Kvasshovd-runden

Koselig å gå på besøk til gjesten vår i Olabu 🥰

Det var ikke strålende høstvær forrige søndag heller, så vi tok oss god tid om morgenen.

Vi sjekka yr flere ganger, før vi bestemte oss for å legge turen midt mellom skog og fjell, på en måte

Bjørn var villig til å ta sjansen på å bli med oss, og fot-turen starta fort og gæli i ett hyttefelt i Natten.

Med meg som veiviser, endte vi selvfølgelig opp med å gå også denne stolperunden baklengs 😅

- men stien var godt tilrettelagt for apostlenes hester, gjennom skog og over søkkvåte myrer

Det var tørrere å gå på fjellet, men der blåste det noe grassat! 

Vi holdt motet oppe, og Bjørn hadde fått garantier om en tur uten regn. 

Kanskje sol, tilogmed ☺️

Helt sikre kunne vi ikke være, men vi levde i håp og tru på at vi fortjente såpass 😇 

Da vi nærma oss Kvasshøgd, beit vi tenna sammen, krumma nakken og gikk på.

Kvasshøgd 1150 moh, er ikke engang Nesfjellets høgeste fjell, men der og da føltes det som vi var på toppen av Mount Everest eller noe lignende 😅

Vi kom oss fort ned på landjorda igjen, for vi tok oss sjelden tid til å nyte utsikt i vindværet denne dagen.

Vi hadde flere stolper i sikte og var ustoppelige når vi først var i gang 😅 

Noen var litt bedre gjemt enn andre, og kunne nesten minne om geocaching 

De mørke skyene hang tungt over oss, og de ble tyngre og tyngre selv om vinden beholdt samme styrke

Hadde det ikke vært for stolpene og at vi absolutt MÅ på tur, 

hadde vi kanskje sitti inne med strikketøy og tekopp, og kosa oss istedet. 

Men alt til sin tid, og regnet holdt seg fremdeles unna

Utsikten var stort sett den samme, og ringen var snart sluttet.

Det var ganske høstlig og egentlig litt fint også

Siden jeg hadde rota med sti-valget i begynnelsen av turen, blei det en liten ekstra sløyfe for å rekke over alle stolpene. Det var ikke verre enn at det var godt for noe, for da tok vi oss tid til ei liten pause også.

 Sekkene var jo fulle av mat og drikke som alltid. 

Tove hadde tilogmed sjokoladekake i sekken, fant Småtassene ut 😂

Så kom det jaggu noen regndråper…

Ikke så skrekkelig mange akkurat der vi gikk, men skurene nærma seg faretruende fra alle kanter.

Mathisen var dårligst kledd av alle, og hadde minst i sekken. 

Han kommer vel kanskje aldri til å stole på oss mer...?

Vi tok oss lite tid til å studere naturens kunstneriske detaljer

 

Tilslutt var dagens siste stolpe scanna og en runde på ca 12 km fullført

Hadde dette vært geocaching, hadde vi hatt 16 nye smilefjes på kartet, her fikk vi "bare" gule prikker.

Tølle og Findus hadde også full kontroll på de gule prikkene, forresten 😂

Vi ankom hyttefelta igjen, før noen av oss rakk å bli gjennomblaute, ikke Bjørn engang 😅

Belønningen for dagens innsats venta på Nystølkroken, og den svarte så absolutt til forventningene! 

Ekte rømmegrøt er utvilsomt bedre enn Fjordlands.

Tusen takk for ei trivelig helg, kjære Tove.

Vi har allerede nye mål i kikkerten, og jeg gleder meg minst like mye som bikkjene til vi treffes igjen!