrukt sti ned til Borgenvika.



For landkrabber som oss, er dette hav nok i massevis!


Det var bølgeskvulp og måkeskrik,
og masse spennende å lukte på...


Vi fant en sti som førte oss forbi Borgen og ut mot Rytterager, og det var der gutta snuste seg fram og lokka meg inn i ei sjørøverhule...eller noen sånt.



Det var røverboliger i trærne også.



Om porten inn til Rytterager ikke akkurat var skrekkinngytende, så følte jeg meg både liten og iaktatt... Men vi fortsatte nedover vegen ett stykke, før vi svingte av gårdsveien og fulgte en godt merka sti. 
Vi var på rett vei.


Vi fant en cache nede ved Tyrifjordens bredd.
Der var det så idyllisk, men sola nådde ikke helt inn -
 og det var den eneste grunnen for at vi ikke slo oss ned for å spise her også 😆



I nærheten av restene etter Rytterager teglverk, fant vi enda en cache.




Det var ingen tvil om at vi var på ett spesielt sted.


Her var strendene dekket av knust, rød teglstein.


Og der fant vi oss ett fint å sitte 😊 


Tove med Tølle og tekoppen 😊 da har ho det bra, vettu.
Tølle er heeeelt betatt.



Det var veldig mye rar stein å se på.
Ikke rart det var forbudt å ta med se stein herfra, for fjellet smuldrer jo opp!



Det var hullete steiner...

- og store steiner med små jettegryter. Eller drikkeskåler...


Det bruker nok å være masse folk her, spesielt om sommeren.





Hullete og porøst fjell, merkelig.
Men fossiler fant vi ikke, enda det skal finnes, det også.



Så langt - men ikke lengre, Tassen!



Jeg måtte også stå helt ytterst på Limovnstangen/Lemostangen siden jeg først var her, liksom 😅


Disse svabergene som går ned mot Tyrifjorden er av geologisk interesse.
 Lemostangen Naturereservat ble oppretta i 1988, og dekker ett areal på ca 85 dekar.



Her fant Tove sin cache nr 3100!!!👏👌👏



Det begynte å skye til mens vi satt her,
 men det var uansett på tide å vende blikket og snutene tilbake mot Vik.

Vi fulgte stien langs vannet, og det var flotte motiver overalt.
💓



Ingen sjørøvere i sikte! 
Vi lurte litt på om vi skulle ta turen utpå Storøya, som ses i bakgrunnen,
 men bestemte oss for å ha den til gode.
Det er jo fremdeles mange cacher å finne i disse områdene 😉



Vi kom oss helskinna forbi de skumle røttene...og inn på stien igjen.



Der borte ligger Rytterager gård. Den ser imponerende flott ut!
Men det er jo så mange storgårder her i Hole og på Ringerike, at en kan bli reint bortskjemt. 
Her er store, flate, solrike jorder, og knapt ei steinrøys å se 
- ikke akkurat som heime, nei 😅


Vi fant 10 cacher innen vi ga oss denne dagen.
 Den siste fant vi oppe på Bureknatten!


Det var bare en liten km å gå for å komme til toppen av Burudåsen, men da var det på tide å tømme termosen og spise opp kaffebollene til Tove.


Imens beundra vi utsikten utover kulturlandskapet på Steinsletta.


Tølle 💘 Tove


Jeg lurer på hva Barfi hade sagt...



Vel, jeg fant min FEMHUNDREDE cache på denne turen, så det var en liten merkedag for meg også. Det er slettes ikke imponerende etter 7 år, men så er det ikke så mange å ta av oppi dalen. Og jeg liker jo best de cachene som gir en noe mer enn bare ett smilefjes på statistikken.
Men det er ihvertfall en artig hobby og en fin måte for å finne nye turmål!

foto Tove Nordheim

Tove har skrivi om turen vår her; lapp-is.blogspot.com

Takk til Sognafaret som har inspirert oss til flere turer i i området!


4 kommentarer:

  1. Takk for turen. Så mange fine bilder:) Mangler bare opptak av sang underveis ;)
    Gratulerer med funn nr. 500. Blir spennende å se hva dine nye utlegg er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, den ljomer i mitt hode fremdeles.
      Det er ingen spennende utlegg , men når man først er i farten...

      Slett
  2. I løpet av sommeren blir det nok mer inspirasjon, for jeg har maaaaaange planer :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Utmerket! Vi følger med deg hvor hen du går 😉

      Slett