fredag 10. juli 2026

Plantefarge-kurs og mere til


Lørdag den 20.6 var jeg på plantefarge-kurs på Hadeland igjen!


Dagen før tok jeg en tur for å samle fargematerialer i fargesterke og dramatiske omgivelser.


Jeg forventa en tordenskrall hvert sekund, men det kom ikke!


Sola titta fram i korte øyeblikk 


Og vi plukka med oss mer enn nok av røsslyng.


Hjemme hadde jeg rabarbra-blad og hengestry og 700 g garnhesper klare til bruk.
Forventningen var stor før årets første fargedag.


Det var i den spennende hagen til Hege det hele skulle foregå. Jeg hadde greid å friste både Nina og Hanne til å bli med, og vi hadde gleda oss lenge til denne dagen!


Først fikk vi en kaffekopp ispedd teori, en fin kombo på morgenkvisten, det!
Deretter bar det ut i teltet der vi kunne utfolde våre kunstneriske evner…
Teltet var rigga istand med kokeplass til seks deltakere. Noen hadde farga litt før, og noen var helt nye - men Hege kunne garantere at alle ville skape flotte kunstgarn.

…etter at garnet var beisa med alun 😅
Det er som regel en fordel.


Deretter kunne den virkelige moroa begynne!


Garnhespene ble dekorert med f.eks. tørka blomster som gåseblom og stokkrose, løkskall, blåtre, cochenille og krapp


Så tvinna vi hespene med fargematerialet i, hardt sammen


- la dem tett i tett oppi en kjele med forholdsvis lite vann, og lot det «koke» en time.

 

Klart at dette var spennende!


Hege hadde en kjele med indigo som vi kunne dyppe garnet i, og det ble fort kø ved den kjelen. 
Alt måtte prøves!


Blåflekkete ullgarn er fint det!


Litt indigo, litt blåtre og litt rødt løkskall…opp i heksegryta en gang til


Vi lekte oss hele dagen, og det ble så mye fint garn 🤩


Erfaringer ble delt, og garnehespene ble studert og beundra. 

Vesla fulgte med på avstand ❤️


Midt oppi alt kaoset fikk vi besøk av ei fargerik dame! En freidig kurssnylter som gikk rundt og snoka til seg ny lærdom mens ho spiste kake 😅 (Det var hennes egne ord)
Veldig moro at du kom for å hilse på oss 🩷


Etter nærmere seks super-effektive timer begynte vi å bli slitne alle mann. Vi hadde brukt opp en kilo garn hver, og kjøpt med oss både blåtre og krapp og det som var av fristelser.


Jeg kan ikke få lovprist kurs hos Skogens gull nok! Skulle ønske jeg kunne blitt med på alle sammen, og håper så inderlig at jeg får tid til flere kurs etter hvert. Det er ikke umulig det!
Det var ekstra koselig at Hanne og Nina ville være med, og vi satser på å få til noen fargedager sammen i løpet av sommeren. 
Men denne dagen dro Hanne dro heim til sitt, og jeg kjørte Nina heim til Vikersund. 
Jeg måtte jo bli med innom for å hilse på alle de tre uker gamle angorakanin ungene hennes


Det var nesten umulig å få tatt bilde av de ni små hoppesprettene, før de samla seg rundt matfatet. Den tålmodige kaninmamman delte gladelig på kveldsmaten med alle ungene sine.


Noe så nusselig 😍


Dette var det jeg hadde med meg hjem fra kurset, som jeg var mest fornøyd med…


Dagen etter ble det mere farging, og Lykkebua mi ble innvia som plantefarge-bu 


Jeg kokte gul suppe på røsslyng og gulgrønn på rabarbrabladene 

Nuvel, gulfarger er ikke favoritten 


Eksperimenteringen fortsatte 

 
Røsslyng-gult ullgarn med cochenille og rødløk, rabarbragult angoragarn med blåtre og krapp?

 
Det blå angoragarnet fikk valnøtt, cochenille og gult løkskall, det fiolette ullgarnet ble krydra med rødt løkskall…og gudene vet hva…


Fire Fine Forundringspakker 




Det er ikke helt enkelt å gjengi farger korrekt på bilde, men det blei mange morsomme fargevarianter på garnet i alle fall!


Og så er det sååå moro å strikke med slikt garn!
Det skal nok bli litt av hvert å henge fingrene i når jeg får tid…til høsten engang, kanskje 😅

søndag 5. juli 2026

Nytt ærend på Blåfjell.


Det kunne medført en viss fare for kjedsommelighet, derfor gikk vi til Blåfjell fra den helt motsatte (riktige) veien denne gangen. Dvs fra Lakrisputtan i Domfet i Flå…


Takket være Oslo Lysverker ligger denne fjellveien der mellom setrene i Domfet og Dypilen i Nesbyen. Den er stengt med bom i begge ender, og den har så absolutt sine fordeler. 


Hu hei kor er det vel friskt og lett, upp på fjellet -upp på fjellet 
Her leikar vinden i kåte sprett - upp på fjellet - upp på fjellet
Og foten dansar og augo lær
Og hjarta kveikjande hugnad fær 
Upp på fjellet - upp på fjellet


Det er ikke lange stubben å gå fra bommen og opp til stistart


Småtassene koser seg ALLTID på fjelltur!


Så snart en kommer innpå hovedstien fra Krøren, er stien velbrukt og brei.


Det er så mange fine, små detaljer i fjellet! 


Nøysomhet er en dyd


Ingen folk i sikte - bare den store, fine varden! 
Og en stolpe og ei postkasse 😅

Og det store skiltet…
(Jeg tror snart jeg kan gå hit i blinde)


Men, jeg har gått i den tro at Blåfjell ligger på grensa mellom Flå og Nes, og må visst erkjenne at Blåfjell egentlig tilhører Nesbyen. Men uansett var dette fjellet Mikkel Andreas Trøstheim avslutta sin elleville runddans på i fjor; 11 fjelltopper i Flå på 23,5 time. 

 

Over 200.000 kr innsamla til Kreftsaken, det var en fantastisk bragd!

En gjør seg sine tanker når en står her og beundrer utsikten, og ser fra fjell til fjell! 

Findus liker også å beundre slik utsikt 😍


Dette var bare en stille og rolig liten eftas-tur, og jeg hadde tatt med kaffe og strikketøy. 
Det var veldig koselig!


Etter noen rette og noen vrange, fortsatte vi på stien 


Vi gikk bortpå den vesle varden som tydeligvis heller ikke ligger i Flå 😅


Jaja, lufta tilhører alle!


Og hvis alle disse molteblomstene blir til modne molter en dag, kan hvem som helst forsyne seg


Her er rein luft og reint vann til alle, måtte det forbli slik for alltid 


Denne frihetsfølelsen er en rikdom som ikke er alle forunt, fordi de ikke skjønner seg på slikt


Moltemyr på moltemyr…


Vi kom tilbake innpå stien, og tok til venstre i det første stikrysset. 


Akkurat der tror jeg ikke vi hadde gått før? 


Stien var tydelig nok, i hvert fall for ivrige sporhunder


Det var fint å se fjellet fra denne kanten også, gitt!


Det er alltid moro å gå nye stier, og se kjente steder fra nye vinkler.


Stien lå fint i terrenget, og vi kunne fortsatt rett fram og gått opp på Saulifjell, om vi ville


Men vi svingte av og tok stien som førte oss tilbake til veien. 
Det var her vi kjente hegg-duft som minna om vår! 


Vi gikk en tur bortom minnesmerket til gjetergutten Johan Sagadalen. 
Vi fant cachen, men jeg hadde ikke skrivesaker i sekken denne gangen heller  🤭


Vi tusla «slukøret» tilbake mot bilen. Nå skulle Tove sett oss 😅


Så plukka jeg med meg en fin fjell-bukett, før vi kjørte tilbake til Flå og overrakte buketten til mamma ❤️