Søndagstur til Suluvatn

Som så mange ganger før, starta turen ved Strøsdemningen. 

 

Det er heller ikke uvanlig at det er fint vær når vi skal på Vassfartur

Men fordi det garantert var søkkvåte myrer, utsatte vi våte-sko-problemet, og begynte å gå på veien nedover.

Det har nesten blitt en vane å svippe oppom Flathaugskogshytta også

Det har virkelig blitt ett veldig trivelig sted. Jeg syns det er helt ok at noen tar på seg jobben med å gjenskape gamle kulturminner når det gjøres på denne måten. Veslestuggua og fjøset fra Søre Skimten i Hedalen gir ett godt bilde av den gamle Flathaugskogshytta med stall, slik det var en gang for lenge siden.

Det gjør det litt enklere å se for seg livet til tømmerhoggerne som holdt til her inne i ukesvis om gangen, langt fra kjerring og unger.

Vi fortsatte nedover vegen igjen, og Småtassene fikk springe foran oss i langline. Selvfølgelig spratt de opp på den store steinen likevel, slik som de bruker å gjøre!

Siden Bjørn var med, fikk han gjøre nytte for seg som fotograf 😅

Vi tok sjansen på å følge den gamle, rødmerka stien gjennom skogen, den siste stubben ned mot Suluvatn. Det var en ny og spennende variant for’n Bjørn

Ingen vart våte på beina!

SULUVATN

Jeg tar alltid noen ekstra djupe magedrag når jeg kommer hit. 

Bare suset fra fossen i Buvasselve hørtes

Den som ikke får ro i sjela her, må være hakkande gal.

Bjørn slengte seg ned på den store steinen, akkurat slik som Tove bruker å gjøre 

Suluvasshytta var også ment for tømmerhoggere, tror jeg - men det står ingen stall her. Bare ett stort båthus og en liten utedass. Så jeg vet jo egentlig ikke historien bak denne plassen .

Rogna har kasta bæra sine i den grønne mosen.  Bladverket hang på og var fremdeles grønt. 

Pussig, igrunn! Bakvendt - men dekorativt!

Det ble tatt enda noen bilder før vi begynte på heimvegen 

Vi bestemte oss for å gå stien oppatt. 

Det så ut til å være tørt og fint, men det ante oss at det var våtere lengre opp

Men det er mye koseligere å gå på stien, så det fikk stå sin prøve 

Elva var stor, større og striere enn jeg noengang har sett den, 

Myrene var selvfølgelig søkk våte, og det er mye myr langs vassdraget 😅

Det heter ikke Vassfaret uten grunn!

Herrant elva like stille som ho alltid gjør, og graset var irrende grønt og frodig.

I Norge er det ca 30 000 kvadratkilometer myr, omtrent 9 % av det totale landarealet

Tunga rett i munnen…

Disse to spratt fra stein til stein og hadde sin største moro 

Våte sølelabber med gripe-tak 😊

Det var rett før Mathisen satte seg fast, men hva gjør man ikke for fotografen?

Det var liv og røre i Strøselva

De gamle murene står støtt. Men en kan se for seg den brutale behandlingen elva ga tømmerstokkene i starten av sin ferd mot Branes - i hine, hårde dager

Jeg er glad i skogen, og håper den får stå i fred nå

Det sto flere hus for tømmerhoggere langs vassdraget.

 Litt synd at ikke denne plassen blir satt istand igjen, sånn for syns skyld. 

Det var som om elva kokte.

Lyden var øredøvende 

Jeg har aldri sett Høgfossen så vill! 

Den er steinete og bratt, den siste stubben opp mot Strøen. Lettere å gå opp enn ned 

Det herska ikke akkurat fred og ro på på Bloksberg, men det ser idyllisk ut på bilde likevel

Jeg tror vi hadde att litt niste, ihvertfall en kaffekopp - og benken sto jo på plass, så…

vi slo oss ned, akkurat som vi alltid har gjort 😊

Takk for turen, Mathisen!