Tur med forviklingar

Bjørnestien, ja. 

Ett lite skilt i enden av en blindveg, viser hvor stien begynner.

Det var der feriens første tur fortsatte 😅

Her hvilte ingen mørke,truende skyer over oss - bare ei bratt ur med overheng 

Det skal jo by på noen utfordringer, ellers blir det kjedelig.

Det var ikke verre enn at jeg kunne løfte opp Tølle og Findus og krabbe etter sjøl. Hadde jeg sluppet båndet, er det ikke godt å si hvor de hadde havna, for i denne steinura her er det mange spennende huler og  gjemmesteder 

  

Bjørn måtte greie seg sjøl, og ei liten stund kjente jeg på en gryende skepsis til dette turvalget også…

Det var sikkert lurt å holde en viss avstand…

Men jeg visste at det ikke var langt opp, og Det blei både frodig og flott etter hvert

Og Bjørn smilte som ei sol da han dukka opp fra Bjørnestien.

Jeg gikk ned denne stien engang for lenge lenge siden, og hadde nesten glemt den bort. 

Jeg er sikker på at den er lettere å gå opp enn ned, men jeg tar deg gjerne med ned her neste gang, Lillian 😉

Etter en snau km var vi oppe i åpent landskap 

Da var det bare å sikte seg inn etter vardene 

Utsikten ble bedre og bedre, og himmelen blåere og blåere

Nok en gang kan det konstanteres at det er en elendig varde på Kristnatten, men det ble en velfortjent innsjekk i både Mikkel-løypa✅ og Fjelltoppjakten ✅

Vi kunne se at dramatiske skyer fremdeles kvilte over Høgevarde på den andre sida,

så vi var ualminnelig fornøyde med turområdet vårt

Vi tok en «snarvei» på tilbaketuren, for sikkerhets skyld.

Fine farger både høyt og lavt 💚

Ingenting slår fjellet på en slik dag.

Småtassene var sikre på at jeg hadde godis i lomma og prøvde seg på alle steiner 😅

Det begynner å ligne på høst!

Vi kom innpå stien og fulgte der noen meter, før vi tok en liten avstikker opp på Fjellseterhaugen,

bare fordi vi var nysgjerrige på utsikten derfra 

Det var en kupert og artig sti der oppe 

Akkurat slikt jeg liker, og Bjørn følger tappert etter på alle mine krumspring 😅

Men nå kunne vi se uværet nærme seg rasende fort…

…og vi rakk akkurat ned i bilen igjen før vi blei klissvåte.

Fy fader for ei skur som kom!

Så endte altså denne turen bakpå Kranbil - bare fordi vi punkterte nede på rv 7 like før vi kom heim, og reservedekket satt bom fast…

Takk for turen, Mathisen!

Bomtur

Slik endte den første feriedagen min 😅

Den begynte svært så lovende, og vi bestemte oss for å gå til Høgevarde. 

Vi pakka sekker og kjørte til fjells. Jeg må komme meg opp for å ta stolpen i Mikkel-løypa, sjøl om akkurat denne fjellturen ikke er så fristende.

Vi parkerte og la i vei mot Gulsviksetra. Her er de klare for vinteren, men det er ikke jeg enda! 

Jeg har satsa hele sommeren på en lang og fin høst….

Innen jeg kom til brua, hadde regnet innhenta oss

- og Bjørn nekta plent å gå ett skritt lengre 

Jeg speida mot toppen, og måtte innrømme at det så veldig dystert ut.

I stedet blei det en kjøretur gjennom hyttefelt på hyttefelt, mens varmevifta blåste på full guffe. 

Bjørn hadde ikke vært her på mange år, og ante ikke hvor ille det hadde blitt.

Dyrelivet er heller ikke hva det engang var….

Tåka ség lengre og lengre ned, og vi innså at det var liten vits i å legge ut på tur her oppe nå.

Men håp om en fjelltur var ikke over, og jeg visste om ett sted på den andre sida av dalen 😉