tirsdag 27. februar 2024

Ei uke til endes

Takk og pris for at vi fikk oss en skitur sist onsdag!

Siden jeg ikke er særlig glad i folk og vindvær, ville jeg prøve skiløypa i Sørbygda igjen. Denne gangen turde vi ikke parkere på snuplassen, siden tømmerhogsten foregår midt i uka. Jeg måtte kjøre litt lengre oppover Brekkebygd-vegen, og parkere på det som faktisk er en liten parkeringsplass. Ulempen da var at det ble en god stubb å gå nedover vegen igjen for å komme til skiløypa. Det var ikke noe særlig å gå med glatte skisko og med to viltre hannhunder i bånd, men jeg overlevde det også. Kun ett fall. Dagens eneste. 😉


Dette er ei koselig skogsløype som blir kjørt opp med scooter av lokale helter.
 Løypa svinger seg innover åsen gjennom glissen skog, over myrer og langsmed tjern. 

Dette er'n Bjørn ☝
Her er det liten sjanse for å treffe på andre folk, og det er ingen lange bratte bakker verken opp eller ned.
Helt perfekt for slike som oss!


Vi gikk med klokka
Himmelen var blå, sola varma, og gradestokken viste såvidt noen  +grader,  nok til at det dryppa fra trærne.


Det skya noe til bak oss etterhvert, men varmt var det lell,  og Bjørn la den ene genseren etter den andre oppi sekken. Jeg hadde kledd meg akkurat passe denne gangen. 😉


Det er veldig fint inne ved Trytetjerna med de kvite fjella i bakgrunnen


Jeg stoppa og venta på Bjørn rett som det var...og når han nådde meg igjen... gikk jeg videre


Det var ikke særlig omtenksomt gjort, men jeg hadde jo disse trekkhundene


Det resulterte selvfølgelig i at han aldri fikk særlig tid til å kvile,
men jeg skjønner meg ærlig talt ikke helt på folk som frivillig går på tur uten hund  😅


Men det var han som bar på sekken med appelsiner, og han bestemte at vi måtte ta ei pause mens vi fremdeles var venner 😎


Det vart stående buffé midt i skiløypa. 
Vi hadde gått over halvveis, og enda ikke møtt en levende sjel. Det var tilogmed helt vindstille, hva mer kan man da ønske seg?


Vi fortsatte på runden i hvert vårt tempo.
Det eneste som hørtes, var duren fra de smørefrie skia, og taktfaste knirk fra skibindingen min. 
Det var ikke nok til å irritere seg over slike bagateller på en så fin dag


Bjørn haler innpå i fin stil...


Tølle og Findus satte opp farten igjen og dro avgårde i samme retning. 
På utsiden av skiløypa sank de langt nedi laussnøen.


Føret blei noe skarpere utover dagen, og gliden i sporet var det ingenting å si på.
Helt greit at det ikke var noen bratte nedoverbakker


Det var nesten så jeg kunne tenke meg en runde til da ringen var slutta.
Sjølve runden er på ca 7 km. I tillegg var det omtrent 2,5 km til parkeringsplassen, så dagens økt blei vel lang nok. Det har blitt lite trening denne vinteren.


Vi hadde tenkt å gå i følge tilbake til bilen, men så kunne jeg ikke motstå fristelsen til å ake,
 sjøl om det lå altfor mye rusk og rask i veien...


Den blå streken er skiløypa, den gule er Evjuvegen. 
Den grønne, er "stien" Lillian og jeg gikk i fjor, da vi lagde en runde utav Evjuvegen .




Resten av uka, dvs de seks neste dagene - var det jobbing. Det var travle arbeidsdager pga vinterferie, og da hadde jeg ikke ork til store sprell med gutta. På trossa av strålende "påskevær" i helga.
Det regna forresten endel en av dagene, så det ble sørpete og vått. Det var da jeg fikk tatt bilde av tydelige lundehund-potespor


I går, mandag - rakk vi en formiddagstur med Emma og Golden-gjengen!
Det var kjempekoselig 💓

Det var år og dag siden sist, men det var ingen tvil om at de kjente hverandre igjen

Godis i snøen :)

Vanskelig å få tatt bilde av hele gjengen i en sleng 😅 


Zara, Småen, Lizzie, Tølle - med Findus i front


 

Så var det jammen på tide med en klo-klipp igjen 😅
Ei uke går fort!

tirsdag 20. februar 2024

Tasseladden og co


I kveld var Tasseladden i skikkelig godt humør.


Mens Bjørn satt og så på en eller annen actionfilm på TV3, holdt jeg på med genser til Findus.


Det nye hverdags-antrekket til Tasseladden blei ferdig for ei stund siden. Han fikk nye finull-strømper da vi var på Orrebu, lua blei til for enda lengre sida. Alt er laga av restegarn, og lua er faktisk grå saueull jeg hadde spunnet opp og farga før en gang. Den ble litt sånn grønnaktig. Det samme garnet blei brukt i genseren sammen med noen striper av sauen til Gry. Bunnfarga er farga med steinlav, garnet er nok en alpakka-blandings.
 Det viktigste var at Tasseladden blei fornøyd!


Findus derimot, var ikke helt fornøyd, og Tasseladden hadde sin største moro når guttevalpen måtte prøve.


Genseren er strikka i restegarn av Alafosslopi.
Det var Tølle (stakkars) , som fikk genser først...


Jeg kjøpte Linkas Villmarkshunden-oppskrift på Ravelry, og str. S passa ganske bra til ham.


Genseren til Findus ble forminska med 10 m og lengden vil bli justert etterhvert, så det er viktig å prøve seg fram litt. Jeg gjør det ikke for å være slem, men Tasseladden - han lo og lo...😉

Meningen med dette er å bruke opp restegarn, og jeg tror de kan få nytte av varme gensere når vi har pause på skitur f.eks....eller når de ligger i bilen… 
Lundegutta har tjukk og god pels, og de trenget vanligvis ikke klær.


Han burde ikke være sååå høy i hatten, han Tasseladden, 
for gutta har sett ham temmelig strippa og avkledd - uten å lage noe nummer av det!

Det var jo først i dag at jeg fikk ånden over meg, til å gjøre ham presentabel etter julestria😅


Skikkelige arbeidsnever fikk han altså lenge etter jul...


- og armene var igrunn temmelig pinglete inntil genseren kom på!


Da Bjørn hadde gått og lagt seg, henta Tasseladden akevitt-flaska som han har sitti og sett på siden jul.
 Jeg fylte opp vinglasset mitt igjen, for jeg har nemlig fri imorgen også. 
Jeg har tenkt meg på skitur, men vi får nå se. Tasseladden har visst lyst til å være med, men han har aldri gått på ski før. Tølle og Findus kan kanskje være trekkhunder...
Neimen om jeg veit hva det blir til. Kanskje bare en trugetur. Ut skal vi ihvertfall!
Det er lovd sol, men en kan ikke stole på Yr i disse tider. 


God natt og takk for idag