onsdag 19. januar 2022

Uke 2 i 22

Jeg savner en skikkelig tur!!!

4 gode venner på Utsikten

Det blir faktisk minst 10.000 skritt i løpet av en arbeidsdag, så det er vel ikke å forvente at en skal orke å gå flere km på tur etter å ha stampa att og fram over ett betonggulv i 8 timer. Det blir egentlig ikke gjort så mye av verken håndarbeid eller husarbeid etter arbeidstid (spesielt ikke husarbeid 🙊), så det er derfor jeg foretrekker sistevakter, for da får vi ihvertfall gått oss en god tur FØR jobb. 

Tassen, Tølle, Tussi og Camaro

Vi gikk bare en runde i Bergheim på mandag før jeg skulle på jobb, men på tirsdag møtte vi Camaro og Tussi oppi Nes. Først gikk vi en runde rundt Trytetjern, og etterpå gikk vi til Utsikten. Det regna faktisk da vi dro hjemmefra og jeg tenkte nei og huff - men været blei så fint! Tilslutt dukka tilogmed sola fram såvidt.


Det var meldt sol og strålende vær på onsdag, og Emma og jeg bestemte oss for å ta en tur oppi lysløypa igjen. 


Yr innfridde, og vi storkoste oss i sola!


Vi var på rett sted til rett tid 
- det var akkurat passe mye snø og akkurat passe temperatur.


Men akk o've, hvor lenge var Tølle i Paradis...


Ved midnattstider, mens månen skinte fra en stjerneklar himmel, slo været om...

Morgenen etter var sola tilbake for en stakket stund, og all snøen var sporløst forsvunnet!
Det var Gyda som hadde tatt den med seg.


Den påfølgende natt leika nordlyset på nattehimmelen, men det var så månelyst at fargekontrastene uteble på min lille himmel. Det var minst like fascinerende å se på månen som var omringa av en tydelig og klar halo. Halo er ett optisk fenomen som varsler værskifte, sies det - så jeg håpte at det varsla kuldegrader og snø.
Men det ble en fin natt-tur med hundene, jeg trengte ikke hodelykt i det hele tatt.


Vi gikk en liten søndagstur i sol før jeg skulle på jobb, Stripa, Tølle, Tassen og jeg.
Det var en slik dag en helst skulle hatt fri, for været var så innmari fint! 



Det var på høy tid å legge messinglav til "gjæring". Kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke gjorde det for flere måneder siden... Det samme gjaldt igrunn krekling-likøren. Bæra skulle egentlig siles fra etter noen uker, og så skulle sukkeret tilsettes.
Vel, nå er det gjort og jeg kan glemme dette med god samvittighet i flere måneder.


Jeg kan skryte av å ha strikka ferdig vottepar nr 2 i uka som gikk. 
De er strikka av det samme garnet, dvs angora/alpakka, men det mørkeste garnet ble farga først i steinlav-gryta. Det så ut til å være såpass mye farge igjen, derfor prøvde jeg med ei garnhespe til. Den ble mye lysere, men den ga ei likandes farge, syns jeg. Slik gikk det til at vi fikk hvert vårt vottepar, Bjørn og jeg. De var morsomme å strikke og veldig gode å ha på, pga den noe spesielle vrangborden. 
Mønsteret er kjøpt hos @strikkesoffe 


Jeg hadde enda ei hespe på ca 100g liggende, og den ble putta oppi navlelav-gryta.
Jeg har begynt å strikke av det også, men det er ikke ferdig enda...


...fordi jeg har begynt å spinne hund igjen også 😅
Det er Nalle💓ull, som jeg blander med lammeull. Det kjennes deilig ut, rett og slett, og jeg har begynt å strikke av den første hespa. Men jeg må spinne mer for å få nok garn, så jeg skriver ikke mer om det, foreløpig...


For ei god stund siden, fikk jeg forespørsel om tillatelse til å bruke dette bildet av Nalle. Det var en journalist fra REN MAT som ville skrive om hundeull, og da hadde ho kommet over bloggen min. Det var kjempekoselig, og artikkelen kom på trykk denne uka. 
Anbefaler alle å klikke på linken! 😊



Ja, ellers har uka gått med til en masse trikse-trening.
 Det er det morsomste disse gutta vet. 
Alt er på en måte helt som normalt, bortsett fra vinteren. 

Vi håper så inderlig den kommer tilbake snart!

mandag 10. januar 2022

Mens vi venter på sola

Den første uka i januar 2022 er en saga blott.


 Stabburet blir så fint når det er kvitrima, syns jeg. Julelysa burde strengt tatt vært fjerna, nå som vi har passert 13. dag jul - men det blir så mørkt og trist uten lys...så de blir nok hengende til dagene blir enda litt lengre. 
I dag var en sånn dag som liksom aldri ble skikkelig lys.
Vinterværet har vært helt normalt denne uka, og temperaturen har heldigvis falt fra -18 først i uka, til ca -4 på søndagkvelden.


Jeg har hatt frihelg, og da må vi ut å gå en tur uansett vær og føre. Noen cm nysnø har gjort skogsveiene tyngre å gå på, så vi fikk trimma juleflesket skikkelig. 
Det trengs! -og idag gikk vi omtrent den samme runden som i går.


Da oppdaga vi at det var rydda og hogd masse skog inni skogen😨
Gudene vet hvor mange kubikk som ble rasert i Bergheimkroken i løpet av de skrekkelige timene den 19. november.


Det er ikke til å kjenne seg igjen. Her som det var så fint å gå 😢
Jeg lurer på om det blir mulig å gå her til våren...


Jeg har bare hatt tre arbeidsdager denne uka.
Da tirsdagen kom ble det endelig tur med Lizzie og gjengen igjen!

Vi gikk like opp til Utsikten den dagen.

Den vanlige kvileplassen der oppe er ødelagt etter vindværet, men det viste seg å være nesten like fint å slå seg ned, litt lengre innpå berget.

💓GRUPPEBILDE 💓
Tira, Lizzie, Småen, Tassen og Tølle

Vi slo oss ned og koste oss med en kopp varm kakao, men etter ei lita stund begynte jeg å bekymre meg for at Tassen skulle fryse. Han nekta plent å ha sokker på seg, og ærlig talt så veit jeg ikke om de tynne sokkene beskytta særlig mot kulde heller.
Det spørs om jeg ikke må gjøre alvor av å strikke noen lange ullsokker til ham..?


Han koser seg i snøen, og ser ut til å stortrives så lenge han kan være i bevegelse. Så det er vel kanskje ingen problem, bare han holder seg tørr.


Da vi gikk nedover igjen, merka vi at det ble kaldere 
- men alle hundene så ut til å ha det kjempefint.


Lizzie er nå 7 mnd, og har vokst ifra Tølle for lengst.
Men ho kommer alltid til å være verdens søteste og lykkeligste Golden. Den heldigste også, som får trene til å bli Redningshund. 
De er så flinke, og det er spennende å lese om alt de trener på. I dag hadde ho  f.eks sin første snøscootersøk-trening! Tøft, altså!


Det er trygt og godt å være hund - og menneske i Bergheim.


Vi er jammen privilegerte som bor her, og snart kommer sola tilbake!


Sjøl om turen ikke er stort mer enn fem km, varte den faktisk i tre timer.


Da vi kom ned, stilte vi oss opp for å vente på at tømmerbilen skulle bli ferdig og kjøre, men det varte og rakk. Interessant å se på, men det blei kaldt å stå der, så vi gikk en annen vei. 
Vi rakk å avtale ny tur før vi skiltes 😊


Dagen etter sto jeg klar ved lokalet kl 11.30, og venta på Lizzie og Emma.
Trist å se hvordan skogen ligger her også. 


Denne dagen var planen å treffe Åsa og Tine oppi lysløypa på Bromma, 
og alt gikk etter planen.

Det var ett fargerikt firkløver som slo seg ned inni skogen 
😍


Vi blei sittende så lenge og skravle, att det ikke vart tid til å gå lysløype-runden.
 Jeg skulle på jobb, og alle sammen hadde slikt å gjøre den ettermiddagen


Det hadde vært en koselig tur, og alle var fornøyde da vi satte snutene hjemover.
 Vesle Åsa fikk sitte på inni jakka til matmor, men det var greit å gå for oss med litt lengre bein. Det var nemlig for lite snø til at det var satt skispor.


I kveld fikk vi testa sparkføre i Bergheimkroken! Tølle og Tassen var faktisk en eksemplarisk trekkhund ekvipasje, enda de ikke hadde prøvd dette sammen før!
Føret var best på "hovedvegen", men mot Kolsrud stakk grusen opp både her og der. Det vart uansett en veldig fin trimtur til kvelds.


Sånn ellers har kveldene gått med til håndarbeid.
Jeg ble ferdig med å spinne opp en del angora, og i helga kunne jeg endelig prøve meg på den ferske lammeulla. Det lukta sau, og Stripa var skikkelig innpåsliten!


Nå var det moro å spinne noe annet enn angora! 
Dette var sånne fint kreppa lamme-lokker, og jeg storkoste meg med ulla til langt på natt denne lørdagskvelden.
Heldigvis har jeg enda noen fridager foran meg.
De skal vi nyte, både de firbeinte og jeg.

Carpe diem.
HA  EI  FIN  UKE!