lørdag 3. oktober 2026

Hedalsfjellet, 22.9.26


Rett før en kommer til Langevatn, står denne rogna. Den er ett blikkfang hver eneste høst!


Vi fortsatte kjøreturen like til Søbekkseter, der vi endelig skulle treffe Elin og Toivo igjen 


Høsten var på sitt fineste, og fjellet lå og venta på oss


Elin lot det stå til, humøret var på topp som alltid 


Stien er brei og velbrukt. Helt forståelig siden det ligger mange hytter ved Søbekkseter, og dessuten fører den inn i ett av de fineste fjellområdene…


Vi har gått her mange, mange ganger.


Men en blir jo aldri lei av å gå her, og denne dagen var det full klaff med vær og farger og turselskap!


Elin brukte kamera enda flittigere enn meg, og ho har skikkelig kamerautstyr.
Skulle gjerne sett bildene hennes!

Toivo er ekstremt fotogen, en utrolig flott finsk lapphund 💙


Lundehundene spratt stadig opp på en stein og gjorde seg til


Mens de undra seg over hva de andre to stadig dreiv med nedi lyngen

Elin finner på så mange sprell!

Foto; Elin Jerdal

En har ikke mer moro enn den man lager sjøl, og vi fikk trimma både lattermuskler og balanse 😅



Hva blir det neste?

Jo ser du, i den steinura der ett sted, der ligger Trevasskirka…

Gud hjelpe seg, vi kan da ikke gå inn der? Dette ville ikke de firbeinte være med på 😅



Elin og jeg tok steget ned og inn i mørket, sjøl om vi ikke hadde med oss lykt 


Heldigvis hadde jeg fyrstikker i sekken, og vi fikk tent ett lite lys innerst inne…



Foto; Elin Jerdal

Elin var fra seg av begeistring, og knipsa i vilden sky. Dette hadde ho ikke sett for seg.
Ikke jeg heller, for sist jeg var her, ante jeg ikke at det var mulig å gå inn i denne kirka. 
Veldig spennende å oppleve dem med egne øyne!


Har du sett lyset, Elin? 😅



Ute skinte sola, og de tre utestengte venta utålmodig


Det værste var at Tølle knabba tyggebeinet til Toivo, og da måtte Toivo gråt høylytt 


Så fortsatte vi på stien



Steiner ligger strødd på Hedalsfjellet.
Det ser ut som om de har bråstoppa på sin ferd


Findus prøvde å dytte «farkosten» videre 


Matpause 😋


Finsk lapphund;  Toivo, Miraculix av Vintervidda 


Dette var den store fotodagen, altså


Vi fikk liksom ikke nok av de fine fargene og det flotte landskapet


Findus, Pride of Norway’s Glorious Findus


Foto; Elin Jerdal
Gutta Boyz


Småtassene og jeg tok en avstikker oppom Surtind, mens Elin og Toivo dreiv med sitt.


Skulle gjerne ha sett hva de dreiv med, da!


Vi blei ikke værende der oppe lengre enn at jeg fikk logga inn på Fjelltoppjakten og sånn


Vi nådde dem igjen




Tenk å være så heldig å kunne gå i denne fargepaletten her!


Tilogmed vannet var farga rødt, og det måtte dokumenteres







Følgesvennene 



Vi unnte oss enda ei pause.


 Ingen hadde liksom ikke lyst til å forlate fjellet når det var så fint


Findus i kamuflasjefarger 



Det er en liten runde, dette her, men de første og siste kilometerne er de samme. 
Selv om det ikke ser sånn ut… En ser jo alt i ett annet lys, og fra en annen kant 😅

Vel, alt har en ende. Denne fjellturen likeså 😌 

Det var det vi fikk oppleve sammen med Elin og Toivo i år. Nå har de reist til det blide Sørland der de hører hjemme. Men de er som trekkfuglene og kommer nok tilbake neste sommer 



Vi tok en liten stopp på Orrebu. Hvor gjerne vi skulle vært der noen dager!
Det fikk komme seinere 😉

mandag 28. september 2026

Blodfjell, en spesiell fjelltur


Jeg fikk melding fra Nina fredagsmorgen; Blir du med til Blodfjell i dag?
Tja, jeg har lenge fabla om en tur dit, men kroppen var stiv og støl etter noen arbeidsdager, så jeg dro litt på det…


Det gikk som det måtte gå 😅 men fy skamme - det var bratt!


Og Nina som hadde trudd Blodfjell var fjell, måtte tru omatt!


Det gikk sakte men sikkert oppover med oss, litt sånn over stokk og stein - og gjennom stygge hogstfelt


Stien var heldigvis godt merka, for jeg syns at det bar i helt feil retning 😅


Nina er ikke født med verdens beste retningssans


- men jeg lot det stå til, og lot henne ta styringa denne dagen


Da skogen ble mer og mer glissen, og stien etter hvert svingte tilbake, følte jeg meg i trygge hender


Blåbærlyngen var knallrød, og bæra var store og søte 


Da det begynte å ligne fjell også, ble vi skikkelig fornøyde, begge to


Det blei tilogmed utsikt ned mot den vakre Krøderfjord 💙


Jeg fikk leitehjelp etter cachen på Vesle Blodfjell.


Den lå der den skulle, og jeg kunne skrive min signatur i loggboka
Men selvfølgelig glemte jeg å notere bonusstall…


Det var flott her oppe, så det kan vel hende jeg tar turen om igjen..??


Nina og Bailey nøt fjellet en stakket stund


…før det bar ned i skogen med oss igjen…


Fin og frodig gammelskog mellom fjelltoppene


…over enda ei myr…


Blodslitet var forlengst glemt

Det var utrolig flott der oppe!

Det var bare jeg som var sånn fjelltopp-jeger, men de andre var like fornøyde med å nå toppen

BLODFJELL 

Vi slo oss ned ratt jeg hadde finni dagens 2. cache. 

(Bonustall notert, men hva hjalp vel det😅)

 Ikke forunderlig at dette er ett populært turmål, og det dukka opp ett par «trimmere» mens vi satt der

Vi kunne gjerne sitti der en times tid for å nyte den storslagne utsikten, men turen var omtrent bare halvveis, og mørket kommer som kjent brått nå på høsten.

Så vi begynte å gå igjen da nistepakka var tom

Ganske spesiell natur her oppe, syns jeg!

Det var heldigvis ikke glatt her…

Tølle overtok jobben som førerhund mens Bailey tok seg en dukkert 


Resten av turen var ren nytelse av vakker natur


Paret fra Blodfjell gikk forbi oss, og hastet videre.
Hvordan er det mulig, lissom..?






Skogens ro. Og den duften, da!




Hestejuvnatten viste seg stadig fram




De siste kilometerne var nedover en bratt skogsveg, og vi var enige og glad for at vi ikke skulle gå oppover den vegen 😅 
Men det hadde sannelig vært en kjempefin rundtur! 

Tusen takk, Nina - for at du lokka meg ut 💚