Det vart enda en fin tur i slutten av juni, rettere sagt fredag den 23.6
Jeg trengte å lea litt på meg i skog og mark, etter noen dager inne på steinharde gulv. Det gjorde ingenting at det blei langt utpå dag før vi kom oss avgårde, sommeren er grei å ha med å gjøre slik.
Det er bare innmari godt for kropp og sjel å komma seg ut etter noen arbeidsdager!
Det sto flere biler på parkeringen ved Bukollplassen, og vi møtte noen turgåere som sikkert var på vei hjem. Typisk oss å væra seint ute.
Det var egentlig altfor varmt denna dagen, men inni skogen ville det være skygge, tenkte jeg.
Men neimen om det var særlig skygge å finne i den glisne skogen .
Jeg hadde liksom ikke tenkt å ta noen bilder heller - ihvertfall ikke før vi kom opp, jeg har jo vært her så mange ganger. Men så hadde jeg tilfeldigvis en fotograf på slep 😅
Helt utrolig at det ikke er stort mer enn 2 km opp lia før det flater ut i krysset ved Brennsetervollen, det føles mye lengre. Derfra kan man fortsette oppover ett par km til hvis man vil til Bukollen, men vi hadde jo ikke tenkt oss dit.
Vi kunne følge Vassfarstien til Storekrak f.eks. Vi var ihvertfall 7 mil fra Hønefoss 😊
- men vi endte altså opp her ved Trollfossen 😆
Forventingen er alltid stor når en kommer fram - for fossen er aldri helt den samme.
Den var ett flott syn denne dagen. Litt bråkete, men fin - akkurat som lundehundene 😂
Vi slo oss ned i sofaen, og etter ett familiefoto, kom nistematen på bordet
Så satt vi der og beundra fossen litt til.
Jeg var både varm og svett etter turen opp, og kunne tenke meg en dusj -
men da blei Bjørn litt utrivelig, så jeg nøyde meg med en hårvask.
Etter endel om og men, om vi skulle gå lengre oppover Fjellelva og sånn,
blei det til at vi satte kursen nedover igjen
Gutta poserer ved utgangen av landskapsvernområdet
Bekken var ikke stor, men stor nok til at man kunne slukke tørsten 😊
Paparazzien var på ferde igjen, så det ble ingen dukkert på meg -
men ett ganske illustrerende situasjonsbilde derimot😅
Det var slik en varm og fin sommerkveld, som en kan drømme om når vinteren kommer...
Tassen likte seg ekstra godt i den svale sommervinden. Han spratt så lykkelig fra stein til stein.
Men alt har en ende, og i 21-tida var vi heime igjen.
Vi syns det var merkelig at det var så stor trafikk langs både Vidals og Buvatn-vegen denne kvelden, og at det sto biler på alle avstikkere. Det var helg og ferie, men likevel.
Forklaringen fikk vi da vi kom heim...
Det vart gitt fellingsløyve på bamsen både i Hallingdal og Valdres, men takk og pris unnslapp den jegerne, foreløpig iallefall. Den ble observert i Noresund her om dagen, og folk blir jo hysteriske overalt. Kunne den bare få gå i fred, men det er vel for mye forlangt.
Jeg krysser fingrene og ønsker bamsen en fin sommer!
Ps. Vi har forresten fått noen veldig fine naboer.
Det er en liten flokk gammalnorske spælsauer som koser seg i det grønne grasset.
God sommer til dem også!
