søndag 30. august 2026

Lundehundtreff -med noko attått



Det blei ikke så mange sprell i ferieuka mi. Bortsett fra en stolperunde i Flå, en ganske kjedelig en etter mitt syn, men som Småtassene syns er ganske spennende å snuse omkring på.


En liten tur oppover bakken tok vi oss tid til også, for det hadde vi ikke gjort på evigheter.


Så var jeg en dagstur til Sauland, Notodden og Akkerhaugen. Det var kveld da jeg kom tilbake over fjellet og kjørte ned til Soneren i Sigdal, og fikk se Andersnattem i ett magisk lys. 

Da fredagen kom satte vi kurs mot Numedal og Lundehundtreffet 


Jeg hadde god tid på turen, og svingte nedom Nore stavkirke.
Den var stengt, men kirkedøra sto åpen, og ut strømma felemusikk 🎶
Jeg visste ikke helt om jeg skulle våge å titte inn, men Småtassene var jo med…
Kirkerommet var stummende mørkt. Solstrålene flomma inn gjennom ett lite vindu, og traff en spillemann som satt på en stol. Musikken stansa opp, og han kikka bort på meg og sa;
«Det er bare å komma inn å sjå, je sitt her og venta på ei gruppe - men du kan ikke ta med hundane hit inn». Han smilte, men neimen om jeg vågde å trå over dørterskelen!


Vi gikk heller noen runder rundt den vakre stavkirka.


Sant nok, det kom faktisk ei gruppe med høgst oppegående og levende mennesker etter ei liten stund. 


Vi kjørte rett opp til Camp Uvdal, og installerte oss i campinghytte nr 33


Hytta var romslig og fin nok i massevis, og der skulle vi kose i helga


Jeg hadde ikke vært inne lenge, før de første meldingene i fb-gruppa tikka inn; 
om noen ville bli med på Stolpejakten? 
Vi var klare momentant, og fire hannhunder la ivei på en passe lang runde 


30 stolper jevnt fordelt på 6 km ble til en fin kveldstur.


Senga ble godkjent, og vi sov om ikke akkurat fredfullt, men tålelig godt gjennom natta. 
Det var lundehunder på vakt i de fleste hyttene, må vite 😅


Lørdagsmorgen opprant temmelig våt, men med stor matlyst.


Tradisjon tro skulle vi på lundehund-fjelltur uansett vær, og vi la optimistisk ivei innover Imingfjell


Og tradisjon tro var sjølvaste Petter med på turen!


Petter er utvilsomt Tølles beste turkamerat


Gutta Boyz 


Petter har ett ekstremt godt håndlag med disse lundehundene, spesielt Tølle 😅


Det var flere som hadde «draget» 😄 Lundehund-eiere er god oppdratt!


Jeg er ikke sikker på hvor mange som deltok på fjellturen, men ifølge Alejandras opptelling, var det totalt 26 lundehunder på treffet.


Ikke dårlig det, siden lundehunden fremdeles anses som en av verdens sjeldneste hunderase
Dagens yngste var bare 10 uker! En fin liten tass som het Ur


Han fikk hjelp over bekken, ellers hadde genseren hans blitt våt 🩵


Han var «stor gutt» og greide seg egentlig veldig godt på egenhånd, 


- og han fortsatte innover fjellet med storebror og folka sine, da alle vi andre snudde


Turen ble ikke lang. 
Dagen var langtfra over da vi kom tilbake til CampUvdal, men det var ikke til å komme fra at alle var litt slitne etter det første døgns strabaser 😅


Fellesmiddagen ble holdt i Storstua på Campen, det ble en fin avslutning på en innholdsrik dag


To slitne karer tok tidlig kveld.
Det var meldt strålende var på søndagen, og vi hadde planene klare.


mandag 24. august 2026

Tur med forviklingar


Bjørnestien, ja. 
Ett lite skilt i enden av en blindveg, viser hvor stien begynner.


Det var der feriens første tur fortsatte 😅


Her hvilte ingen mørke,truende skyer over oss - bare ei bratt ur med overheng 


Det skal jo by på noen utfordringer, ellers blir det kjedelig.


Det var ikke verre enn at jeg kunne løfte opp Tølle og Findus og krabbe etter sjøl. Hadde jeg sluppet båndet, er det ikke godt å si hvor de hadde havna, for i denne steinura her er det mange spennende huler og  gjemmesteder 

  

Bjørn måtte greie seg sjøl, og ei liten stund kjente jeg på en gryende skepsis til dette turvalget også…
Det var sikkert lurt å holde en viss avstand…


Men jeg visste at det ikke var langt opp, og Det blei både frodig og flott etter hvert


Og Bjørn smilte som ei sol da han dukka opp fra Bjørnestien.


Jeg gikk ned denne stien engang for lenge lenge siden, og hadde nesten glemt den bort. 
Jeg er sikker på at den er lettere å gå opp enn ned, men jeg tar deg gjerne med ned her neste gang, Lillian 😉


Etter en snau km var vi oppe i åpent landskap 


Da var det bare å sikte seg inn etter vardene 


Utsikten ble bedre og bedre, og himmelen blåere og blåere


Nok en gang kan det konstanteres at det er en elendig varde på Kristnatten, men det ble en velfortjent innsjekk i både Mikkel-løypa✅ og Fjelltoppjakten ✅


Vi kunne se at dramatiske skyer fremdeles kvilte over Høgevarde på den andre sida,


så vi var ualminnelig fornøyde med turområdet vårt


Vi tok en «snarvei» på tilbaketuren, for sikkerhets skyld.


Fine farger både høyt og lavt 💚


Ingenting slår fjellet på en slik dag.


Småtassene var sikre på at jeg hadde godis i lomma og prøvde seg på alle steiner 😅


Det begynner å ligne på høst!


Vi kom innpå stien og fulgte der noen meter, før vi tok en liten avstikker opp på Fjellseterhaugen,
bare fordi vi var nysgjerrige på utsikten derfra 


Det var en kupert og artig sti der oppe 


Akkurat slikt jeg liker, og Bjørn følger tappert etter på alle mine krumspring 😅


Men nå kunne vi se uværet nærme seg rasende fort…


…og vi rakk akkurat ned i bilen igjen før vi blei klissvåte.
Fy fader for ei skur som kom!


Så endte altså denne turen bakpå Kranbil - bare fordi vi punkterte nede på rv 7 like før vi kom heim, og reservedekket satt bom fast…
Takk for turen, Mathisen!