Glad-fis’n min gjør hver dag til en fest, men ute liker han seg aller, aller best
Han er alltid klar for nye sprell og halen går som en propell.
Han tripper lett på store tasser, og lystrer stort sett når det passer…
Aldri sinna, sur og lei, fire år gikk i en fei!
❤️
Gratulerer med dagen den 24. januar, verdens beste Findus Pindus
Den neste jubilanten i januar, var mamma;
I fjor kom den på rams, sangen som Kari-syster hadde dikta til henne for nesten 100 år siden…
Nå feira ho 97 årsdagen sammen med barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, med småmat og lefsekling, kaker, gaver, sang og leik.
Vel blåst, Ingrid Natten!
Ellers har det ikke skjedd stort i vår trygge, lille verden, og vi nyter Bergheim i full vinterskrud.
Januar-måned passerte over all forventning her i Bergheim-kroken, helt uten store overskrifter.
Og takk og pris for det!
Tølle og Findus er fremdeles konger på Utsikten
Snøen la seg fredfullt på Plassen til Tassen.
Vi har bare ett gatelys i Bergheim nå, de to som står ved brua, lyser ikke lengre.
Men det gjør ingen verdens ting.
Vi bruker hodelamper og refleks, og er fornøyde med tingenes tilstand.
Bergheim by night.
Omgivelsene blir tidvis opplyst av trailerene på rv 7, og den røde nattehimmelen er antagelig forårsaka av lysløypa i Børtnesøygardan - eller kanskje den er opplyst like fra Nesbyen som ligger 1,5 mil unna?
Vi har vel tatt oss en rundtur eller to ut av Bergheimkroken og om Geitsund i vinter,
men vanligvis snur vi her ved Herbrandsplass.
Snøen har lava ned, hver dag føles det som,
og Bjørn og Oddvar har tråkka opp trugeløype,
og jeg har gått både til fots og på ski i hardtråkka sti
Det er mye spor etter skogens dyr,
rådyr, hjort og elg, hare, rev og gaupe - de krysser stadig vår vei
I nattens mulm og mørke, har rådyra gått inntil huset, og spist opp grønnkålen min
Hønseflokken har gått ut når gradestokken har vist mellom -5 og -10 c
Stripa har knapt vært uttom døra etter at snøen kom
Siden katten har glimra med sitt fravær, har en musefamilie holdt Yri med selskap natt og dag. Det hjelper tydeligvis lite at Yri er en hissigpropp, men musene piler avgårde så fort vi kommer inn døra.
Yri er egenrådig, frisk og rask, greier seg bra, ho. Jeg håper ho ikke lider noen nød selv om ho er ene-kanin, men jeg burde selvfølgelig brukt mer tid sammen med henne.
Har alltid litt dårlig samvittighet for det.
Helt heimføinga har vi ikke vært.
Vi gikk en liten skitur oppå Reset
Trærne sto stivpynta der oppe
Mine to små trekkhunder trives like godt på tur om det er sommer eller vinter
Da vi kom tilbake til Orrebu, skremte vi opp ei elgku med kalv som hadde lagt seg til like ved hytta
Det har sin sjarm å sitte med en varm kaffekopp framfor vedovnen mens en kjenner varmen bre seg langsomt i rommet.
Kvelder som dette på Orrebu er gull verdt.
Og jeg som jobber så grei turnus, har ofte ei uke fri i slengen, og dermed anledning til å reise bort nesten når jeg vil. Vi trenger jo ikke å reise langt..
Vi gikk på ski til Endresetra
Vi fulgte vegen til vi kom til dit, der snudde vi
og fant ut av vi kanskje kunne gå i skogsløypa også.
Når en har vært ute ei stund og blitt vant med kulda, føles 15- som 5, og det er bare deilig å være ute
Og skogen er liksom forheksa, en føler at en går innover i ett eventyr
Majestetiske trær som minner om hvor bittesmå vi egentlig er.
Her mellom Endreseterlia og Myrvegen, var det bare ett skuterspor, og jeg var ikke redd for å møte noen midt i uka. Småtassene svevde lykkelig mellom fjærlette snøkrystaller, mens vi gikk fram og tilbake
Det er så flott, atte!
…og der oppe mellom snøtunge trær, ligger vårt lille paradis
Jeg kunne ikke leve, i hvert fall ikke trives, uten masse forskjellig håndarbeid. Valget falt på strikking disse fredfulle kveldene på Orrebu. Med nattradio og knitring i vedovnen.
Kunne ikke ha det bedre om jeg bytta plass med Dronningen av Saba.
På den kaldeste dagen, var det 17-18 c her. Da kledde jeg på småtassene. Først til store protester,
og de fraus liksom fast i stuegulvet, men da vi kom ut var antrekket glemt.
Nå har de så god pels, at det er egentlig bortkasta å kle på dem for en liten tur.
Er det noe sted de fryser, er det nok helst på labbene.
Bjørn har hatt slikt å gjøre om dagen.
Han fyrer med ved, og måker stier til hønsehus, stabbur, Olabu, låve, garasjer og uteplass.
Småtassene sørger for å markere stiene og vel så det.
(egentlig fint at det daglig kommer noen cm snø og dekker over)
Sola krabber ikke over Ryfjell enda, men det er nok ingen andre steder i verden jeg kunne bo likevel.
Tasseladden har meditert siden jul
Etter lang og omstendelig betenkningstid har han tatt på seg å være min buddhistiske prest og åndelige lærer i resten av 2026.
Nå i februar, nå som dagene blir både lysere og lysere, skal vi først og fremst begynne med yoga igjen.
Jeg har blitt så stiv og støl, men det er det aldri for seint å gjøre noe med, sies det.
Jeg har tenkt å blogge litt oftere også, men så er det med den tida som går så altfor fort
Vi får nå se hvordan det bærer i veg 😅
