søndag 27. september 2026

Ekspedisjon Reinsjø-runden


Dagen før mammas begravelse, måtte vi ta en liten tur til fjells for å plukke noe fargerikt og fint å pynte på tilværelsen med.


Vi gikk rett opp på Buhovdnatten. Småtassene storkoste seg på fjelltur. Det var lenge siden sist.


Det vanlige toppbildet ble tatt, og i samma slengen blei det en innsjekk i både Fjelltoppjakten og ett napp i Stolperunden


Vi valgte ikke den raskeste vegen ned igjen. Jeg plukka med meg knallrød blåbær og rypebær-lyng, sølvgrå vier og gul fjellbjørk. Det kunne ikke bli finere bukett enn dette. 


Det var en verdig og fin begravelse fredag den 18.september.
Slekt og venner ble samla på meninghetshuset etterpå til småmat og lefsekling, og heimebakte kaker til kaffen. Bordene var pynta med lys og små, fargerike hilsener fra fjellet. 
Alt som det skulle være, helt i mammas ånd. 


I går kjørte jeg opp til Søre Buhovd for å fullføre Stolperunden jeg såvidt hadde begynt på.


Jeg var ikke i stand til å gå i bratte bakker pga turen dagen før, en tur jeg må skrive om seinere
- men denne turen er selvfølgelig heller ikke av det snilleste slaget 

Da vi kom opp til Krysskottjernet, visste jeg at det bratteste var unnagjort. Og takk og pris for det 😅

Det var noen år siden sist jeg hadde fulgt denne stien innover, men sjelden eller aldri hadde vel fjellet vært så vakkert som nå?

 

Det er svak stigning innover mot Reinsjøen

De to som hadde gått foran oss, fortsatte rett fram mot Reinsjøen.

Vi svingte av stien og sikta oss inn mot stolpene som sto plassert oppå Reinsjøflæan


Vi gikk beint imot varden på den navnløse toppen, som ligger 1275 moh


Det blåste hardt der oppe, og vinden hadde slitt bort koden på stolpen - men jeg fikk sjekka inn


Så fortsatte vi ufortrødent videre i motvinden


Det har vært tørt i hele høst, og de små puttene var inntørka.


 Da vi begynte å gå nedover mot Reinsjøen, fikk vi øye på den store reinsbukken 


Han fulgte med oss


Det er helt greit å gå utenom sti i dette terrenget, men jeg skjønte ikke hvorfor hundene var så veldig ivrige…


Før plutselig…


…Findus sto der med ei lemen i kjeften


Like etterpå hadde Tølle kjeften full 


Da reinen dukka opp igjen, kunne ingen av dem si boff 😂


Stolpene sto tett, og vi kom greit innpå stien igjen


Tett i tett på livets smale sti - gikk de og bar på hver sin fangst


Reinsjøen er omtrent 3,5 km lang, og ligger på ca 1190 moh 


Vi slo oss ned i enden av vatnet, for å eta niste på den gamle danseplassen, i le av den store steinen. 



Reinsbukken dukka opp med jevne mellomrom 


Idyllen ble brutt da det dukka opp tre syklister.


Etter det så vi ikke mer til bukken 😫


Tølle har blitt en god stifinner!







Langt innpå Vierfjell ligger den ensomme Gislerudhytta. Den er ikke lett å få øye på!


Vi fulgte stien opp imot Høgeleine og skanna stolpene underveis. Den øverste stolpen lå på ca 1250 moh


Så vendte stien nedover mot mer velkjente trakter igjen, på for meg en helt ny og spennende sti. 


Utsikten var gjenkjennelig, da!


Og høstfargene kunne ta pusten fra en i nedoverbakkene!


Det var fremdeles noen km igjen før vi var nede ved Buhovd 


Vi nøt hvert sekund!







Jeg var igrunn fornøyd med at vi slapp å gå oppom Buhovdnatten


Vi fulgte Nørdringsbekken, 


Det var ingen problem å ta seg over i stikrysset 


Ett siste blikk tilbake mot fjellheimen 😍


- før vi vendte snutene nedover lia.


Stolpen ved den gamle utsiktsbenken ble skanna

-og så gikk vi gjennom Trollskogen


Trollskogen Hytteforening


Etter ca 14 km var vi nede på Søre Buhovd igjen 


For en flott tur det hadde vært!

 



Det kom faktisk noen regndråper før vi satte oss inn i bilen!