Det var den vinteren.

Søndagstur til Utsikten 15.mars

Så var nesten hele Mars gått også. Hvor i all verden ble det av vinteren? 

Det var fremdeles vinter den 27. februar!

Men 4.mars hadde det blitt anna slags vær, og tiden var inne for å få seg ny sveis 😅

Det blei bare en «skikkelig» skitur i vinter, det er sørgelig med sant.

Første del av vinteren var for kald til at det frista å være på Orrebu.

Men plutselig slo været om og skiføret på Silkevassrunden kunne jeg ikke skryte av..

Takk og pris for at jeg hadde to trekkhunder 😉

Orrebu 5.mars

Det ble ingen overnatting der oppe, bare en kakaokopp i den lune solveggen før vi dro heim.

Ellers har det bare blitt de samme rusleturene i Bergheimkroken, rundt omkring i gamle spor -

 bortsett fra en tur til Kolsrud

Vegen mellom de to utkantene blei heldigvis brøyta, det er også «mot normalt»

Jeg vet ikke om det var pga Jernbanearbeid eller pga tømmertransport, men uansett er det vanligvis  ikke trafikk på denne strekningen som har bom i hver ende

Det var riktig så trivelig å sitte på en tømmerstokk og nyte en kopp kakao med snert

Sola skinte fremdeles da vi nærma oss Kolsrudkroken, og været var altfor fint til at vi ville snu

Vassfarmoen er en gammel buplass som ligger fint til. En gang hadde vi faktisk håp om å slå oss til der, og hver gang jeg går forbi, lurer jeg alltid på hvordan livet hadde blitt da

Det buldra og det braka i isen som velta nedover de bratte fjellsidene, men småtassene lot seg ikke affisere av slikt.

De stupbratte Kolsrudflaga er ynda fjellklatrer-fjell.

Hver sin lyst!

Kolsrud sentrum er ett veikryss 

Det bor ikke mange sjeler i denne delen av utkant-Norge,  og det er kanskje den stilleste, roligste og mest idylliske del av Flå kommune?

Mens Bergheim er tilsvarende i Nesbyen kommune 🥰

Sola hadde gått ned da vi kom til Kolsrud-brua

Men vi hadde vært forutseende nok til å avtale skyss heim 😎

Bjørn hadde stelt istand bålpanne og sitteplass i sola da vi kom heim 

Det var mer enn nok snø og skikkelig vinter i slutten februar, og vi trodde vel da at den skulle vare lenge

Det ble finere og finere å gå oppover bakken, der sola varma i mange timer midt på dagen

Vi «kjempa» oss opp til Utsikten flere ganger, i gamle hardtråkka spor. 

Elgen hadde mange liggeplasser på de fineste utsiktsplassene oppover lia

Findus måtte sjekke hvor langt inn i maurtua hakkespetten hadde hakka mens beboerne sov.

Istappene ble mange og lange i løpet av de siste februardagene. Noen vokste liksom opp fra snøen også

Nesten oppe…

Småtassene på Utsikten den 1.mars 

13 år tidligere. En annen tid

Men nok en gang satt vi der oppe og koste oss.

Det gjør godt med en liten pust i bakken etter tre km oppoverbakke, må vite! 

Snøen var kram, og den vesle snømannen fikk ett kort liv.

 Han var borte allerede dagen etter, og i dagene som fulgte var det nesten håpløst å gå i regn og slaps oppover bakkan. 

3.mars

Skogstur til Plassen til Tassen.

Det er trivelig med joggesko-føre og bare veger også!

Turen utover mot Buøen med Vesla og Hanne ble derfor mye lengre enn vi hadde tenkt, og vi angra veldig på at vi hadde latt sekkene stå igjen i bilen…

Nista smakte ekstra godt da vi kom tilbake til utgangspunktet, og vi var enige om at det hadde vært en fin dag likevel.

Småtassene sov godt i bilen mens jeg var inne hos mamma. Jeg kom akkurat i rett tid til å bli med på hyggestund med Allsang med pianospill, kaffe og kake.

Tirsdagen etter fikk vi besøk av Vesla og Hanne, så da ble det en rusletur i Bergheim igjen. 

Veldig koselig å ha med Drømmedama på tur!

Onsdag var nesten all snøen borte i tunet. 

Findus tviholder på det gamle takraset, 

men vi er igrunn ganske fornøyde med at vinteren hadde sluppet taket, 

og vi kan gå normale skogsturer igjen.

Husflid

Da jeg trappa ned jobben og gikk fra 80 til 60% stilling, fikk jeg flere ledige kvelder og anledning til å være med i Husflidslaget, og lære meg enda flere hobbyer…

Det er ca 35 medlemmer i Flå husflidslag,  men hvem som helst kan delta på strikkekaféer og kurs. Den harde kjerne stiller opp på det meste, og i løpet av det siste halvåret har jeg fått gjøre ting jeg aldri har gjort før 

Husflidslaget holder til i ærverdige, gamle Grønvold 

Det er strikkekafé to ganger i måneden, i tillegg til at det settes opp andre aktivitets-kvelder 

Før jul strikka vi f.eks. søte, små juletrær 

En annen kveld fikk vi lære å binde krans.

Noen hadde gjort det tidligere, men jeg var helt amatør.

Takket være en særdeles positiv og dyktig instruktør fikk jeg det til. Det var kjempemoro!

Til jul gjorde jeg den ekstra fin og pynta den med lys og røde dusker

Og så hadde vi Skinnfell-kveld. 

Vi hadde en meget flink og erfaren «skinnfellmakerinne» til å veilede oss, og alle fikk både trykke og sy julepynt i løpet at tre intense kveldstimer. Så spennende å få ett lite innblikk i hva skinnfell-søm går ut på!

 

Det mest ekstreme jeg har gjort, var å sette meg ved symaskina…

Jeg som knapt kan sy en rett søm, sydde ei fin, liten toalettmappe! Den er fôra og har søtt blomstermønster på innsida og stjerne-stoff på utsida - og den har glidelås! Jeg kan nesten ikke tro at jeg har gjort det sjøl!

Se hva vi fikk til i løpet av en kveld! Veldig flink lærer, men vi gjorde alt sjøl 😇

Den første mandagen i februar var temaet «perler på pulsen» 

Det var vel bare ett fåtall av de ti andre damene som hadde gjort dette før, jeg hadde i hvert fall aldri prøvd noe lignende. Men Anne beherska kunsten, og overhørte sukk og stønn da vi plundra med å tre den syltynne nåla. Tilslutt var alle i gang med å tre 300 perler på ei snor, og så kunne strikkingen begynne…

Mønsteret vokste frem, sakte men sikkert.

Jeg ble så ivrig, at jeg strikka ferdig den første pulsvanten da jeg kom heim.

To måtte det være, og pulsvantene fikk en liten heklekant til slutt. 

Som om jeg ikke har hobbyer nok 😅 er jeg veldig takknemlig for alt det nye jeg har fått være med på, i løpet av dette siste halvåret med Husflidslaget. Veldig kjekt å være litt sosial innimellom også!

Flå Husflidslag holder mange slags kurs, alt fra skinnfell til knipling og lefsebakst - noe for enhver smak, altså. Jeg kunne tenke meg å være med på flere av kursene som skal holdes utover våren, men så er det det med arbeidshelger og tida som ikke strekker til, da. 

Det eneste bladet jeg leser fra perm til perm, er medlemsbladet Magasinet Husflid. Det er forseggjort og spennende, og årets første utgave var ekstra flott i anledning magasinets 60-års jubileum.

Det var Irèn som hadde tatt på seg oppdraget med å pryde omslaget, og ho var tildelt mange sider inne i bladet. 

«Årets første utgave av Magasinet Husflid er viet treet og handverket og tradisjonene som vokser ut av det.

I denne utgaven møter du kunstneren bak den unike forsiden, der motivet er svidd inn i bjørkefinér med svipenn. Med glødende spiss brenner Irén Tvedt Asbjørnsdatter Færevaag detaljerte motiver i tre, og kombinerer sin bakgrunn som grafiker med en kjærlighet til handverk og natur.»

 

Tipp om jeg er stolt av å kjenne denne damen, og av å ha to av hennes kunstverk i stua.

Følg henne på Facebook eller ta en titt på hjemmesida hennes, Tegnekroken, det er utrolig hva denne dama får til!

Ps. Jeg husker godt lukta og hvordan jeg sleit med svipenn på sløyden for hundre år siden.

 Ja, hvem gjør ikke det 😅

Den vakre kurven er lagd av Bjørg Elisabeth Berg

Hedalen Kunst og Husflidslag er ikke tilknytta Norges husflidslag, men at laget er levedyktig og har like mye aktivitet som ett vanlig husflidslag, er det ingen tvil om. Det siste året har de f.eks hatt kurs i planterfarging, veskehekling, fermetering og kakepynting. Dessuten har de regelmessige treff der de lager seg kniver, arbeider med skinnfell, og selvfølgelig strikkekafé 

Jeg har bare vært med på Tægerbinding. Kurset er over, men vi møtes jevnlig i lagets lokale Fjellsyn, seks ganger i året, og de «gamle» tægerdamene lærer villig bort gammel lærdom. Jeg er utrolig takknemlig som får være med og lære dette!

Ja dette var litt av det jeg har brukt fritida mi på i vinter.

Håper jeg kan friste noen til å bli med i ett Husflidslag!