søndag 28. november 2021

Villmarksgenser til Tassen

Jeg gjør det ikke bare for moroskyld.


Alle kan sjå at Tassen treng mykkji kjærleik - og ekstra mykkji varme!



Jeg mener at spisshunder generelt slettes ikke behøver å kle på seg, og jeg kjenner at det har vært vanskelig å omstille meg etter å ha hatt lapphund i nesten 14 år.
Men Tassen har slitt med dårlig pels i mange år, pga pseudopelade.
Og han syns IKKE det er det minste morsomt å kle på seg...


Jeg hadde en god del garn til overs etter at jeg var ferdig med Winter Carnivalen min. Det var spesielt mye av den okergule - som jeg ikke husker hvordan jeg lagde... 
Det måtte bli bunnfargen, så fikk resten bli som det ville. Jeg hadde ingen oppskrift å gå etter, så det ble mye prøving. Det er jo endel å ta hensyn til på en hannhund.
Stakkars Tassen 😅

Nå tror jeg rygglengden er passe...


Han har veldig tynn pels på låra, så denne genseren skulle ha buksebein.


Og når buksebeina var passe lange, måtte "armene" tilpasses.
Jeg fant en video på Drops som viste elastisk felling  Den funka!

Men Tassen sto stiv som en pinne...helt til vi kom ut 😆

Som ved ett trylleslag var genseren glemt.

Genseren viste seg snart å være både funksjonell og praktisk 😅


Jeg ser jo visse ting som kan forbedres, men jeg tror dette kan bli en anvendelig,
 varm og god genser.


Fine, gode Tassen min 💓


Nå kan vinteren bare komme!
God 1. advent og litt julesnø, ønskes til alle 
💓

lørdag 27. november 2021

Winter Carnival

 Let's begin with the beginning...

...sånn nesten, da...

Jeg klipte ikke sauene, det var det Desi som sto for. Sauene var også hennes. Det var flott ull av Gammelnorsk Spælsau (GNS). Ulla er så og si verdiløs for sauebonden, men den er gull for meg - og andre spinnere.

Etter tips fra Brita, la jeg ulla i glovarmt vann - og lot den stå i ro til avkjøling natta over. Jeg bare dytta litt i den innimellom. Dagen etter ble den skylt til vannet var klart.

Så ble den bredd utover og fikk tørke i sola.


Jeg ville beholde både underull og dekkhår, så det ble en "litt" stri jobb å karde ulla på kardemaskina - men etter flere omganger, blei det fine kardeflak.
Spinninga var bare kos.


Jeg hadde planer for dette garnet, så hespene ble beisa med alun.


Kvit og gul maure vokser overalt her på Bergheim, og det er røttene som brukes til plantefarging. Jeg utstyrte meg med friskt mot og møkkagreip...


Det ble litt av en tålmodighetsprøve. Maurerøttene er lange, men skjøre og tynne.
Jeg skulle ha ganske stor mengde røtter for å få rødt garn. 
Ikke var jeg helt sikker på om dette var rett type maure heller, men..


Da jeg omsider hadde 100 g tørka røtter, fikk det briste eller bære.
Maurerøttene ble "kokt" på 80 c i timesvis. Suppa ble avkjølt, og gitt enda ett oppkok - og avkjølt - før jeg fjerna røttene og tok sjansen på å legge garnet i gryta.


Maurerøttene ga en fin farge, men jeg hadde trengt minst dobbelt så mye for å få skikkelig rødfarge.
Artig å prøve!


Så var det den "gjæra" høymolerota som hadde stått i kjelleren ett års tid.
Det stinka aldeles forferdelig, og jeg var ikke sikker på om jeg skulle våge å prøve engang. Tølle var skikkelig skeptisk!
Farga ble kjedelig, men sammen med f.eks blått - var det jo mulig å bruke den!
(lukta forsvant etter vask og noen skyllinger, med eddik i siste skyllevann)


Den rødlige fargesuppa er rabarbarablad/bjørk, gir fine gulgrønne farger.
Ganske utrolig!


Man får jo bare sååå lyst til å lage noe av slikt garn og slike farger!












Blåfargene har fått sitt eget blogginnlegg... Farge-trolleri 

Noen farger hadde jeg mye av, andre lite, derfor måtte jeg satse på å bruke alle fargene for å ha nok garn til en genser. Jeg leita rundt på nett etter ett passende mønster, og falt for ett hos Drops Design
Winter Carnival var ett godt utgangspunkt, der tilogmed strikkefastheten så ut til å stemme sånn noenlunde.

Det var bare å sette igang!
Jeg hadde aldri tidligere strikka en genser ovenfra og ned, men det var jo veldig smart. Det gjorde det enklere å tilpasse størrelsen, siden det var lett å sammenligne med en annen genser.


 Plantefarger harmonerer egentlig stort sett sammen med hverandre, men det var ett lite puslespill å bruke alle fargene der jeg syns de passa best, og samtidig ta hensyn til de fargene jeg hadde mest av.


Tilslutt gjensto "bare" å feste tusen tråder...


Sjøl om det vart bittelitt for lite kvitt garn, så løste det seg 😉
Det var ikke vanskelig å se at genseren var heimelaga, men jeg var fornøyd med resultatet igrunn, den trengte bare en vask for at garnet skulle sette seg, liksom. 


NOE har man maskiner til...men jeg må tilstå at spenningen var stor...

SNIPP - SNAPP - SNUTE


- så fikk genseren prøve seg ute 😊

Ps. Nå venter jeg bare på snø og kulde, for den der blei varm!