Innholdsrike dager!

Jeg ble omsider kvitt forkjølelsen, og jeg skulle ønske jeg kunne si at Findus er frisk som en fisk også. Men det kan jeg altså ikke

Findus begynte å klø seg bemerkelsesverdig mye i forbindelse med røytinga i vår. Jeg kan egentlig ikke huske at han har røyta skikkelig tidligere i sitt unge liv (2,5år) så jeg bekymra meg ikke nevneverdig de første ukene. Jeg nevnte det såvidt for veterinæren da han fikk tannrens og vaksine i mai, men jeg bekymra meg som sagt ikke. 

I slutten på juni tok vi en ny tur til veterinæren, og div. blodprøver ble tatt. For å lindre kløen, ble han satt på 0,5 mg/kg prednisolon med nedtrappingsplan over ei uke. Kløen forsvant allerede første dagen, men kom tilbake da kuren var over. Albuminverdien var god, men det viste seg at B12 og folat var veldig lavt. Han fikk b12-sprøyte, Dr. Baddakeys fiskeolje, og Cobalaplex 

Kokosolje ble prøvd både i mat og på hud. Han fikk lange stunder i dusjen med spesialsjampo, det også helt uten effekt. Pelsen som hadde vært tett og glansfull, begynte å bli temmelig tynnslitt,  spesielt på halsen etter kløen. Svaret på blodprøvene kom, det kunne ikke påvises noen form for miljøpåvirket allergi. Han flasser ikke, og huden ser egentlig helt fin ut - så dette er og blir en gåte. 

 Fôrbytte ble prøvd. Han har spist Pure Natural med laks + kokt torsk/sei og grønnsaker daglig. Forsøket med Apetitt var ikke vellykka, og det kunne jeg heller ikke forvente ifølge veterinær Linn. Nå har jeg fått tak i Dyrisk, ett annet norskprodusert for med hvit fisk, krill og kylling, det samme som oppdretter Annette bruker og er storfornøyd med. Han får som vanlig kokt fisk med grønne grønnsaker også. 

Vekta har ikke gått ned

Veterinæren tok tidlig kontakt med Aud i Mandal, og ho foreslo umiddelbart hudbiopsi, men jeg hadde lite lyst til at Findus skulle i narkose for 3.gang på kort tid.

Men forrige torsdag ble det tatt nye blodprøver og biopsi.

Tre hud-prøver ble tatt og sendt til tysk lab, svaret kan visst ta både to og tre uker.

Han fikk en femdagers kur med både antibiotika og ny runde med kortison, så nå om dagen har han det tipp topp uten kløe. Matlysten er stor og formen upåklagelig. Måtte det bare vare.

Svaret på B12 kom i dag, og det var helt topp!

Etter dyrlegetimen, som varte hele 1,5 time - dro vi til Orrebu.

 Da vi kom opp på Teinvassåsen fikk jeg se ei "mistenkelig" dame, og jeg kunne ikke dy meg...

 så jeg spurte om ho leita etter en cache? Ja det gjorde ho, men ho hadde leita i lang tid, helt forgjeves. Da fortalte jeg henne at jeg hadde kommet for å sjekke akkurat det ho leita etter, fordi forrige cacherjeger ikke hadde funnet den. Jeg antok at den var borte, men før jeg utplasserte en ny, måtte jeg jo sjekke med egne øyne - og det første jeg så…var cachen 😅

Ho fikk litt tid for seg sjøl igjen, og tilslutt dro ho smilende fram boksen.

Jeg valgte likevel å gjemme den på ett nytt sted etterpå 😉

Findus var i fin form igjen, da vi tok oss en tur til Høgdefjell seinere utpå dagen.

Vi gikk fra bommen på Reset, så denne gangen passa det endelig å leite etter

  På vei mot Høgdefjellet i 1049 moh

Fant den!

Utsikten på Høgdefjell var akkurat som før, men turen er aldri lik.

Denne gangen gjemte vi en cache på fjellet, og den har ingen finni enda!

Jeg spiste meg mett på molter 

Tilværelsen var upåklagelig.

Det ble en liten visitt på Orrebu innen mørkets frembrudd, for å ta i øyesyn den "nye" sofaen og hyllene som Bjørn har laga. 

Det hadde vært en spesiell dag, og jeg var veldig fornøyd med tingenes tilstand.

Nå var vi klare for helg!

På fredag var endelig dagen da Gry, Elin og jeg skulle møtes for å oppleve Frikar sammen

…. sammen med ca 400 andre!

For første gang på 70 år, fossa Åbjøra fritt - og årets forestilling ble en helt spesiell opplevelse.

Bare det å rusle sammen med disse kjerringene - måtte jo gjøre kvelden noe spesiell

Og at regnet ga seg, omtrent samtidig med at kanelsnurrene var spist, det var neppe tilfeldig...

Hovedforestillingen foregikk på ei stor, åpen slette - og bergtok hver eneste en av tilskuerne. 

Vi kom tett på danserne, og den rytmiske musikken var suggererende.

Joik, strupesang, munnharpe, bukkehorn, trommer mm

Gandr er norrønt for både sjel og stav.

 

foto Elin Jerdal

Vi som publikum fikk låne med hver vår vandrestav på turen forbi de 12 postene nedover gjennom skogen og langs elva. 

 

Staven var god å ha, for det var sleipt, glatt og bratt mange steder!

Kan ikke si det frista å leike og danse i elva - det såg kaldt ut! 

Men danseren dansa uberørt i en egen fortrolla verden...

 

Vi gikk sakte forbi den ene forestillingen mer "overnaturlig" enn den andre

Omgivelsene kunne ikke vært flottere

- og alle de frivillige hjelperne som passa på oss!

Fantastisk å oppleve alt sammen.

Frikar i fossen...

En vanvittig vill forestilling!!!

foto; Elin Jerdal

Og så videre til neste "dans"...

foto Elin Jerdal

Dyr eller menneske?

Det er umulig å sette ord på alt vi fikk se og høre.

Vi var fulle av inntrykk og tomme for ord, da vi rusla det siste stykket gjennom skogen og tilbake til bilen den kvelden.

Det var helt magisk, hadde vi vært vitne til noe overjordisk?

Hvordan var det mulig?

Det eneste jeg er sikker på, er at om det blir FRIKAR-forestilling neste år - så blir jeg med for 4. gang,

og jeg anbefaler alle å kjenne sin besøkelsestid 😉 

Tusen takk for en uforglemmelig aften, kjerringer!