Mens vi venter på sommeren...

Jeg begynner omtrent der jeg slutta forrige blogginnlegg...

med en kjele full av storkenebb og ei hespe angoragarn 😅 

Blomstene kokte en times tid, før jeg la oppi hespa med alunbeisa garn, og lot alt sammen koke enda en time. Så ble garnet tatt opp, jernsulfat tilsatt - så og så mange % av garnet vekt - og fargesuppa var svart da garnet ble lagt tilbake i gryta 

Jeg fulgte oppskrifta nøye og lot garnet ligge - selv om 10 minutter føltes lenge.

VOILÁ!

Resultatet blei slettes ikke hva jeg hadde forestilt meg, men 😂

Garnet som hadde hatt ei fin gul farge før jernbadet, var nå falmete grågrønn, så langt ifra mørk brun som mulig. Angoragarnet får sjøl ta litt av skylda, siden angora tar dårligere farge enn ull 

- dessuten finns det mange varianter av storkenebb, og den som vokser i grøftekantene, 

er kanskje ikke den som egner seg best..? 

At angora-garn tar mindre farge enn ull, vises tydelig her over ⬆

Jeg har farga både angora og ullgarn med bjørkeblader, sånn for moroskyld 

Bjørk skal kunne brukes på flere måter. 

Bjørkebarken skal gi alt fra hudfarge til mursteinsrød farge, sies det. 

Jeg har lest meg fram til at det er innerbarken som skal brukes, og derfor fikk årets vedhaug gjennomgå her om dagen. Det gikk faktisk greit å få av den innerste barken på regnvåte vedkubber.

 Nå står en kjele med bjørkebark og godgjør seg. Slik skal den stå ett par uker, før det kokes, gjerne i flere omganger, for å få ut mest mulig farge. 

Det innebærer at jeg har god tid på meg til å spinne opp mer ullgarn, som bør være klart til den 7.juli. 

Da skal jeg være med på Bautahaugen i Hedalen og farge garn, der sommerens tema er BJØRK

Rabarbaraen min har aldri vokst seg stor og fin. Den står nok altfor skyggefullt til, så jeg planlegger å anskaffe en ny en, som skal få en solrik vokseplass. Det kan vel tenkes at jeg prøver å gi denne en ny sjanse også, for nå fikk jeg plutselig dårlig samvittighet...

Når man farger med rabarbara-blader, trengs ingen beis, pga det høye innholdet av oksalsyre. 

Man legger bare reint garn i gryta, og lar det "koke" en times tid. 

Lukter godt gjør det også!

Det blir aldri helt lik farge hver gang, og slik ble denne hespa seende ut.

Jeg likte den varme, lyse oker/oliven fargen her.

Noen tilsetter natron for å få mørkere farge, og noen tipser om rustvann for å få en fin grønnfarge. 

Hvorfor ikke prøve?

Eller hva med rabarbarasuppe med krem, fy søren så godt...

 Det hører sommeren til, uansett sommervær.

Disse regntunge junidagene har jeg brukt til å spinne angora, for når jeg har fri, regner det som regel...

 For første gang har jeg karda angora. Det blir sagt, men jeg må finne ut på egenhånd, om det virkelig er så at garnet blir mindre loddent når fiberen er karda. 

Jeg har hittil erfart at det er raskere å spinne av kardeflak. 

Og fiberen er så lett, såå mjuk og sååå delikat! Så lett at den svever over hele huset, egentlig 😅

Slik ser denne forsommerens fargepalett ut 💚

 81 g gammelnorsk spæl - avocado 2.bad,   45 g angora/sau - avocado 1.bad,   64 g angora - jernbeisa storkenebb, 

35 g angora - bjørk,   69 g ull - bjørk,  57 g angora/sau - rabarbara. 

(Nå skal hespene merkes før jeg glemmer hva det er)

Det værste med denne våren, er at jeg har fått enda ett prosjekt - som hundene ikke får være med på!

Bjørn har tilogmed flytta gjerdet, slik at jeg skal få mer plass for meg sjøl 😅

Der har jeg lagd meg ett nytt bed, hvor jeg har sådd vaid 

Vaid er en urt som kan brukes ved forskjellige helseplager, og den har blitt dyrka i Europa som plantefarge i over 2000 år. 

Bladene skal gi ei fantastisk fin og holdbar blåfarge - etter en ganske omstendelig prosess -

der en av ingrediensene tidligere var mannepiss 😐 derav navnet potteblå 

Jeg tror jeg skal kjøpe boka Vaid - en historie om blått,  før jeg setter igang med fargingen.

Mai var rekordvarm, men juni må ha vært rekordkjølig så langt. 

Pionene er i rute, men vaid og noen andre planter jeg har sådd, vokser veldig, veldig sakte...

Vaidfrøene jeg fikk av Sissel, spira innendørs før 17.mai - men hadde ikke kommet lengre enn dette to/tre uker seinere. 

Håper på sommertemperatur snart - ca 20 varmegrader hadde vært akkurat passe, 

og det er da vel ikke mye å be om?!?

Pionene blomstrer så kort, og jeg har på følelsen at det alltid regner i blomstringstida 

Akkurat som med Irisen. 

Den blir liksom narra fram i sola - før regnet kommer og ødelegger den.

Turene blir også korte. 

Det er sol i det ene øyeblikket og regn i det neste. 

 Søledammer og mygg = norsk sommer??

Men det er ingen tvil om at villblomster og nyperoser trives i slikt vær, og det lukter godt!

Vi har bare gått små runder i Bergheim den siste uka.

Vi burde kanskje ta toget til Bergen en dag?

Takk og pris for at noen klipper gresset, så man kan gå trygt på denne runden. 

Vi går ikke Gjeitsundrunden nå, for der koser hoggormen seg i det lange grasset, og vi trenger jo ikke å utfordre skjebnen. 

Koselig at sau og lam har kommet på Reitevollen igjen!

Joda, det står til liv i Bergheim-kroken

HA  EI  FIN  UKE 

🍀🌻🌺🌹🌸🌷🌿🌱