Små-Tassene og jeg: Endelig kom vi oss til Pukla

Vi fant vegen til fjells dagen etter turen til Haglebunatten også.

Vi kjørte opp i Skarsdalen, og fant stien som begynte omtrent midt oppi Damtjernhallin.

Tove hadde helt rett i at det var ganske bratt ei stund!

Men da vi kom opp kneika, flata det ut og vi kunne kappspringe innover fjellet om vi ville.

Vi hadde ikke gått langt før vi kom inn på Vassfarstien, og da kunne vi følge det ett stykke.

Vi hadde planlagt å gå til Pukla, men jeg ble en anelse bekymra da jeg la merke til at Tove ble helt på styr når vi nærma oss fjellvatna.

De første pyttene var visst for små, så de gikk vi forbi.

Men vatna lå foran oss - på rekke og rad…

- og da vi kom til det største vatnet, skjønte vi at Tove hadde bestemt seg 😅

Sola skinte og det var perfekt turtemperatur, så vi ble enige om å gå til Pukla som avtalt - uten noen sprell. Fornuftige som vi er.

Tølle og Findus valgte å bestige den første og beste pukkelen de så med en eneste gang,

og Tove og jeg hang på slep

Rett opp til 1200 m over havet

Vi har gått nede i Vassfaret og sett opp på Pukla mange ganger, og det er noen år siden vi visste at vi måtte opp hit en vakker dag.

Endelig sto vi her etter år med sykdom og bekymring. Klart det måtte markeres!

Det var en fin liten varde på Pukla, men nå er den enda finere 😊

Pukla har som navnet sier flere pukler - og vi gikk gjennom kløfta og opp på den andre pukkelen.

Det var noen yndige småtjern der oppe, der kvite skyer speila seg og myrulla dansa i vinden.

Vi fortsatte utover pukkelen for å finne den aller fineste utsiktsplassen

Vi så ned på kjente og kjære plasser, og mintes de mange fine turene vi har hatt sammen.

Barfi, Nalle og Tassen er borte nå, men vi har så mange gode minner derfra.

Vi har blitt ganske flinke til å nyte tilværelsen her og nå, og fant oss en noenlunde lun plass der vi kunne ta av oss ryggsekkene og slå oss ned.

Bare ligge her og drømme oss bort ei liten stund.

Livet er ganske herlig, igrunn!

Findus koste seg og ga meg det uimotståelige vidunderlig lundehundblikket 😍

Så tok de seg en blund.

Vi er nå heldige da, som har så innmari gode turkamerater!

Nye turmål i sikte?

Ei liten stund vurderte vi om vi skulle gå lengre innover fjellet, men så bestemte vi oss for at vi heller skulle ta det veldig rolig på tilbaketuren.

Så gikk vi forbi bittesmå vannspeil igjen

Og så sa vi farvel til Pukla for denne gang.

Det skal ikke forundre meg om det blir en ny tur hit i løpet av høsten.

Tove fortsatte med besluttsomme, veldig raske skritt - rett bort til det største fjellvatnet.

Dama hadde bestemt seg for å bade denne dagen åkkesom.

Sola forsvant, men jeg skulle være like tøff. Kledde av meg, og stakk tærne uti jeg også…

Det blei med den «dukkerten» for min del!

Men Tove kasta seg ut og la på svøm i det iskalde vannet, til vår store forskrekkelse.

Ho trudde liksom ho skulle få varmen etterhvert, men den uteble enda ho tok noen febrilske svømmetak.

Da sola kom tilbake, tror jeg Tølle var redd ho skulle hoppe til vanns igjen.

Tove gikk fort når ho begynte å gå. Jeg kasta ett blikk tilbake innover stien.

Du verden så innbydende de fjellvatna er

Så vendte vi blikket utover mot Hallingdalen. Mot Kristnatten og Turufjell-bebyggelsen.

Vi hadde sett noe som var mye finere, vi

Tro det eller ei, men Tove hadde fremdeles litt igjen av den vonde vaffelen fra dagen før!

Det var på tide i tømme sekken, nå som vi nesten var hjemme igjen - så småtassene hjalp til med det.

Sola varma riktig så godt på slutten av dagen. Vi var slettes ikke særlig slitne etter turen, mette var vi også, så da var det kanskje på tide å få tatt den siste cachen oppi her, den som vi har utsatt så mange ganger før.