Jentut'n i Festningen

Grytidlig torsdagsmorgen satte vi oss i bilen og kjørte den tida det tar, omtrent 1,5 t - inn til Bjørke i Vassfaret. Endelig var vi tilbake igjen, til det som skulle bli en helt fantastisk ferie.

Helt etter min smak 

Tove var allerede på plass, og jeg rakk såvidt å flytte inn før Elin og Banjo dukka opp.

Så var vi klare for å ut på eventyr i Vassfarskog

19 september er en helt spesiell dag, så da skulle vi gå til ett helt spesielt sted!

foto Elin Jerdal

Turoperatørene var friske og opplagte, rene og pene i tøyet 

Etter å ha rusla på grusvei ett par km, fant vi fram til det rette hogstfeltet, og stigningen kunne så smått begynne. Det var VARMT.

Da vi kom opp i enden av feltet, hadde sola gjemt seg bak Dyttholsfjellet ett sted. 

Det satte damene pris på, og sjøltilliten var på topp.

Vi prøvde, kloke av skade, å holde oss unna de svære steinurene, men lykkedes vel bare sånn halvveis med det... 

foto Elin Jerdal

Best å være forsiktig, sa Tove 😂 Tenk som en bjørn!

Vi fant noen dyretråkk her og der, men stien vi leita etter, den var forsvunnet 

Det er ikke mange som går oppi lia her, og naturen sjøl hadde sletta de fleste spor etter folk.

Vi krabba oppover på alle fire. Det var bratt og uoversiktelig. 

foto Elin Jerdal

SmåTassene har blitt vant med slike rare turer, og aksepterer gladelig en hjelpende hånd i ny og ne 

Det tok ei stund før vi innså at vi hadde gått altfor langt vekk fra RauHåken-bekken.

Utsikten var flott den, men den stemte ikke helt med hvor vi burde være 

Vi måtte over ei skrekkelig steinur likevel, gitt😅

Da vi på mirakuløst vis hadde kommet velberga (nesten) gjennom den, kom vi fram til den neste ura. 

Da visste vi at vi var på noenlunde rett sted,

 sjøl om Elin hadde begynt å tvile på om vi ville komme fram -og tilbake- i dagslys...

Tove klatra rundt som en indianer-speider...

... og plutselig hørte vi henne rope; HER ER DET!!

Det var i grevens tid 

Jubelen satt løst 

Vi var svette og slitne i armer og bein, og sjeleglade for at vi hadde funnet igjen Festningen!

Endelig kom matpakkene fram

Tenke seg til at Tølle skulle feire få 5-årsdagen sin i Festningen! 

Det største og fineste bjørnehiet i hele Vassfaret

Festningen har to tom og en flott balkong - der Tove og Tølle sitter

Det er god utsikt utover Aurdalsfjorden gjennom vinduet - 

- men sjølve bosua - senga - er ikke større enn den må være for en voksen bamse

Skikkelig spennende å utforske hiet - sjøl om det ikke har vært i bruk av bamsen på lang, lang tid.

Det er ikke det første bjørnehiet til Toivo heller, men dette er helt spesielt.

foto Elin Jerdal

Den makeløse utsikten og den utilgjengelige beliggenheten gjør Festningen ganske unik.

Gratulerer med dagen, Tølle!

Det var ikke til å komme fra, at vi grua oss litt for å gå ned igjen.

 Elin og Toivo var først ut.

Det er nesten utrolig at det går an å ta seg fram her, men det gikk lettere ned enn opp.

Det var stort sett mulig å følge en "sti"

 

Neste gang vil det nok bli lettere å komme opp også, tror jeg sikkert 😅

Gammelskogens venner 😆

Vi kom ned omtrent akkurat der vi gikk opp.

Vi kasta lange blikk mot Melodden og lengta etter en dukkert!

Det var ubeskrivelig godt å gå på flatmark igjen

og før jeg visste ordet av det, 

kasta Elin og Tove seg uti det friske vatnet

Jovisst var det fristende!!!

Jeg fikk årets første bad den 19.september og jeg kan love at det gjorde godt!

Etterpå satt vi på stranda og lot sola varme oss.

Gudbevare oss for en deilig dag!

Jäg vill takka livet!

Elin og Banjo dro tilbake til Begnadalen, men Tove og jeg slo oss til ro i Bjørke for natten

Fullmånen lyste opp og Vassfaret var så magisk som bare Vassfaret kan være.

- og Tølle 5 år, hadde fått en ekte Vassfarbamse i bursdags-presang 💓

Her er linken til Toves blogg; LAPP-IS: Like spreke som bamsefar? 😉