Nøve gjør ting ho ikke kan

 Nok en gang har jeg fått prøve meg på noe helt nytt!

Eller rettere sagt; GAMMELT

Tinnbroderi er ett samisk håndverk fra 1600-tallet. Samene kjøpte engelsk tinn på markedene i Norge. Tinn var billigere enn sølv, og ble kalt fattigmanns-sølv. Tråden ble lagd ved å splitte en or -eller bjørkekvist langs midten, og skrape ut margen. Deretter surret de kvisten sammen med ett snøre, og helte en blanding av tinn og bly i hullet, og lot det størkne. De tinnstavene de fikk på denne måten, ble presset gjennom mindre og mindre hull som ble boret i skiver av reinsdyrhorn. Når tråden var tilstrekkelig tynn, ble den spunnet rundt en rein-sene. Nå var tråden ferdig og kunne sys på i vakre mønstre.

Guri Snellingens armbånd 

I løpet av 1800-tallet ble dette håndtverket nesten borte, sannsynligvis fordi slikt «tant og fjas» ble fordømt av den læstadianske bevegelsen. På begynnelsen av 1900-tallet, fantes det knapt noen som drev med tinntrådsøm lengre.

I 1905 fant Andreas Wilks sin mors gamle tinntrådverktøy og begynte å eksperimentere med spinningen. Han forenkla etter hvert selv tinntråd-spinningen, og holdt over 30 kurs i Norrbotten, Västerbotten Jämtlamd og Herjedalen. Slik reddet han en utdøende kunstart. 

~ Fritt gjenfortalt fra boka «Tinntrådbrodering» ~

Kursleder Guri Snellingen som hadde tatt den lange veien fra Hadeland, var allerede på plass da fem fine damer fra Nesbyen møttes på Høvahuset kl 10 lørdag morgen. Vi hadde 6 timer til rådighet. 

Det var Nesbyen Husflidslag som inviterte til kurs, og holdt oss med husrom og kaffe

Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde veldig lite greie på hva tinntrådbrodering gikk ut på, men nysgjerrig som jeg er, måtte jeg benytte meg av anledningen til å lære noe nytt.

Med kyndig og oppmuntrende hjelp fra Guri, var det utrolig hva man kunne få til!

 

En kan sikkert lese seg til mye, men det finns kun ei bok i Tinnsøm, og den er bare å få tak i i Nasjonalbiblioteket.

Alt blir mye enklere når man får tips og råd, og hjelp fra ei som har drivi med dette i årevis,

 OG som har holdt utallige kurs og brenner for dette - det er virkelig ett privilegium!

Vi blei så ivrige, at vi knapt tok oss tid til kaffepause

Vi hadde kjøpt oss skinnnåler og fingerbøl, ellers holdt Guri alt vi trengte; tilogmed usynlig tråd,

som skulle brukes til å sy fast tinnfletta på reinskinnet.

 

Når fletta var sydd fast i begge sidene, sydde vi fast en knapp av reinhorn i den ene enden, og lagde løkke i den andre. Deretter blei skinnet bretta, tilpassa og sydd sammen med tette, små madrass-sting.

Jada, armbåndet passa 😃

Nå ser jeg at over halvparten må tas opp igjen 😅

Noen av oss blei veldig ivrige, og begynte på enda ett armbånd, i en litt annen fletteteknikk.

 Det finns jo utallige muligheter når en først har skjønt prinsippet.

Tradisjonelt har reinsdyrskinn vært brukt til tinntrådbroderi. Skinnene fikk farge fra den barken som ble brukt, f.eks. or, bjørk eller gran. Tinnbroderi kan brukes i belter, ørepynt og…ja, kanskje tilogmed til hunde-halsbånd??

Skinn og tinntråd kan bestilles hos Slőyd-detaljer 

Bare fantasien setter grenser. Ja, og tida 😉

Tusen takk til Guri Snellingen og damene i Nesbyen Husflidslag for en fin og lærerik lørdag!

En oppsummering

Jeg har ikke tenkt å slutte å blogge, det har bare blitt mindre av det. 

Det er ikke fordi det skjer mindre enn vanlig, det skjer vel heller så mye at jeg liksom ikke har tid til det.

😅

Påska er over for lengst.

Egentlig merka jeg ikke stort til den høytiden 😅

Jeg hadde fri palmehelga, og da gikk vi en tur oppover bakkan som vanlig.

Det er ikke hver dag gubben er med, da. Og han lot seg imponere av utsikta oppi Gaupeskørra

Påskestemningen var vel so som so, men vi slo oss ned i sola med kakao og appelsin

Den er ikke så værst, denne utsikten heller.

Hanne og jeg «juksa» litt denne tirsdagen, da vi kjørte opp til Rime.

Derfra var det fint å gå, sjøl om det var litt sånn ett steg fram og to tilbake-føre.

Det ble påskas fineste påsketur 😎

Med pølsebål og greier!

Vesla fikk tildelt en perfekt plass i solen, i fred og fordragelighet 

Tølle og Findus hadde heller ingen grunn til å klage, etter min mening 

Da kosa vi oss, alle sammen.

Hanne klatra litt i trærne

Og før vi forlot den fine kvileplassen, fikk Vesla rikelig med kos og nuss fra de innbildske småtassene 

Vi stakk selvfølgelig innom Rime på tilbaketuren. Det går ikke an å bare gå forbi den fine gården.

Hva kunne passe bedre enn en appelsin inntil tjærebredde, solvarme tømmervegger

Påskas absolutt koseligste og fineste dag! 

Aprilværet er uforutsigbart 

Påskeliljene mine rakk ikke å blomstre, før snøen la seg igjen på sjølveste påskeaften.

Da vi trodde sommeren kom, la snøen seg igjen…

Yri feira 5 årsdag utendørs i slutten av mars, men det har ikke blitt mange utedager på henne denne våren. 

Verdens søteste påske-kanin som spiser gåsunger 🥰

Sjefs-høna fylte hele 11 år den 11.april! 

Synd det bare kom hanekyllinger her i fjor, jeg kunne trengt noen unge høner i flokken. Det blir ikke lagt mange egg i uka, akkurat. Det er ingen lønnsom hobby, men jammen har det vært noen fine år med islandshøns.

Ho holder koken, gamlemor på 97 også

Det er stor stas når småtassene blir med inn på rommet, og ho skulle nok gjerne beholdt en av dem.

Ho er spesielt fascinert av den fine krølle-halen til Tølle 🥰

Det har blitt noen bilturer denne våren.  

Det er ett vakkert syn når en nærmer seg Notodden og ser de høge, kvite, fine Telemarksfjella.

Jeg har kjørt den raskeste og kjedeligste vegen, der det stedvis er brede, nye veier 

- og mange bommer på strekningen mellom Hokksund og Notodden. Men jeg har ingen grunn til å klage.

På en måte er våren i rute, sjøl om det har vært kjølig hittil i april

Blåveisen tålte noen frostnetter.

Tysbasten blomstrer også, og linerla trippa i tunet på mandag!

Men det har ikke blitt mange turer å skrive om. 

Vi går stort sett bare de samme rundene i Bergheimkroken, med noen små-vrier

Det er fint her, da - og vi går jo på tur hver dag

Det er fint sjøl i gråvær, men jeg savner sola, 

og jeg hadde trodd jeg skulle få noen soldager nå som jeg har ei uke ferie!

Sussebasser på Utsikten den 7.4.

 Den dagen hadde jeg sannelig fri når sola skinte 😎

Bjørn har snekra benker til Bergheim Vel, den siste blir satt ut på Herbrands Plass, så snart det tørker opp litt i terrenget.

Bjørn har sagd ned morell-treet vårt også…

Det foregår masse arbeid på jernbanen. Igjen. Natt og dag. 

Vi fikk påskeegg fra BaneNor, som om det gjorde saken stort bedre 😅 

- det gjorde jo bare sitt til at vi grudde oss ekstra mye til det som skulle skje. 

Så har jeg såvidt begynt på cachejakt igjen. 

Jeg leita forgjeves på Sysle stasjon i fjor, men nå er smilefjeset på plass

Sjarmerende Snarum Stasjon

Og i dag endte jeg opp på Stolpejakt!

Jeg hadde egentlig tenkt meg opp på Rudsåsen for å se til noen cacher, men det lå altfor mye snø i veien

til at det frista å traske oppover der.

Vi var de eneste som gikk rundt Trytetjern.

Vi gikk faktisk hele stolperunden der oppe, uten å se en levende sjel

Skogens dyr har forhåpentligvis funnet seg en ny skog

Småtassene ble slitne og fornøyde etter å ha gått på nye stier 

- og Bjørn hadde helt sikkert satt pris på noen timer med arbeidsro 😊