mandag 29. juni 2026

Minnene består.


Vi hadde ikke vært på Orrebu siden i april, men på torsdag tok jeg en liten tur opp dit etter at vi hadde besøkt mamma. 

Jeg håpte å unnslippe varmen for en stakket stund, men det var temmelig hett der oppe også. Vi blir helt tiltaksløse i denna varmen, men det smakte med rømmegrøt. Småtassene fikk kveldsmaten sin, og det var det. Vi dro heim før det blei for seint. Jeg var så klar for arbeidshelg som jeg kunne bli….

Siste jeg var her, var det minst en halvmeter med snø, og egentlig ingenting å ta seg til utendørs. Det lå en halvmeter råtten snø utafor hytteveggen. 

Da tok vi oss en kjøretur ned til Strøen, og rusla litt omkring der nede. 

Det var folketomt på Fønhuskoia. Flaks, for den turistforenings-hytta har mye besøk i helgene.


Hytta er fin den, men Stabburet har langt mer personlighet. 

«Vil du ikke, så ska’ru bli tatt bilde av» - selfie 😅


Men de fikk springe lause også, så de led ingen nød.

Det var lørdag formiddag at jeg fikk den triste telefonen, som jeg visste måtte komme en dag. Likevel er det usigelig trist når håpet er ugjenkallelig over, og enda ett altfor ungt menneske taper kampen mot kreft. Denne gangen, den 18. april, var det min helt spesielle lillesøster. 

Jeg tok meg en lengre kjøretur for å summe meg litt, ned gjennom Hedalen og innover Vassfaret fra «nedsida». Været harmonerte med humøret, tungt og grått.

Første stopp var på Bjørke. 

Jeg ble sittende på benken i egne tanker. Det gjør bestandig godt å komme seg ut, og Småtassene fikk gjennomsøke hele gården uten innblanding. 

Snøen hadde sluppet taket i tunet.

Og bjørnen hadde forlatt hiet oppi skogen forlengst.


Men de snuste ivrig, det hadde vel kanskje vært en og annen innom hiet denne helga.


Skogen hadde våkna opp av vinterdvalen, mosen var mjuk og grønn.


Småtassene spratt våryre omkring.


 …de poserte både oppå og under svære kampesteiner 


Det var så fint i skogen!
Men vi snudde der ved hiet,  jeg orka ikke engang tanken på å fortsette opp de tunge motbakkene mot Hansesprang.


I stedet kjørte vi inn til Nevlingen.


Ensomt og stille, akkurat slik jeg liker det. 


Turistsesongen begynner vel først nå i disse dager. 


Vi har vært her før også uten at det har vært andre her, men som regel står det noen biler ved parkeringsplassen.


Det var vel ingen vits å prøve fiskelykken så tidlig om våren, antagelig


Det regna litt, men det gjorde godt. Det var bare forfriskende. 


Det stoppa liksom litt opp for meg denne helga. 
Men det gjorde godt for kropp og sjel, å rusle rundt for seg sjøl der inne i ødemarken, uten å forholde seg til noen andre. 
Livet er urettferdig, det må man vel bare akseptere.
Jeg har så mye å glede meg over, og være takknemlig for.


Men vi skulle hatt mere tid sammen. Det var så mye vi skulle gjort.
Savner deg, Bente. Mer enn jeg trodde var mulig.


Carpe diem 

torsdag 25. juni 2026

En hønemors dagbok…




Den 19.mai tok vi turen til Anne og Islandshønene på Venli i Kirkenær, for å hente kyllinger!


16 Kyllinger var klekket den 13.mai.
Jeg skulle ha 10, ei venninne i Nesbyen ville ha 6
Kyllingene var da 5 dager og reiseklare, og vi fikk med mange gode råd på kjøpet.
Tusen takk, Anne!


 Sjøl om jeg aldri har vært på disse kanter, gikk det greit å finne fram. Det var bare en «liten» biltur på 3.5t., og siden Småtassene var med, unnte vi oss en tissestopp i Kongsvinger.


Her er den stolte hanefar og 2. pilot på heimveg..


10 sultne små pippiper i sitt nye hjem


Vi fikk med ett glass fermentert kyllingfôr fra Anne, og det var moro å se hvor stor pris de satte på kveldsmaten.


Anne hadde sendt med oss ett glass biosa (melkesyrebakterier) også, så jeg lagde ny ladning etter ett par dager. Det var nytt for meg, men det var både lettvint og spennende å kunne gi kyllingene noe som er så næringsrikt - og godt for magen.


Ett norgesglass fylles opp trekvart fullt med pellets og vann, og tilsettes ei skje eller to med biosa. Gjæringsprosessen starter i løpet av en dagen, og er klar etter tre. Da er det passe syrlig og lukter godt! 
Så enkelt! 


Gamlingene fikk også smake. 
Jeg bruker  Fryd Vekst og litt havre til dem.


Jeg hadde fått låne kyllingmor av Else. Det er ei varmeplate på fire bein. Den var god å ha og fin å gjemme seg under om natta.
Da satt de der tett i tett, og holdt varmen selv om rommet var kjølig.


Slike søte, små Kyllinger vokser nesten for fort.


De støver og griser fryktelig til å være så små 😅


De bodde på «kontoret» i ett kaninbur og hadde selvfølgelig vanlig kyllingpellets og vann tilgjengelig hele tida. Vi kunne sitte og se på dem hele dagen. Det er spennende med slike små!


De fikk stjert og vinger med fjær før de var to uker!


De var faktisk små personligheter allerede!


Noen små, freidige «hanekammer» kom tidlig til syne, men 100% sikker på kjønn kan man ikke være
Men de var noen tøffinger som gjerne ville ut i verden!


Da de var store nok, godt og vel to uker gamle, kunne de flyttes ut i ett større kaninrom 


Jeg sov ikke godt den første natta…
Men de hadde ikke lidd noen nød, alle var like kvikke og raske da frokosten blei servert.


De fikk vaglepinner av selje-kvister


Meget populært




En kunne liksom se at de vokste hver dag, og jeg tok hundrevis av bilder…


De var nysgjerrige og tillitsfulle, 


og jeg merka jo at eventyrlysten begynte å bli stor…


Da de var 5 uker, meldte Yr om sol og varme i lange tider.
Og endelig en dag syns jeg de var store nok til å slippes ut i en enda større verden.


…en etter en…


Ingen av dem er like.


Denne her får nå så fin rosenkam attpåtil!


Det var sikkert deilig å kjenne grass under beina for første gang!


Se så fin liten frøken 🩷 ho blir veldig spesiell, tror jeg.


De koste seg ute fra første stund. 

To små venninner?

Så fiiiin 😍

Om natta, rettere sagt ca kl 21,  gikk de inn i kaninburet helt av seg sjøl, og der sov de på øverste hylle. 
Jeg la ett ullpledd over buret for sikkerhetsskyld. 


De skal bo i kaninburet ei stund til.
 De gamle hønene har hilst på jyplingene, men jeg tør ikke slippe dem sammen riktig enda. 


Gøy på landet


Bebissene mine får fremdeles fermentert fôr til frokost. Da er de ikke vonde å be 😅



Katter er skumle greier 🐔men ellers er de tøffe som få, disse islendingene 


Noen av dem begynt å gale…


To søte frøkner 😍


Kosestund for liten og stor 


De ville legge seg til å sove på min arm 🥰

For en sommer dette ligger an til å bli!