søndag 26. juli 2026

Sommerlige hverdager


Det er liv og røre i Bergheimkroken!


Hønsehuset var rett og slett utrivelig etter vinteren, og da de varme junidagene stabiliserte seg, kom jeg igang med storrengjøringen. Det var en skikkelig dritjobb 

 
Hønsa ble til sin store forskrekkelse jaga ut, og veggene ble skrubba reine med sterkt såpevann og kost. Da rommet var reint og tørt, fikk veggene to strøk med utemaling, og resultat blei veldig bra. Det siste malingstrøket ble faktisk påført om morgenen før Tove kom, den 7.juli.


Tove hjalp til samme kveld med å flytte hele gjengen ned i «barnerommet», vegg i vegg med gamlingene. En nettingvegg skilte dem de første dagene, siden de ville trenge noen dager på å bli kjent

 

 

De fire fine hønekyllingene var nesten to måneder da bildene ble tatt på flyttedagen


 Jeg skjemte dem bort så godt jeg kunne, de var jo litt forskrekka over den nye tilværelsen,
og de får fremdeles fermentert kyllingfôr med noko attåt til frokost. 


Etter to-tre dager fjerna jeg skilleveggen, slik at de fikk bedre plass, men pussig å se at de fremdeles går inn i barnerommet til kvelds.


De tør ikke være sammen med de store på dagtid!


Jeg har prøvd å dytte dem ut i hønsegården, men da kommer de raskt inn igjen


Men de vil mer enn gjerne være ute på vift!


De veit å kose seg 🥰

En liten hane! 
Som jeg dessverre har for mange av…men de er så morsomme og de må jo få nyte denne sommeren


Ei fin liten høne som kanskje legger sitt første egg uti august en gang. Husker ikke helt, men de er vel fire-fem måneder når eggleggingen begynner.


Det er en flott og fargerik gjeng.


Han utpreger seg, den røde lille hanen, altså 😍


Men han er veldig flott han jeg har også. Så det kommer til å bli valgets kval når den tid kommer….


Det skal sies, at de var ganske nær ved å miste hodet da jeg fant dem i drivhuset, alle sammen! 
Da de bada seg i jorda mellom agurk og tomatplantene 😱
Jeg hadde stengt inngangen med en stol, men det var ikke stengsel nok for en nysgjerrig flokk.
Det gikk bra med både kyllinger og planter, heldigvis, så moroa fortsetter.


Det eneste skjær i sjøen nå om dagen, det er skjæra.


Vi har forsøkt å tette hønsegården etter alle kunstens regler, og selv om den «døde» skjæra stadig forflyttes, skremmer den tydeligvis ikke bort skjærefamilien som kommer og forsyner seg av både egg og hønsemat. Ikke bra.
Når skjæra først har lært å ta seg til rette, er det ikke lett å hindre den. Nå har jeg bestilt «rottesikker» fôrautomat og nye verpekasser, og håper å få det på plass innen kyllingene er verpeklare


Hanefar skulle vært mer påpasselig og jagd unna skjærer, men han er for snill, og har vel mer enn nok å passe på.

 

Kaninungene fikk til slutt utegården som var tiltenkt dem, etter at kyllingene flytta ut. Det trengtes en storrengjøring der også først, og graset har enda ikke fått tid til å vokse opp igjen, men de liker seg ute!


Yri setter stor pris på selskap!


Ho vil ikke ha dem for nær, men det er tydelig at ho trives med å være tante 🐰


De tre ungene holder fremdeles sammen både ute og inne. De er snart tre måneder, og vokser altfor fort!

 
Det gror godt omkring her ellers også, men jammen har det vært mye å passe på. Det må vannes hver dag!


Aspargesbønnene slynger seg rundt oppe langs tak og vegger.


Det blir masse tomater, får bare håpe de rekker å bli modne!


Vi, spesielt jeg 😅, har knaska mange agurker - de er kjempegode og sprø


Det har blitt kilovis med Squash!
Jeg har brukt av den både i lasagne og i gryteretter.


En liten artisjokk er på vei!


En bitteliten kvitløk! Jeg tror det blir flere, men det er litt for tidlig å dra dem opp. 

Jeg høsta gulrot og reddik i går 😂
Kaninene likte det


Og så har pilfinkene satt igang igjen med sommerens tredje ungekull!
Ja, slik går no dagan….

fredag 24. juli 2026

Sjåfunatten

På den 3.dagen med Tove, ble det ikke bare en, men minst to toppturer 😅
Det var på en av de varmeste julidagene, så vi kjørte nesten helt opp til Syningen, og parkerte der hvor Hallingspranget starter, ca 1000 moh 


Vi gikk til Syningen 1109 moh og sjekka inn på Fjelltoppjakten, før vi gikk tilbake til sykkelstien.


Da bestemte vi oss for å gå til Sjåfunatten, for der hadde ingen av oss vært før


Vi tok av fra sykkelstien, og fulgte fjellryggen utover


Skikkelig fin utsikt mot Høgelinatten og såvidt ned i Hallingdalen 

Myrulla 💙


Stien var kupert og svingete, artig å gå -


- hadde det bare ikke vært så innmari varmt!


Det var nesten så vi grua oss litt for å gå nedover, når vi visste vi måtte gå like mange høydemeter opp igjen på tilbaketuren….


Men oppe på toppene var det luftig og godt, og vi hadde Sjåfunatten i sikte hele tida.


Det var lite drikkevann å finne på fjellet, det var det eneste som mangla. Men vi hadde heldigvis fylt opp vannflaskene. 


Tølle og Findus liker sånne luftige utsiktsplasser fra 1115 moh


Vi var ikke langt unna masta på Syningen i luftlinje. Ikke så mange km heller 😉

Tove lot km være km, og utsikt være utsikt. 

Sånne dager i fjellet er egentlig bare ubeskrivelig gode og til for å nytes!

Vi peila oss ut en «snarvei» ned fra Sjåfunatten. Det skulle la seg gjøre uten å følge sti, når avstanden ikke var større. Hallingspranget svinga seg rundt der nede, og det ville nesten være umulig å ikke treffe på den ett eller anna sted.

Masse moltekart overalt på de altfor tørre myrene…

Vi fant sykkelstien, og dermed var vi på trygg grunn igjen. 


Runden vart bare 5-6 km, men vi var enige om at det var akkurat passe.
Vi hadde hatt tre fine turer, og var glad for å være i gang med turene våre igjen.
Gleder meg til høsten, og spesielt til flere Vassfarturer! Det er liksom vår greie, det.

 
Vi avslutta med fjellørret-middag på Nystølkroken
Den var dessverre litt nedtur, men vi ble akkurat passe mette 

Tove dro heim til sitt til kvelds. Vi skulle på jobb de neste dagene, begge to.
Sommerferien lar vente på seg, faktisk!
Tusen takk for denne gang, Tove💚