17.mai er vi så gla' i

Vi vandrer med freidig mot,

vårt sinn er lett og rapp vår fot;

i høyden, oppad på fjellet,

i dypet, ved fossevellet....

La veien gå hvor hen den vil,

vi vandrer frem med sang og spill

Inni mitt hode gikk jeg og nynna på de gamle strofene 😅

Aller fremst, foran Lillian, gikk Hailey. Bak Lillian gikk Bella, side om side med Varga,

bak der igjen gikk Findus og Tølle,

og aller sist gikk jeg.

Utrolig nok skinte sola fra skyfri himmel.

Men, det var selvfølgelig ett men, det blåste noe inni hampen. Derfor gikk vi på en måte for en Plan B denne gangen også. Liamarka er perfekt i all slags vær, fordi terrenget er så variert, det går opp og ned, og det ligger mange små vann innimellom

Og ekstra pluss siden det ligger så nært Vassfaret, selvfølgelig. 

Men det ble ingen dukkert på Lillian, hvis noen lurer på det 😉

Vi hadde pynta hundene og oss sjøl med norske flagg som seg hør og bør, og sikta oss inn mot Nyseternatten.

Dette er norsk natur på sitt beste, mener nå jeg,

og det var veldig moro å vise Lillian denne delen av Hallingdal 

Vi planta flagget i varden på Nyseternatten, og slo oss ned for å ta ett gruppebilde, etter at vi hadde registrert besøket i Fjelltoppjakten.

Det blåste noe forskrekkelig på toppen, men utsikten måtte beundres likevel, og bilder måtte foreviges

Småtassene mine poserer velvillig 

Det er ikke verdens største varde som troner på toppen, men den er noe for seg sjøl den varden,

 både spesiell og sjarmerende, liksom!

Vi fulgte stien ned fra fjellet, men deretter gjorde vi vår egen vri på turen.

Vi trossa vinden og fortsatte opp mot neste fjelltopp, med noen avstikkere ned i snøfonner og slikt 

Noen måtte jo få leike seg 😅

Lillian liker å ta leve farlig 

Findus er fremdeles dødsforelska i Bella💘og ho er så tålmodig med sin forsmådde elsker

Det begynner å bli noen år siden det satt ei havfrue på skjæret, men jeg tenker alltid på "henne" når jeg går forbi her 😅

Det var så knusktørt på fjellet, at det var nesten ei gru! Det kråsa skikkelig i mosen, og her som det ikke var sti, var det mest behagelig å gå på fjellgrunn.  Men vi kom nå opp på denne toppen også, og fikk utsikt rett ned på Strøsli-setra. Der nede så det som alltid så lunt og trivelig ut.

Vi tråkla oss ned gjennom fjellskogen og kom ned på stien. Vi hadde tenkt oss bort på setra, men akkurat da møtte vi ett par som kom gående fra Strøen, og som også hadde tenkt seg dit 😳

Dermed slo vi oss rett og slett ned ved bekken, folkeskye som vi er. 

Vi ble sittende både godt og lenge nedi dumpa, lunt og fint var det der også, og hundene tok seg en blund.

Strøslisetra fikk vente til en annen gang, så etter ei stund fortsatte vi på stien med flagget til topps.

Vi gikk i vårt eget 17-mai tog, vi 

Neste stopp rett fram;  Strøslifjell 1107 moh

Avstigning på høgre side…

Det er ikke lett å ta bilder når vindstyrken er konstant 15 m/s!

Det blåste så forskrekkelig der oppe, men vi greide å sjekke inn på Fjelltoppjakten og den storslagne utsikten måtte jo beundres.

 Nok en gang fant vi oss en fin plass i solen, litt nedom toppen 😎

Det var noen som kosa seg skikkelig!

Lillian har blitt så flink til å ta det med ro og slappe av med mat og drikke.

I mitt hode er det en veldig viktig del av det å være på tur, nemlig 😅

…Snurr film…

Dette er livet 🇳🇴💙❤️

Vi gjorde en liten vri på tilbaketuren også, for disse snøfonnene var selvsagt helt uimotståelige

 

Det har ikke vært mye snø i Liamarka i vinter, men det var faktisk bare såvidt små, lysegrønne museører på bjørka, enda så "varmt" det har vært hittil i mai.

Ps. I skrivende stund, har nysnøen lagt seg der inne...

I Saulia ligger setervollene lunt til, men det var bare granskogen som sto grønn

At noen mener det er deilig badevann, er over min fatteevne 😅- men Lillians firbeinte venner lot seg friste hver gang vi var i nærheten av vann

Da vi tok den siste pausa på odden ved Oddevatn, og Lillian dro fram skolebrød - da fikk jeg vann i munnen!

Jeg kunne ikke huske at det smakte sååå godt! Det blei en salig stund som Småtassene fikk ta en bitteliten del i til slutt...

Tusen takk for en fantastisk fin 17-mai feiring!

Jeg har kost meg med mange bilder, gode minner og Lillians blogginnlegg i uka som har gått 😊

Vi la planer om en ny tur denne helga, men nå ser det dessverre ut til at den vil regne, eller snø bort!