onsdag 27. mai 2026

Smilefjes i Modum

Det begynner å bli ei stund siden vi var i Modum for å gå på cachejakt.


Vi visste ikke helt om vi skulle gå hit eller dit, men det er uansett moro å gå på tur med Nina og Bailey 😊


Cachekartet var som ett skattekart, fullt av grønne, orange og blå skatter 


Og det er ikke hver dag man får oppleve helleristninger heller!


De lå helt i vannkanten, og jeg var nesten redd for å skli uti elva, men det gikk bra. De hadde ikke lyst til å uti forurensa vannet, Småtassene heller heldigvis


Det skal være til sammen 30 figurer, hovedsakelig elger, på svaberga og på holmer langs Drammenselva.


Figurene er omlag 6000 år gamle, fra ei tid da havet sto ca 40 m høyere enn nå, slik at ristningene lå ved oset der elva rant ut i fjorden.


Trafikken dundra forbi oppå brua, men måkeskrik overdøvde det meste. 
Rart å stå slik å se spor etter mennesker fra ei helt anna tid


Det var fint vær, og sekken var pakka - så vi bestemte oss for å fortsette på stien, 
og gå en del av Modum på langs 


Nina og Hailey hadde heller ikke gått i dette området før, men stien var tydelig og velbrukt


Jeg tok noen avstikkere med jevne mellomrom, og fant til sammen 6 cacher


Bailey er en artig fyr, som hannhunder flest. 
Dette var den 3. gangen gutta møttes for å gå tur, og de var glad for å se hverandre igjen. 
Ingen knurring eller sure miner på noen av dem.


Å gå tur sammen er det beste man kan gjøre for å skape bånd 😉


Livet på elva gikk sin gang, der romantikken blomstra i takt med blåveisen på land.
 

Tilslutt kom vi til en stor gapahuk, og da var det på tide med niste,
før vi gikk den samme veien tilbake. 
Det vart en fin rusletur langs elva i trivelig selskap!


Hjemme hos Nina ble det født 10 angorakanin-unger den 30.april


På søndag tok vi turen for å se på dem igjen 😍


Etter en forholdsvis liten titt 😅 gikk vi tur på Furumoen


Hailey var i sitt ess og kastearmen til Nina fikk kjørt seg


Fangsten var vellykka hver gang 


Det finns tydeligvis mange perler i Modum også.


Men de som venta hjemme hos dem. var jo så utrolig søte 😍


Sett noe så nusselig???


Det finns vel knapt noe søtere enn tre uker gamle kaninunger 🥰


En blå og en svart la seg oppi matkoppen 


Tillitsfulle og nysgjerrige, alle sammen


Kaninmammaen tok det hele med ro, ho ville bare ha kos -
 en egenskap ho tydeligvis gir videre til ungene sine. 


Jeg må vente noen uker til før jeg kan ta med meg to hjem 🥰


Bailey tok med kompisene på en spennende sightseeing rundt i boligfeltet, før vi skulle kjøre hjem.
Gudene vet hva de planla, men det blir garantert flere turer ned til Modum i nærmeste framtid 
😊



søndag 24. mai 2026

Sjumilssteg med Lillian



Vi har vært på enda en tur med Lillian denna våren, det var i slutten av april!
I påvente av at snøen skulle forsvinne på fjellet, tok vi av en eller anna grunn en tur til Saupeset.

 

Det viste seg fort at det var mer enn nok av snø der, men Lillian traska i vei uten å klage


Småtassene var kjempe-fornøyde med dagens stivalg.


Da vi nærma oss minnesmerket for flystyrten, syns jeg vi hadde gått langt nok.


Men Lillian og Bella truga seg helt fram til korset som er satt opp til minne om de engelske soldatene som mista livet her, ei september-natt i 1944. 
Lillian har gjort en grundig beskrivelse av de dramatiske hendelsene i ett tidligere blogginnlegg.


Vi fulgte fotspora våre tilbake ned til Saupeset, og tok oss en matbit før vi kjørte ned til Nesbyen.


Så bar det oppover med oss igjen, med start fra parkeringsplassen ved Trytetjern denne gang.


Etter mange korte avstikkere, nådde vi toppen uten å ha sett snurten av en eneste Mogop. 
Ifølge artsdatabanken og andre pålitelige kilder, skal den vokse i dette området, og det skulle være rett tid i begynnelsen av mai, nå som snøen nettopp hadde sluppet taket her på solsida


Vel, vi gjorde som vi alltid gjør - fant oss en lun krok, og tok rolig og beherska fram nista 


- og fortsatte deretter i rasende fart på Plan B 😅


Mogopvegen.
Nok en gang var vi bombesikre på at vi var på rett spor 😅


Vi traska omkring på furumoen mellom vei og jernbane. 
Ett av problemet var at store delere av furuskogen var borte, rett og slett hugget ned. 


Vi krabba tilbake under gjerdet da vi innså at ekskursjonen var «nytteløs»


Men Lillian var like blid 😁 - og nå har vi planlagt enda en tur!