De to siste nykommerne mine, Ellinor og Øyvind satte i ei periode, kaninhuset på hodet
- men det var ikke deres skyld!
Kaninhyblene måtte omgjøres flere ganger, før alle var fornøyde, men nå ser det ut til at alle har kommet noenlunde i orden.
Ellinor har vist seg å være ei ordensdame som vil ha ting på sin måte.
Ho kommer alltid og hilser på, og lurer på om det er noe godt å få.
Det er så koselig ❤️
Ellinor - ei artig frøken! |
Ho har ei nydelig jerngrå farge. Ho har mer farge i ulla enn de svarte kaninene jeg har hatt før.
Det skal bli ekstra moro å spinne ei så fin farge! Gråfargen vil gi spennende resultat ved plantefarging også. Blåfarger vil bli mørkere, og planter som gir gult - vil bli grønn på det grå garnet
Han herre herremannen her, er en godslig kar.
Brita klipte det flotte skinnskjegget hans den dagen han flytta hit, men han hadde sjarmen i behold da han kom til Bergheim
Det er kanskje ikke så greit for Øyvind, ungkar og sprellemann som han er.
Hva hjelper det å ha eget hus, hytte og utedo, når han må bo aleine?
Han var attpåtil så lodden, at tiden var inne for en klipp
Han er tillitsfull, han også - og lett å lokke fram,
og det var da han skulle innomhus at plassmangelen gjorde seg gjeldende
Yri hadde funnet seg godt til rette, vegg i vegg med Ellinor - de dagene Øyvind bodde ute.
De to så ut til å trives som naboer.
Så jeg lot det stå til, og fjerna dørene som skilte dem.
Det ble som forventa noe lugging og kjekling på jentevis, men de stilte likt, disse to.
Begge var godt polstra, så sjøl om de mista noen pelsdotter hver, ble de ganske fort dus.
Nå eier de to hele "kjellerleiligheten". Den består av fire rom, det ene med innlagt varmerør,
samt ett felles-areal for hopp og sprett.
Det var på mandag at Øyvind måtte til pers. Han såg litt betutta ut, syns jeg 😅
Men klippingen gikk forholdsvis greit, det var en erfaren herremann jeg hadde med å gjøre.
Men på slutten syns han det ble fryktelig kjedelig 😂
Vi tok finpussen først idag.
Nå som klørne er klippet og ørene er børsta, fikk han flytte inn i øverste etasje, der hvor varmelampa henger.
Tulla har fått nabo-rommet, og bor fremdeles aleine.
Jeg tror det går bra, nå som ho ser og hører at det er andre i nærheten - og vi tar oss tid til litt kos.
Kanskje jeg våger å sette ho inn med de to andre jentene, når de får klipt seg.
Den dagen nærmer seg ihvertfall, det er sikkert og visst.
Norefjell Angoras Yri |