Tittelen kan muligens assosieres med heksebrygg eller noe anna skummelt..?
- men så var det bare vi fire harmløse damene på tur til Blåfjell 😅
Vi parkerte bilene ved Lakrisputtan, måtte jo ha to biler siden vi hadde fire hunder også,
og derfra gikk vi strake veien til topps
Der oppe ble det litt kaotisk da det kom folk og dyr fra alle kanter, så vi var raske med å logge det ene og det andre
Varga duftet blomster, og vi hadde en stri tørn med å holde hannhundene på den smale sti…
Men vi fortsatte utover Blåfjell, på tross av knott og illsinte jordveps
Frisk luft, utsikt og drikkevann er det nok av her
Vi sikta oss inn mot Ormevatn til tross for at været kunne vært litt bedre.
Det viste seg at ingen som hadde lyst på en dukkert i idylliske Ormevatn denne dagen likevel…
I stedet for å gå en runde rundt Blåfjell, blei det en runde rundt Ormevatn
Da vi kom opp i høyden igjen, slo vi oss ned for å ta oss en matbit som seg hør og bør når en er på tur
Vi fant oss hver vår stein i sømmelig avstand
Nina hadde masse godt oppi sekken sin!
Vi kunne fortsatt utover Saulifjell, men i stedet tok vi kurs tilbake mot bilene.
Det blei en fin runde, lang nok i massevis for de to i turfølget som endte opp med gnagsår 😅
Vi lokka dem med oss bortom minnesteinen siden vi var i disse traktene, og takket være godt samarbeid, kunne jeg omsider signere loggen Johan, den siste som ble drept av bjørn i Norge
Det hadde vært en fin liten rundtur, men på tross av div uheldige omstendigheter blei vi enige om at Nina og Marlene burde avslutte og ta min bil ned igjen.
Lillian og jeg syns det var altfor tidlig å avslutte en fin sommerdag på fjellet, så vi ville unne oss enda en liten fjelltur 😄
Lillian har blogga om dagens første tur for lenge siden, innlegget ligger her
Vi tok farvel med mor og datter, parkerte ved Raufjellbommen og gikk strake vegen forbi Nedre Raufjellseter. Der hadde sauene slått seg til ro under det gamle fjøset, så vi gikk rolig forbi uten å forstyrre freden
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått til Likkistefjell, men jeg syns denne turen er flott hver eneste gang!
Stien er velbrukt, men jeg har utrolig nok møtt folk her bare en gang.
Det blei ny innsjekk på Fjelltoppjakten 👍🏼
Vi fant heldigvis stolpe nr 10 i Mikkeløypa også, til tross for at den skulle vært plassert ett helt annet sted i følge Stolpekartet. Det er synd det er så mye feilmerking, men vi er nå godt i rute med å finne alle 11 likevel. Dette var min 5.
Så slo vi oss ned for å nyte utsikt og det som var igjen av mat og drikke.
Været blei bare bedre og bedre utover dagen, og vi hadde god tid
Denne utsikta ned i Vassfardalen blir en jo aldri lei av
 |
| Mot Bringen og Suluvatn |
I år har Lillian og jeg faktisk ett lite 5-års jubileum, og mange fine turer sammen å se tilbake på!
Denne turen har Lillian skrivi om her
Det var ikke den siste turen vår, dette heller. Jeg har bare ikke hatt tid til å fortelle om flere foreløpig 😅
Hundene våre trives veldig godt sammen, og noen ganger blir kjærligheten gjengjeldt med en liten nuss
Skyene dansa og speila seg i vannet, men det ble ingen dukkert i løpet av denne dagen.
Vi rusla sakte heimover og nøt kveldens varme solstråler.
Mandag den 20.juli ble nok en minnerik dag.
Takk for turen 😎
