torsdag 3. desember 2020

2.desember...

Seint i kveld, akkurat da jeg hadde tenkt å sette meg til med bloggen 
- hørte jeg forsiktig skraping på døra.
Jeg antok at det var Stripa, som hadde tenkt seg inn gjennom katteluka med dagens fangst. Ho kommer dragendes inn med den ene musa etter den andre, så nå er det like før jeg tar ut batteriet av katteluka. Men man skal jo liksom være ekstra snill mot husdyra i denne førjulstida, det har jeg alltid hørt.
Ellers skal en få med nissen å gjøre.
Og Stripa lå uskyldig i en liten krull på spinnestolen min, ho - jeg hadde ikke engang merka at ho var inne i kveld!  Det var egentlig ikke særlig overraskende, for ute hadde det begynt å småregne - og regn er det værste katter, og nisser - veit.


Så fikk jeg øye på ham, akkurat da han var i ferd med å krype inn i hjørneskapet over rokken.
Han hadde mista både nisselue og sko, og var ganske betutta - derfor måtte jeg selvfølgelig begynne å leite, i stedet for å blogge 😳
Men det var ikke snakk om at jeg fant noen av delene og jeg har ingen anelse om hvor de kan ha blitt av.
Jeg håper Bjarne holder seg inni skapet til jeg får laga noe nytt. Dette var en strek i regningen, for jeg har egentlig mer enn nok å fylle fridagene mine med framover. 
Men det er "lenge" til jul, så det skal nok bli ei råd...
 


I dag har jeg rydda!
Vi fikk kjøpt noen brukte frysere til en veldig god pris, og dermed kunne det gamle fryseskapet på 30 år kasseres. Det var endel mat også, som gikk samme veien. Nå har vi fått ordna det praktisk og oversiktelig, og skapene står lett tilgjengelig. Det er bare å innrømme at det var for tungvindt å gå ned i kjelleren for å hente frysevarer. 



Ikke nok med det, jeg har rydda og sortert all angorafiberen min!
Jeg fikk kjøpt flere plastkasser, og har litt av ett ull-lager, men en vakker dag skal jeg stikke meg avgårde i min egen verden, og spinne og spinne og spinne...
Og så skal jeg farge garn i all verdens plantefarger.
Trur eg.


Jeg har strikka tre par pulsvarmere, det gjensto nesten bare å sy dem sammen.
Så det har jeg gjort i kveld. Akkurat det er ett kjedelig pirkearbeid, men sømmen blir nesten usynlig med maskesting, og så blir det tøyelig.



Gudene veit hvor mange slike par jeg har strikka av angoragarnet, men jeg blir ikke lei. De er raske å lage, og veldig varme og gode.
 Når jeg tenker meg om, så har jeg ikke ett eneste par sjøl - men disse skal bli julegaver.

Oppskriften har jeg finni på Drops, og den er helt gratis




Vi har bare gått småturer i dag, desto mer triksetrening.
Og på kjøkkenet står en kjele med lever og potet og putrer, det skal bli hundemat.
Det lukter ikke akkurat jul, men så var dette bare den 2. desember...

onsdag 2. desember 2020

I dag er det 1. desember....

Det har vel strengt tatt blitt den 2. desember allerede, men jeg sitter nå her og min 1. desember er liksom ikke helt over enda...
Jeg har gått og grubla litt i det siste, på om jeg skulle lage en slags blogg-adventskalender i år. Sognafaret har gjort det i flere år. Ho er kunnskapsrik og har meninger om det meste, og det bærer bloggen hennes preg av. Jeg kan trygt si vi har noen felles interesser, men min blogg vil aldri komme opp hennes nivå.  
Ho har likevel inspirert meg - slik at jeg i det minste kan komme med litt nytt stoff hver dag fram mot jul. Det blir neppe like gjennomtenkt hver dag, og jeg stiller ingen krav til leseren. Men jeg kan jo gi mine trofaste lesere ett lite innblikk i "førjuls-stria" mi, som takk for at de titter innom denne bloggen.
🎄🎅🎄



Jeg begynner som jeg alltid gjør...
Fridag og fint vær - da må man bare opp og ut i sola!
Nå til dags har vi sol bare i noen minutter på Bergheim, så vi tok turen til Flå.



Der oppe ligger Furuhaugen - og den ble dagens mål, sånn helt av seg sjøl, nesten.


Jeg hadde faktisk aldri vært oppe på sjølve Furuhaugen før, men vi nærma oss raskt.


Vi fulgte en gjengrodd hogstveg oppover, så langt det lot seg gjøre.



Så var vi der. På Furuhaugen.



Da var det av med sekken og fram med kakaoen.
Kaldt? Nei langt ifra. Kanskje en 5-6 kalde, men solstrålene varma godt her oppe.



Dette var kanskje den siste soldagen på ei stund, så det var viktig å nyte den.
Vi satt der oppe en times tid. Den timen var ikke bortkasta.


Tassen lada batteriene 💓



Takk for oss, Furuhaugen! 
Det var fint å være her.



Vi fulgte spora våre nedover igjen - og sola holdt følge med oss, så godt ho kunne.



Det har kommet omtrent 5 cm snø. Jeg håper den blir liggende. 
Vi vil ikke ha varmegrader og regn nå.
Det var dumt jeg ikke hadde tatt med nisseluer, for vi burde jo tatt noen jule-bilder på en slik fin dag! En vet aldri hvor lenge det varer.



Det må jeg si; jeg ba IKKE hundene om å stille seg opp her. 
De bare gjorde det helt av seg sjøl. Med Furuhaugen i bakgrunnen!!
-men de fikk selvfølgelig noen godbiter etterpå 😉



Da vi kom ned til bygda, var det i passende tid til å besøke mommo på Flåheimen.



Tølle og Tassen sto for underholdningen.
Tølle viser her sitt glansnummer - PANG (spill død) 😁



Mommo hadde det bare bra, men var selvfølgelig glad for å få besøk.
Det vanka noen julekaker på de snille gutta 😇som seg hør og bør.



I løpet av denne adventskalenderen, håper jeg å få lært gutta minst ett nytt triks.
Vi har såvidt begynt å trene på BAMSE.
Det er en stor utfordring å trene med to overivrige gutter samtidig, men det går seg til på ett vis. Det er til tider viktigst å belønne den som skal sitte passiv å vente...
BAMSE er en veldig fin øvelse for hundene. Den krever sterk rygg og god balanse, derfor er det viktig å bruke tålmodighet og tid på innlæringen, og få repetisjoner i begynnelsen.
Trikset begynner med at hunden sitter stødig med rumpa godt planta på gulvet, og rett foran meg. Ved hjelp av godbiter lokkes Tassen oppover, og det er viktig med belønning for hver minste løft med frambeina. Heldigvis kan jeg bruke Hills ZD som godbiter - de elsker det tørrfôret.
Sjekk det misunnelige blikket til Tølle, da 😂


Tassen har en tendens til å løfte rumpa, derfor gir jeg ham litt støtte nå i begynnelsen - til han blir trygg nok, og sterkere i både rygg og magemuskler.
Det blir litt spennende å se om han vil greie dette tilslutt.



Tølle, han som jeg trodde var altfor rund i rumpa til å sitte sånn, er mye tryggere i øvelsen. Så nå må jeg prøve å unngå å støtte ham. Det er viktig at han finner balansen sjøl.


Han sitter egentlig rett i ryggen som en prest allerede, han!
Kanskje jeg skal kalle øvelsen for SITT PREST...?