Det kunne medført en viss fare for kjedsommelighet, derfor gikk vi til Blåfjell fra den helt motsatte (riktige) veien denne gangen. Dvs fra Lakrisputtan i Domfet i Flå…
Takket være Oslo Lysverker ligger denne fjellveien der mellom setrene i Domfet og Dypilen i Nesbyen. Den er stengt med bom i begge ender, og den har så absolutt sine fordeler.
Hu hei kor er det vel friskt og lett, upp på fjellet -upp på fjellet
Her leikar vinden i kåte sprett - upp på fjellet - upp på fjellet
Og foten dansar og augo lær
Og hjarta kveikjande hugnad fær
Upp på fjellet - upp på fjellet
Det er ikke lange stubben å gå fra bommen og opp til stistart
Småtassene koser seg ALLTID på fjelltur!
Så snart en kommer innpå hovedstien fra Krøren, er stien velbrukt og brei.
Det er så mange fine, små detaljer i fjellet!
Nøysomhet er en dyd
Ingen folk i sikte - bare den store, fine varden!
Og en stolpe og ei postkasse 😅
Og det store skiltet…
(Jeg tror snart jeg kan gå hit i blinde)
Men, jeg har gått i den tro at Blåfjell ligger på grensa mellom Flå og Nes, og må visst erkjenne at Blåfjell egentlig tilhører Nesbyen. Men uansett var dette fjellet Mikkel Andreas Trøstheim avslutta sin elleville runddans på i fjor; 11 fjelltopper i Flå på 23,5 time.
Over 200.000 kr innsamla til Kreftsaken, det var en fantastisk bragd!
En gjør seg sine tanker når en står her og beundrer utsikten, og ser fra fjell til fjell!
Findus liker også å beundre slik utsikt 😍
Dette var bare en stille og rolig liten eftas-tur, og jeg hadde tatt med kaffe og strikketøy.
Det var veldig koselig!
Etter noen rette og noen vrange, fortsatte vi på stien
Vi gikk bortpå den vesle varden som tydeligvis heller ikke ligger i Flå 😅
Jaja, lufta tilhører alle!
Og hvis alle disse molteblomstene blir til modne molter en dag, kan hvem som helst forsyne seg
Her er rein luft og reint vann til alle, måtte det forbli slik for alltid
Denne frihetsfølelsen er en rikdom som ikke er alle forunt, fordi de ikke skjønner seg på slikt
Moltemyr på moltemyr…
Vi kom tilbake innpå stien, og tok til venstre i det første stikrysset.
Akkurat der tror jeg ikke vi hadde gått før?
Stien var tydelig nok, i hvert fall for ivrige sporhunder
Det var fint å se fjellet fra denne kanten også, gitt!
Det er alltid moro å gå nye stier, og se kjente steder fra nye vinkler.
Stien lå fint i terrenget, og vi kunne fortsatt rett fram og gått opp på Saulifjell, om vi ville
Men vi svingte av og tok stien som førte oss tilbake til veien.
Det var her vi kjente hegg-duft som minna om vår!
Vi gikk en tur bortom minnesmerket til gjetergutten Johan Sagadalen.
Vi fant cachen, men jeg hadde ikke skrivesaker i sekken denne gangen heller 🤭
Vi tusla «slukøret» tilbake mot bilen. Nå skulle Tove sett oss 😅
Så plukka jeg med meg en fin fjell-bukett, før vi kjørte tilbake til Flå og overrakte buketten til mamma ❤️
