Det var på en av de siste dagene i april, at vi kjørte opp til Øyvatn.
Jeg hadde så lyst på en fjelltur, en liten tur til Likkistefjell, i det minste.
Om vi skulle komme oss dit, måtte vi nok vært nødt til å ta skia fatt
Jeg tror ikke skiføret var det beste heller, men Småtassene satte stor pris på å få snø under labbene igjen.
Været var ubeskrivelig fint!
Vi fant oss en vakker plett og satt og så ….
…utover øvre Raudfjellseter
Ja, Findus har det med å sitte og se utover, han - mens Tølle snuser omkring
Før vi visste ordet av det, gjorde han ett revehopp, og plutselig sto han der med ei mus i kjeften!
Stolt som en hane!
Vi kunne bare glemme å gå til skogs - der var snøen både djup og råtten
Bekken klukka, og det begynte heldigvis så smått å ligne på vår
Det gikk faktisk an å gå på barflekkene bort til nedre Raufjellseter.
Det er så flott å se det restaurerte fjøset! Tenk at hele fjøset ble rulla ned og satt opp igjen i fjor sommer. Nå kan det stå slik ett par hundre år til.
Men det så ut til å ligge enorme snømengder på den andre sida av dalen, mot Gråfjell,
og det kom påfyll av snø i mai.
Vi kunne ikke klage, for vi hadde hatt en fin dag.
Men det skulle gå nesten en måned før vi fikk oss en ordentlig fjelltur.
…
…og plutselig hadde det gått en måned - og på onsdag var Småtassene og jeg her igjen!
Snøen var borte og stien hadde dukka opp. Det ble nesten ett rotterace til fjells
Bjørn er litt lei av hundebilder på stein!?!! Dette er vel en ny vri 😉
Vi har vært her oppe på Likkistefjell utallige ganger også, men det er like flott hver gang.
Tenke seg til, greplyngen hadde såvidt begynt å blomstre!
Det lå heldigvis noen snøfonner her og der, ett helt perfekt snøbad for lundehunder som røyter på det værste akkurat nå.
Likkistefjell fjell rager bare 990 moh, men det er høyt nok siden fjellet har den fineste utsikten i verden
Vi slengte nedom sitteplassen, før vi bestemte oss for å gå en runde.
Etter ei stund kom jeg til å huske på at jeg ikke hadde logga inn på Fjelltoppjakten! Dermed måtte jeg gå tilbake, og runden ble kortere enn jeg hadde tenkt…
Men siden været var så fint - kunne vi jo ikke begynne på tilbaketuren heller
Så gikk vi utover igjen da, og det ble mange snøbad etter hvert
Vi fant oss en lun plass med utsikt, og der slo vi oss ned.
Findus tok seg en blund
Da jeg hadde spist nista, la Tølle seg til tørk i sola også.
Jeg satt ei stund og tenkte på om jeg skulle gå over til Kraknatten, men bestemte meg tilslutt for å ta det helt med ro. Så la jeg meg godt tilrette, jeg også.
Så ble jeg liggende å spekulere på hvorfor Likkistefjell har ett så rart navn. Jeg har hørt mange teorier, men gudene vet hva som er riktig. At det egentlig skulle hete Hestelikfjell, fordi dette var ett sted folk tok med seg gamle hester, skaut dem, og la dem ned som bjørneåte, er en av teoriene. Tja. Da skulle det vel være mulig å finne rester etter gamle bogasteller eller høvelige plasser der hestene ble steina ned?
Men det har jeg aldri hørt noe om…kanskje vi må ut på leit.
Det eneste vi kunne se, var såkalte «Lundehund-steiner» , små varder og bålplasser.
Og uansett hvor vi var, var det fin utsikt ned i Vassfaret
Eller som her, mot hjemlige trakter…
Fortsatt ligger det mye snø innover mot Gråfjell og Høgevarde.
Vi var veldige fornøyde med denne dagen, 7 km var langt nok i massevis og vi tok det rolig ned den bratte bakken.
Turen ble avslutta med gullkrone til kaffen. Perfekt ☺️
