tirsdag 23. februar 2021

Berre koz


Det var flere gode grunner til at vi valgte Flå på torsdag.
Vi hadde lyst til å gå inn på Outlet og «se oss om», og det endte med at jeg kjøpte meg ei turbukse. Så dro vi innom Kjøpesenteret i Flå, og derfra gikk vi heller ikke tomhendte. Tove fant det ho trengte hos Sport 1. - men det var først i Martines pop-up butikk "Jevnaker garn og håndarbeid", at vi virkelig slo ut håret og kom ut med hver vår fulle bærepose😊


Jeg har en Villmarksgenser i Alafosslopi, og den er skikkelig god å ha på de kaldeste dagene. Lettlopi er ett tynnere garn, som jeg har lagt min elsk på. Det har visst mange andre også gjort, og nå greier ikke islendingene å produsere nok garn. Jeg fant den blåfarga jeg ville ha, og nå har jeg såvidt begynt å strikke en genser.  Men, jeg er litt usikker på de andre fargene... og det kan hende det blir en liten forandring.



Vi satt ikke med hendene i fanget om kvelden.
Og selv om varmepumpa gjorde jobben sin, la vi noen vedkubber i ovnen - bare for kosens skyld 



Bedre kan man vel ikke ha det 💖

Fredag skinte sola fra klar himmel!
Vi blei helt overvelda, og greide nesten ikke å bestemme oss for hvor vi ville dra.
 Flatvollen ble nevnt, Blåfjell likeså, eller Nystølen for 3.gang...
Egentlig skulle vi vært i Vassfaret disse dagene, vi hadde leid stabburet på Fønhuskoia - men pga de siste dagers snøfall og ubrøyta vei, gikk det ikke som vi hadde tenkt.
Det var på høy tid å få litt "Vassfar-feeling"


Ved Tjernsettjern kunne vi beundre en reinsflokk som kvilte på isen.
 Det var minst 50 dyr. Ett flott syn!


Så var vi i gang igjen.

💗SILKEVASS-RUNDEN💗


Sola forsvant i tåkeheimen, men løypa var nyoppkjørt og det var silkeføre.


Denne runden er rett og slett som ett eventyr.


Sola titta fram igjen, og vi fikk se noen fantastiske kunstverk.


Det var helt stille.


Ikke ett vindpust - ikke en eneste lyd.




Drømmelandskap!


Tove - med vind i håret.



Tilogmed Tølle måtte kose med snøen


Vinter-gran



Det var bare så utrolig vakkert i alle retninger!





 Vi hadde tatt med oss rikelig med niste denne dagen, og etter ei lang pause, blei vi enige om å prøve og komme oss opp på Høgdefjell....


Det var lettere sagt enn gjort 😅



Tove blei en smule skeptisk da vi tråkka oppover i laussnøen, 
sjøl om vi kunne gå i spora etter to skiløpere.


Tølle og Tassen mente det var helt forsvarlig å fortsette.



"Kom igjen, treiginger!"


Tåka kom sigende, og vi var såååå nær ved å gi opp.


Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen;
 hadde det ikke vært for hundene - hadde jeg ikke gått tur.

Men denne gangen var det kanskje rein og skjær egoisme som styrte meg 🙈



Vi skrev oss inn i gjesteboka.



Vi gikk i ring rundt varden, og venta på en åpenbaring.


Tåka letna litt...


...men det blei ingen utsikt ned på Strøen denne gangen.



Tilbaketuren gikk ganske greit - da var jo sporet dobbelt så bra.



Jeg valgte å tråkke ned den bratteste kneika, men Tove!!!
...ho satte utfor og det gikk som det måtte gå...



Ho kom ikke langt!

Det er umulig å slå seg - og nesten håpløst å komme seg opp igjen!



Ikke kunne vi hjelpe heller, det er fremdeles avstand som gjelder.
Dessuten lo jeg så jeg pissa i buksa for tredje...eller var det fjerde gang??? 
Sorry, Tove 😂



Vi kom oss tilbake på rett spor, og etter omlag 12 km var ringen slutta.


Det gjorde godt med en varm dusj da vi kom heim.
Resten av fredagskvelden, gikk med til eting, tv-titting og strikking.
En skikkelig koselig jentekveld.

Tusen takk for denne gang, Tove!
Jeg håper anledningen byr seg snart igjen. 
Vi har litt å ta igjen - hvis du ikke tok skrekken  😉

mandag 22. februar 2021

Solskinn-turistene på tur igjen

Mandagen var over før jeg fikk sukk for meg, 
og tirsdagsmorgen sto Tove på døra før jeg var ferdig med frokosten!
Tølle og Tassen ble fra seg av begeistring, og da Tove etterhvert begynte å bære pikkpakket sitt opp i Olabu, uten at Barfi var med - skjønte de at ferien skulle begynne og at det endelig var slutt på slaraffenlivet.


Det var slutt på finværet også.
Vi hadde fulgt med på skisporet.no, og sett at løypene ble kjørt opp fra Nystølen uansett ukedag og uansett vær - så vi dro dit.


Vi begynte å gå Gule runden, men da vi kom opp på fjellet ble vi fort enige om å snu da vinden møtte oss...



Vi tok en annen runde istedet, for skiløypene var det ingenting å si på.
Og gli'en var heller ikke så værst! 



Vi unnte oss en stående buffet midt i løypa, for vi var helt alene i Nesfjellet denne dagen.
 Jeg er glad det ikke var flere om å dele på Toves sjokolade-kake - for den er utrolig god!

Foto; Tove Nordheim :)

Da vi kom tilbake til Nystølen, var kafeen stengt.
Vi hadde gått over ei mil, og hatt en fin dag - men dagen var langt fra over.



Nesbyen kro er kjent for god mat.
Vi bestilte Dagens som var Kalvesteik med fløtegratinerte poteter og hjemmelaga karamellpudding til dessert.
Det var litt lite smak i potetene, men ellers smakte alt helt nydelig 😋



Vi dro tilbake til Nystølen dagen etter også, men da var været enda litt gråere. Vi holdt oss nedi skogsløypene, og turen ble ikke så veldig lang. 6-7 km, kanskje.
Men denne dagen rakk vi ihvertfall innom kaféen, og fikk servert det beste karbonade-smørbrødet jeg har spist på lenge. Skikkelig heimelaga karbis 👍



Den tredje dagen meldte Yr om muligheter for sol, men det er ikke bare bare å komme seg ut om morgenen - når man har to lundiser, den ene mere kosesjuk enn den andre...
og Tove var sjarmert i senk 😍

Men vi kom oss ut. 
Jeg tilstår glatt at jeg hadde mine kvaler, men jeg beit sammen tenna og kjørte opp til Flås nye stolthet; Turufjell.

SJÅ SOLA!

Løypene var nyoppkjørte og fine, men vi gikk rett opp til den første gapahuken ved Olastjern, og søkte ly der.



Varm kakao og sjokoladekake 👌



Så var vi klare for mer!



Den nyoppkjørte Eventyr-løypa fortsatte mot Damtjern, men det frista ikke å gå i snaufjellet, så vi snudde.



Skogen sto snøkvit og fin, og det er ett utrolig innbydende terreng der oppe.
Løypa er slak og fin, og det var mange spennende spor etter skogens dyr.
Tølle måtte stadig uttom løypa for å undersøke saker og ting, enda han sank langt ned i laussnøen..Tassen venta klokelig på fast grunn og så an situasjonen.



Vi gikk og gikk. Da det viste seg at den andre gapahuken var oppe på Veslefjell, og løypa opp dit ikke var oppkjørt - snudde vi.
foto;Tove N.

Tassen fikk kvile på armen i de lange utforkjøringene, det hadde han ingenting imot.
 Han bretta ørene, og lot det stå til.
- mens Tølle sprang for livet 😅



Etter 12-13 km var vi tilbake til utgangspunktet.
Det har kommet opp mange hytter i området, og det hamra og banka rundt oss på alle kanter. Det bygges i vilden sky. Hadde utbyggingen enda stoppa snart, før dette fine området blir ødelagt for all tid.

Men nei, her er det store planer 😖grøss og gru.
Den gode følelsen etter skituren, var borte som dugg for solen.



Vi var kalde og våte da vi ankom Rumi.  Det eneste rette å gjøre etter en slik "nedtur", er å trøstespise, er det ikke?



Rumi innfridde til de grader 💖
Vi bestilte oss en liten lunsj-rett; stekt ørret med bulgarsk urtesaus.
ANBEFALES!!!

foto; Tove N.


Vi hadde god dessert på Bergheim også, men til de som enda ikke har vært på Rumi
 - ta turen så fort som råd! 
🌞🌞🌞
Fredag skulle det ihvertfall bli SOL...fortsettelse følger