Litt fra her og der

Molteblomstene sto i giv akt oppe ved Trytetjern forrige tirsdag.

Og da vi gikk Mørkedokk-runden ei uke etter, hadde de knept seg!

Disse ærenda i Nesbyen skyldes Tølle.

Han har halta noen ganger, sånn helt plutselig og tilsynelatende uten grunn, før det har gått over av seg selv i løpet av noen minutter. Men det har vart lenge nok til at Bjørn og jeg ble litt bekymra.

Vi fikk time hos osteopat Silje Omdalen den førstnevnte tirsdagen. Vi satt ute på gresset mens ho undersøkte ham, og han ga tydelig uttrykk for smerte bakpå låret på høgre side. Stakkars Tølle hadde mest lyst til å synke i jorda da ho fortsatte med klem og bøy...

Men da ho begynte å massere ham med laser, skal jeg hilse og si det var en som ble salig og mjuk i blikket. 

Hele uka etterpå skulle han ta det litt med ro. Gå turer som vanlig, men ikke rase og herje. Det var lettere sagt enn gjort, men vi prøvde og lykkes ganske bra. 

Han halta ikke en eneste gang i løpet av den uka.

Da vi kom tilbake den andre tirsdagen, var han bedre. 

Han fikk en omgang til med laser, og han var tydelig fornøyd med behandlingen .

Tølle har A-hofter og er fri for patella, og det er heldigvis ingenting som tyder på at det er overgangsvirvelen som skaper trøbbel. Alt tyder en strekt/skada muskel, noe han antagelig har kjent på ei stund,

 men nå er han heldigvis på bedringens vei. 

Han skal få en sjekk og ev. ny laserbehandling om to uker.

+

Etter endt behandling, gikk vi Mørkedokkrunden. Det er en veldig fin runde med masse nytt og spennende å snuse på. Dessuten var Stolpejakten -24 i gang, så jeg hadde også noe å ta meg til😉

 Tur-orientering appen ble lasta ned, men har ikke sett så nøye på det enda. Jeg har jo fremdeles geocachinga som viser vei til nye steder, om jeg skulle føle behov for litt spenning...

Det er ett virvar av gamle og nye stier i dette området på østsida av Nesbyen, og stor variasjon i både terreng og vegetasjon. 

Jeg burde absolutt ta meg en cache-tur snart, sjekke mine egne cacher i det minste. Det er ikke mange nye cacher i mitt nedslagsfelt, akkurat.

 Forrige søndag, etter at Bente hadde reist - tok jeg en liten tur innom mamma. Ho var i kjempeslag, og ville slå følge med meg neste gang jeg skulle i Bjørneparken. Ho hadde altfor lite å finne på, og ingen å gå tur med, sa ho. Nå skal det sies, at alltid når jeg spør om ho vil bli med ut, så har ho ikke tid 😉

 

Da jeg kom heim til småtassene den søndagen, måtte vi ut å gå "hundepromenade" 

Det er Agria som står bak Hundepromenaden, ett fantastisk tiltak der påmeldingen er gratis - men Agria donerer 13 kr pr påmeldte deltakerpar til Norske Redningshunder. Det er bare om å gjøre å registrere seg, så kan man gå tur aleine, hvis ikke det finns en hundeklubb i nærheten som arrangerer tur.

Det deltok 7350 par over hele Norge, og sammen med salg av skjerf - kom det inn  kr.113.300.- til Redningshundene!

Veldig bra 😀

På onsdag dro jeg ut på "befaring". 

Det er på tide å finne seg ei myr der jeg kan grave etter bjørkerøtter, og ferden gikk til Gulsvik

Jeg fant mye fin myr, men det står slettes ikke småbjørk i alle myrene!

Det er ikke sikkert det blir så lett som jeg først trodde,

 dessuten må jeg ta mot til meg å spørre grunneierne før jeg kan begynne å grave. 

Første stopp var Øvstevatn. Etter en liten runde gikk jeg tilbake til bilen og kjørte heimover, men havna istedet her...

Noen som kjenner seg igjen?? 

Cachen ved Svartlitjern var i orden, forresten. Synd den ikke får mer besøk, for den er ganske lett tilgjengelig fra vegen.

Det var så stille og fint, men jeg var ikke skodd for å gå Evjuvegen. 

På den ytterste tubba, lå stor-lomen på reir og gjorde seg nesten helt usynlig….

Da jeg oppdaga den, lista vi oss rolig tilbake

Resten av uka var VARM og litt slitsom 😅

Busker og grass har vokst vilt, men jeg har prøvd å få litt orden i rekkene.

 Jeg prøver gjerne det hver vår, men så sklir det ut utover sommeren 

Jeg prøver å lage meg mindre hagearbeid hvert år, egentlig, men noe er skikkelig seigliva!

Den stakkars Rosehagtorn, f.eks - den skyter nye skudd overalt etter den harde medfarten den fikk av Hans….og'n Bjørn.

Jeg sliter når gradestokken kommer over 20. Mister energi og tiltakslyst, vi kom oss ikke til fjells engang på fri-søndagen min!

Tilslutt fant jeg ro i skyggen, og til kvelds gikk vi tur og plukka villblomster.

Den yndige, vesle Bittekonvallen fikk stå i fred.

 Alle villblomster er finest der de står, men jeg hadde jo en baktanke med turen. 

Så beisa jeg garn inne, og kokte fargesuppe av storkenebb ute.

Planen var å ta en fjelltur idag...