søndag 7. august 2022

Juli...og vel så det

De som trodde vi bygde hundegård - de tok feil 😅

Men jeg var glad Bjørn gjorde den ferdig mens Tove og jeg var i Vassfaret,
og kaninene kunne flytte inn med det samme vi kom hjem.


Siden det var meldt endel regn i uka som gikk, tok jeg dem inn i kaninstallen for sikkerhetsskyld. De begynner å bli langhåra, og pelsen tover seg lett i fuktig vær. Men i dag fikk de slippe ut igjen, og samtidig fikk de en liten sjekk. Noen småtugger mellom øra og i rumpa ble fjerna, og så fikk de hoppe omkring igjen. Det er tydelig at de koser seg veldig i utegården sin!


Ellers har denne etterlengtede frihelga blitt brukt sammen med de andre firbeinte. Stripa fulgte også med oss på kveldsturen 

Lundiser på bærtur

Findus, Tassen , Nova og Tølle

Det er lenge siden vi har vært på fjelltur, men tirsdag den 19.7 fikk vi jammen en tur til Blåfjell sammen med Nova og "reserve-foreldrene" hennes, som holder til på Veneli rett som det er.


T I gikk fremst med Nova, mens Liv Kari og jeg gikk bakerst og skravla. 
Noen ganger ble vi langt bak - men vi kom da til toppen alle sammen


Det var nesten trangt om plassen der oppe denne dagen!
Jeg fikk ei til å ta bilde av oss i samla tropp, etter at vi hadde spist litt.


Liv Kari hadde visst den beste nista 😆


Vi tok avstikkeren bortom minnesteinen på plassen der gjetergutten Johan Sagadalen fra Flå, ble angrepet av bjørn. Han døde på sykehus en måned seinere. Det hendte for 116 år siden.


Liv Kari tok seg av Tassen på turen, de to trivdes godt i lag. Han har noe ved seg, han Tassen - han vekker liksom omsorgsgenet i oss, tror jeg, fordi han ser litt pjuskete og rar ut!


Det blei varmere og varmere  utover dagen, så på hjemveien stoppa jeg ved Hangstjern


Jeg prøvde å lokke dem med meg uti tjernet, men dengang ei...

Bunnen var skikkelig grumsete, og det krydde av "gørrkimber", eller ørekyter som noen sier. De svømte tilogmed inni crocsene mine.


Jeg tok noen svømmetak, vannet var deilig, men jeg blei vel ikke akkurat rein etter dukkerten.


Fredag den 22.7 kom Gry!
Det var litt sårt med det samme - å se henne uten hund,
men gutta gjorde alt de kunne for at ho skulle føle seg velkommen lell.


Det var Gry som tok dette blinkskuddet av Findus 😂


Dagen etter dro vi til Valdres for å se på Frikars storsatsing; GANDR!
Vi hadde spandert billetter på hverandre da de ble lagt ut i vinter, for dette skulle være en opplevelse vi slettes ikke ville gå glipp av.


Leddgikta til Gry hadde dessverre slått seg riktig vrang denne gangen, så vi fikk en litt "amputert" opplevelse. Men vi fikk god tid til å øve på noen triks med staven!

...og vi fikk gå snarveien ned i Åbjøra-juvet...

GANDR er norrønt og betyr KJEPP, TRYLLESTAV....og SJEL
(om jeg husker rett)


Vi fikk som sagt god tid til å vente, men vi hadde masse å prate om, så tida gikk utrolig fort! Vi var dessuten førstemann til å kjøpe både Majjæl til Gry og kanelbolle til meg, da det blei klart for servering.
 Etterhvert ble juvet fylt opp av folk som hadde gått de 2,5 km nedover Åbjøra


Da sola gikk ned, begynte showet.
Det var helt fantastisk. 
Det føltes som om vi var vitne til en slags utenomjordisk opplevelse der dyr var mennesker og mennesker var dyr... 



Blir det nye muligheter neste sommer, så kjenn din besøkelsestid!


Da søndagen kom, måtte Gry ta farvel med gutta og reise hjem til dyra sine 
- og til'n Ola.
Vi koste oss skikkelig i ditt nærvær, Gry 💓 - og vi håper vi ses snart igjen!


Søndag den 24. ja, da fyllte faktisk Findus 6 mnd og han fikk en fotball av nabo'n!
Gutten har blitt stor.
Han er langt ifra reinslig, men han er en skikkelig hjerteknuser!
Han begynner å bli veldig oppfinnsom når det gjelder rampestreker. Jeg har vel aldri hatt en hund som har rappa så mye, og spist så mye rart som han her...
Han har bytta plass med Tassen, dvs nå sover Tassen i hundeburet og Findus i senga, det bare blei slik...sjøl om han egentlig ikke greier å hoppe opp i verken seng eller sofa. 
Hm, merkelig hvordan han fikk det til...


Disse to har utrolig mye glede av hverandre.

Den 26.7 gikk vi til Høgdefjell.


Jeg hadde fått melding fra en som ikke fant cachen min ved Godvasskjerka, og det passa bra å ta en tur innom der for å sjekke den denne dagen. Findus var ikke så veldig huga på å gå inn i hula, men cachen fant vi utafor, akkurat der den skulle være.


Så satt vi der i kyrkja, da. Ikke til ære for fotografen, men for bloggen 😅


Vi slo oss ned for å eta niste oppå berget. Da kom det ruslende ett par, som tydeligvis delte vår interesse når det gjaldt turer, og da spesielt fisketurer 😉

Den fineste utsikten 💓


Findus har det aldri travelt på tur!

Det var minst like fint vær dager derpå.
Da kjørte jeg opp til Fekjan, det var lenge siden sist.
Bilen blei parkert nede ved setrene, og så fortsatte vi til fots innover mot Brynhildstølen.


Tror aldri jeg har møtt så mange folk høgt til fjells før!


Vi tok en sti ned til Brynhildstjern, og kom til en nydelig plass.

Jeg døpte stedet til "Overfloden"
Her vaka storfisk, og møltekarten var diger!


Det var tydelig at dette var en populær fiskeplass.
 Muligens en brukbar badeplass også...men det frista ikke meg denne dagen.


Jeg så at det gikk en sti oppi fjellsida, og det så enkelt ut å krysse elva...

...så plutselig sto vi på toppen av Smylifjell.
Det var en fin sti, sjøl om den ikke sto på kartet!


Det kom jaggu ett par syklister akkurat idet hundene hadde fått mat, men ellers var det ingen andre å bjeffe på her oppe.


Findus fant seg en fin soveplass.


Det gjorde Tølle også, men han kunne ikke slappe helt av 
- siden det var han som hadde tatt ansvaret for å passe på meg...


Vi koste oss oppe på fjellet lengst mulig. Det var virkelig altfor lenge siden vi hadde vært her, men nå hadde vi ihvertfall fått oss en skikkelig fin rundtur.


Det er så idyllisk nede ved setrene, og det beiter både kyr og sau her. Noen nyere hytter er det her også, men de ruver ikke i terrenget, så Fekjan-området har så absolutt sjarmen i behold.
Jeg håper jeg kan ta flere turer opp hit i løpet av sommeren. 


"Tur, sa du - nei takk!"
Findus, altså. Det er ett styr hver gang jeg skal ha på ham selen 😅
Jeg har jo lært meg hvordan jeg skal lure ham, men noen ganger er jeg avslørt før jeg har tenkt tanken...


Han syns ikke det er så veldig stas å gå tur her heime heller, 
og demonstrerer villig hvordan Lundehund-bremsen virker.


Når Stripa er med, blir det morsommere med en gang.


Eller når noen av de gyldne til Emma er med, da er alt morsomt.
💓


Ellers har det ikke skjedd stort de siste ukene...
Bortsett fra at det kom to nye kyllinger ei helg, som fikk navnet Gry og Gandr.
Og jeg har spinni og farga en god del...

Imorgen skal jeg på tur, så kanskje det ikke tar så lang tid før neste blogginnlegg...

onsdag 27. juli 2022

Miniferie del 3 + +


Åhh, det føles som en evighet siden jeg våkna og titta ut av vinduet til denne utsikten!
Kunne jeg enda skrudd tiden tilbake...


Jeg husker godt hvordan vi nesten sprang ned til Skrukkefylla, fast bestemte på å ta ett forfriskende morgenbad.


Tove var selvfølgelig mye mer besluttsom og tøff enn meg og stupte rett uti det kalde vannet, men jeg tok tilslutt noen svømmetak, jeg også.
Akkurat slik burde man jo ha det hver morgen om sommeren!


Men dette var onsdag den 13. juli, og det var den siste dagen i "paradis".
Der gressløken er frodig,  og rabarbaraen smaker akkurat like surt som den gjorde da vi var små, sjøl med masse sukker på...
 

Sukkeret var forresten heimelaga her på Skrukkefyllhaugen.
Til vår forskrekkelse var det ikke sukker å finne i skapet med det rare i, men Tove fant brune sukkerbiter - og Tove visste råd.
Findus, Tølle og Tassen (og jeg) fulgte ivrig med på knuse-prosessen.


Slik gikk det til at vi fikk sukker på rømmegrøten denne gangen også,
og Toves brune sukker smakte ekstra godt!!!

Tove spiste grøten sin med det blideste fjeset jeg noensinne har sett 😍


Tilslutt var tida kommet for å vaske seg ut og skrive noen ord i Bertes gjestebok, slik som alle har gjort før oss. Det finns nok allerede mange tettskrevne gjestebøker. 


Dette var forresten vårt 3. opphold her.
Tølle hadde slettes ikke lyst til å reise herfra, han heller.


Da alt pikkpakk var båret ut og fylt opp i bilene, måtte Tove bære ham ut.
💓

Vi var ikke helt klare for å gi slipp å verken Vassfaret eller hverandre, så vi tok oss en tur opp i Hedalen og inn på Bautahaugen. Det var dessverre stengt tirsdager og onsdager, men vi kunne gå omkring på området og lese om de forskjellige husa. 


Her står Tove ved ei av fiskebuene, Slettebråtabua, som sto ved Aurdalsfjorden.

foto; Tove Nordheim

Da det viste seg at det attpåtil var en lab-runde her, blei det ekstra mange smilefjes 😊 denne dagen også.


Men, mini-ferien vår måtte jo ha en ende, og den endte her.
Det var trist å ta farvel, men jeg er takknemlig for alle de gode opplevelsene vi fikk sammen, nok en gang! Tove har også skrevet om ferien vår, og det later til at ho koste seg like mye som oss. Tusen takk for disse tre utrolig fine dagene!!!



Jeg tipper klokka var nærmere 18, da jeg parkerte bilen heime på Bergheim.
- og der fikk jeg en overraskelse jeg aldri vil glemme!


Jeg trodde virkelig knapt mine egne øyne, da det smått om senn gikk opp for meg hvem som satt i tunet og venta på meg.
Det var Irèn, sjølveste dama bak Tegnekroken, som jeg har kjent via internett i nærmere 15 år - men aldri møtt i levende live
- ho satt plutselig der, sprell levende, sammen med mannen sin og gubben min!!!
Gleden sto nærmest i taket, og som om det ikke var nok, hadde ho med seg seg gaver til hundene, og til Stripa -
og jeg ble nærmest stum da jeg pakka opp dette nydelige pyrografiet av en ulv.
Det vakreste lille kunstverk jeg har sett, Irèn.
Jeg er kjempestolt over å eie enda ett av dine utrolig flotte, detaljrike arbeider!
💓


Vi hadde en kjempekoselig kveld sammen, før de rusla tilbake til bobilen sin for natta. Morgenen etter ble det frokost av det som var å oppdrive, og to og firbeinte spiste seg mette.

En liten luftetur fikk vi også tid til 😊


Etterpå blei vi sittende ute og skravle, mens hundene stadig kom inntil oss og gjorde sitt for å få litt oppmerksomhet.


Findus og Tølle i storslag 😆
(men jeg tror likevel det var Tassen som sjarmerte Irèn mest av dem alle)


Tusen takk for at dere tok turen hit! 
Nå føles alt dette nesten uvirkelig, for like brått som de kom, var de borte.
Hverdagen var plutselig tilbake, da jeg måtte på jobb kl 15.
Og siden har det gått slag i slag, nesten...