Timeout på Skrukkefyllhaugen 😅

Jeg har lengta til Vassfaret i hele sommer.

Det ble ingen tur på Tove og meg i fjor, så i år ordna vi ferie og bestilte Skrukkefyllhaugen i god tid. Men det er ikke alltid det går som en håper likevel, og i år trodde jeg vi måtte avbestille oppholdet da mamma ble dårlig. Men Tove lengta nok like mye som meg, og ho bestemte seg for å reise sjøl om ho vart aleine der inne. 

Så lagde det seg til, slik at Småtassene og jeg kunne ta turen til Vassfaret en tirsdagskveld.

GroM og jeg hadde vært i møte med presten tidligere på dagen, og det hadde vært mye å ordne og tenke på i forbindelse med mammas dødsfall ei snau uke tidligere. Jeg var usigelig letta og glad da jeg kunne pakke sekken og reise for å besøke Tove på Skrukkefyllhaugen.

Det gjorde så godt å komme bort litt.

Det hadde regna hele dagen, og Tove hadde tatt seg en tiltrengt kviledag etter å ha gått Ruggstien dagen før. Men været letta til kvelds, og da måtte vi strekke litt på beina, og det ble en liten rusletur bla. nede ved Skrukkeylla 

Det har sikkert ett navn dette idylliske vannet her også, der Nevlingkollen speiler seg og nøkken holder ett vaktsomt øye med de som kommer ham for nær.

Det hviler en mystikk over Vassfaret, må vite

Tove tente lys og parafinlampe da vi kom inn igjen. Ho hadde fyra hele dagen, og det var så varmt der inne, at vi måtte slippe inn litt friskluft 😅 

Så ble det kveldskos med strikking og skravling. Vi hadde sååå mye å snakke om siden sist, og det gjorde så godt å være akkurat der, der og da. Akkurat som i «gamle dager»

Tølle har bestandig vært så glad i Tove, og han måtte stadig bort for å få seg en liten kos.

Natten forløp uten store forstyrrelser, men jeg mistenker at Tove fikk mange nusser i løpet av natta

Tenk å få våkne opp til dette her!

I følge Toves statistikk, har vi hatt 8 overnattingsturer i Vassfaret i løpet av de siste 11 åra. 

Fire ganger på Bjørke, og nå fire ganger her.

Himmelen var skyfri, og dagen var vår 💚