søndag 19. juli 2026

Stolpejakt på Saupeset

Dagen etter, tirsdag den 7.7, fikk vi etterlengta besøk av en annen gammel blogger;
Tove❣️
Det er ganske nøyaktig ti år siden første gang vi møttes på ordentlig, etter å ha kjent hverandre via hjemmeside og blogg nesten dobbelt så lenge. Dyr, spesielt hunder - og turer har alltid vært vår store lidenskap, samt geocaching (takket være Pilaris) og etter hvert både Stolpejakt og Fjelltoppjakt.


Det tok ikke (så veldig) lang tid 😅 før vi la ut på tur denne dagen heller.
Etter litt vingling, om vi skulle reise hit eller dit, endte vi opp på Saupeset


Stien til Elghøgde viste seg å være både velbrukt og brei, og vi møtte noen folk i begynnelsen. I følge nummereringen på Stolpene, var det for en gangs skyld vi som gikk «riktig retning» denne gangen.


Stolpene sto ganske tett, og vi holdt på å skravle oss bort flere ganger. Vi måtte snu bare en gang 


Drikkevann var det nok av, og det var ganske akkurat passe mye sol. 


Det var forholdsvis flatt og fint å gå, uten at det ble kjedelig


Det var bare litt bratt helt på slutten opp mot Elghøgda, men vi måtte jo ta med oss den avstikkeren også.


Utsikten og varden var verdt en svart stolpe!


Der slo vi oss ned, og tok fram nista vår. Tove unnte seg en tekopp også.
Tove og tekoppen hører liksom sammen 🥰


Vi fulgte den samme stien tilbake til stikrysset, for deretter å fortsette på rundturen.
Jeg kan faktisk tenke meg å gå på flere oppdagelsesturer i dette området, for her er jeg lite kjent.


Damtjern lå og blinka, og fjellskogen var frodig og fin


Stien snirkla seg fram


Slik skog lukter friskt og godt❣️


Etter hvert kom vi ut i åpne myrområder, men stien var tørr og fin. Det sto en stolpe der som stien kryssa Syningsbekken, den som rann ut fra Søre Fisketjern. 


Da vi nærma oss Saupeset igjen, blei det en ny avstikker for å se på minnesmerket fra krigens dager.
Nå var heldigvis snøen borte, Lillian 😉


Denne plassen gjør alltid inntrykk.


Tenke seg til at ett lite fly med 11 britiske soldater skulle ende sine dager her.


Det ligger forvridde vrakrester omkring i den bratte skråningen.


Det er en cache der nede også, Tove fant den helt uten vår hjelp 😅


Vi oppnådde tre ting på en gang i løpet av turen; en fullført Stolperunde, en Fjelltopp og en geocache.
Ikke dårlig på en dag, det! 


Saupeset er er ett trivelig seterområde.


Det var så koselig å ha Tove på besøk igjen 🥰



torsdag 16. juli 2026

Kveldstur på Sørbølfjell


Nina tok ikke skrekken!
Ikke dårlig, syns jeg, å våge å bli med to gamle bloggere på tur 


Veldig koselig at hundene også har blitt slike gode venner!


Denne ettermiddagen møttes vi i Gulsvik, kjørte opp i Skardsdalen og parkerte ved 1000meter’n.. Det er utvilsom veldig behagelig å begynne gåturen såpass høgt til fjells, sjøl om det er en liten motbakke i starten.


Målet var Skardsvarden i Mikkelløypa, men verken jeg eller Lillian kunne forstå hvorfor koordinatene pekte i motsatt retning


Kunne vi virkelig ha tatt så feil begge to, hele tida? 
Siden det var stolpen som var målet i første omgang, fikk vi vel gå dit som nål pekte.


Det var en helt nydelig kveld. Terrenget var småkupert og lettgått. Hundene kunne stadig slukke tørsten i friskt fjellvann, og takket være en liten trekk, var ikke insektene plagsomme for verken den ene eller den andre.


Vi skulle opp til ca 1280 moh, så litt stigning blei det.


Det var litt bratt på slutten egentlig 😅


Da vi kom opp, ble vi gående omkring og virre på leit etter stolpen.


Ved den vesle varden sto det ingen stolpe, og i følge kartet lå denne toppen på 1280 og het Tolvtjernkollen
Plutselig oppdaga Lillian at ho fikk registrert besøket akkurat der, og det gjorde sannelig jeg også. 
Stolpen var borte, men koordinatene stemte tydeligvis. 
For Nina var det hipp som happ, ho var «bare» på tur 


Jaja, da det var gjort, fant vi oss en lunere plass og spiste kveldsmaten vår, mens vi lurte på hvor vi skulle ta veien.


Vi satte kurs mot Vassfarstien.
Langt der nede er Pukla, forresten!


Vi sikta oss inn mot noe anna denne gangen!


Vi fant oss ei snøfonn, og akkurat det ble kanskje kveldens høydepunkt 🥳

 
Hailey elsker snøballer


Det ble Snøballkrig!


Noen gamle bloggere blir jo aldri voksne 😅


Vi fant Vassfarstien også, vi -  og begynte dermed å gå mot Hønefoss 😅


Skogstjerne trives like godt på fjellet som i skogen. Jeg trives best på fjellet…


I hvert fall på slike kvelder!


Det var der ved ett av Tolvtjerna, at jeg oppdaga en liten plakett i fjellveggen. Den markerte stedet for flyslipp under krigen, i april 1944. 


Tenke seg til så langt unna folkeskikken, her var de trygge for fienden den gang 


Vi fortsatte mot neste vatn, til vi fikk øye på Harehopp. Den vesle hytta som tilbyr seng til en sliten fjellfant. 


Den ligger så fint til! Ett ungt par hadde slått seg til der for natten, de satt ute i solveggen og spilte kort, men Nina fikk en titt inn i hytta 


Ovafor Harehopp, ligger det enda ett tjern. Utrolig idyllisk, selv om vannstanden er skremmende lav.


Findus så sitt snitt til en liten flørt med Varga, uten at det førte noen steds hen..


Men vi fortsatte turen opp til den egentlige Skardsvarden! 
Den som ligger 1284 moh, og er en stor og fin hallingvarde

Skardsvarden 6.juli 2026

Her fant vi sannelig stolpen også. 
Hadde det ikke vært for at Lillian ga beskjed til …., vet jeg ikke hvor mange som har latt seg lure til å tro at Skardsvarden ligger flere km unna!
Nå er det tydeligvis fiksa, og det er bra. Jeg vil nok tru, at det er her den godeste Mikkel Trøstheim var.


Jeg logga inn på Fjelltoppjakten, nå som jeg var her igjen. 


Lillian hadde det litt for travelt med å komme seg ned, og glemte det helt, da gitt!


Ho gjorde ett tafatt forsøk på å snu å gå opp igjen.
Det var ikke sååå nøye, ho har tross alt vært her mange ganger før, ho også.


Det er ikke anna enn dyretråkk på denne siden av varden, men her kan man fritt gå overalt


Vi tråkka oss nedover fjellsida, der vi visste vi ville finne en sti som var grei å følge tilbake til Damtjernhallin


Først en liten kveldsdukkert 


Lillian og jentene ledet an som vanlig 


Klokka var omtrent halv ti, og vi gikk akkurat passe fort - slik at ikke knotten fant oss.


Ingenting er som en sommerkveld i fjellet 💚
Tusen takk for turen, gleder meg til neste gang!