Vær eller ikke vær ;-)

Da Tassen og jeg kom heim fra arbeid fredags-kveld, blei det liv i leir'n, skal jeg hilse og si!

Doffen og Petter hadde endelig greid å rive seg opp fra flatlandet, og hadde det ikke vært for at grillen var varm - hadde de antagelig fortsatt rett til fjells den kvelden!

Jeg har på en måte lagt om stilen etter at morgenfuglene Tove og Kjersti var her, og står nå frivillig opp klokka 8 - selv på en fridag!

Lørdagsmorgen var jeg tilogmed våken enda tidligere... Og det er bare å innse at Malkhyls dager er talte.

 UT  PÅ TUR !

Med Nalle og Tassen baki, og Doffen i "førersetet", kjørte vi opp til Kråkehaugen. Sjøltilliten var iorden, så regntøyet blei lagt igjen i bilen - da vi la ut på tur mot Nyseternatten.

Etter omlag tre km, nådde vi varden.

Stien ut hit, er tydeligvis godt brukt - 

og utsikten ned i Vassfaret, var like imponerende som før.

Regnet holdt seg unna og temperaturen var fin, så vi bestemte oss for å følge toppene utover...

Badetemperatur var det dog ikke - 

og Petters opptreden var underlig...

Det var noe rart med hundene også.

Men så er vi vel midt inne i perioden som kalles hundedagene nå.

Vi sto lenge og beundra utsikten ned i Strøsli, og lysten til å gå over til Strøslifjell var stor...

- men mørke skyer truet -

- og stengetida på Vassfartoppen nærma seg fareturende - 

Petter kjente faktisk noen regndråper på høgrearmen, da han satte seg ned for å  og kose seg med kaffekoppen, lapper, rømme og brunost...

Da vi kom heim, satte uværet inn for alvor. 

Men hva gjorde vel det :)

Svarte-Petter gjorde ett forsøk på å innynde seg denne kvelden, men han blei raskt innhenta og satt på plass sammen med de andre kyllingene, stakkars.

Dagen derpå meldte Yr.no om godt vær, 

og Petter la igjen genseren idet stigningen opp mot Høgevarde begynte...

Tåka sèg nedover fjellsida, men humøret var på topp - etter en prat med kjentfolk som kom fra Høgevarde. De kunne fortelle om solskinn i høgda.

Tassen dro på seg sjumil-støvlene.

Den er ganske brutal, denne stigningen - men vi kom da opp den første kneika!

Da var vi nesten over skyene :-)

Men akkurat idet vi var i ferd med å begynne på den siste stigningen - kom tåka i full fart. Høgvarde-hytta forsvant på ett øyeblikk.

Petter fikk ikke beundra utsikten, men var fornøyd,  bare de blei avbilda på toppen av verden -

i steinrøysa på Høgevarde 1460 moh!

Det var ingen vits i å bli værende der, og da vi gikk ned igjen - titta sola fram.

Dramatikk...

Det ser jo bare flott ut!

 Og det blei brennhett i hytteveggen på Høgevarde-hytta, da vi åt nista. 

Mens tordenværet rulla.

Sjøltilliten var som sagt iorden, så sjøl om alle snakka med bekymring om været 

- det krydde av folk på Høgevardhytta og vi møtte pratsomme folk overalt - 

ville vi fortsette turen mot Gråfjell

Petters dårlige hørsel kan ha hatt en viss betydning, Doffens uro likeså,

så sola kom tilbake, og vi fikk oss en god kvil midt i fjellheimen.

Det letta ett rypekull da nærma vi oss målet, men da lå kameraet i lomma.

De siste metrene opp mot toppen av Gråfjell, er ganske bratte.

Men ingen i verden verken vil eller kan gi seg da!

Belønningen føles fortjent, når man står der oppe og ser seg omkring.

Dette måtte selvfølgelig dokumenters. 

Gråfjell er den høgeste toppen i fjellområdet Norefjell, 1466 moh, på grensa mellom Sigdal og Flå kommune

 Nalle lå heime på lading.

Og jeg er sikker på at han tok tordenværet som herja nedi dalen, men stor ro. Den kvite tåkedotten man ser i bildet, ligger omtrent rett over Bergheim.

Her oppe var det nesten vinsdtille. 

Men det led mot kveld.

 Vi hadde vel ett par timers gange foran oss, så det var bare å gå.

 Lundegutta hadde det helt topp!

 

Vi fant en fin sti ned igjen.

Den fulgte Fagerlibekken.

Ett slakkere alternativ enn den bratte stien som går opp til Høgevarde. Tror denne var merket til "Rantan" (- anbefales både opp og ned!)

9 timer hadde vi vært ute på tur, og vi hadde gått nærmere to mil - innen vi kom ned til bilen nedafor Gulsviksetra igjen.

Vi hadde unnsluppet ett forferdelig uvær som herja store deler av Hallingdal.

Turen var helt fantastisk

Og vi hadde hatt råflaks - som alltid! 

Vi satte til livs store mengder Småmat og lefsekling, da vi kom heim.

Jeg trodde jeg ikke skulle spise mer på flere dager...

Men da mandagen kom,

 kosta vi på oss en bedre frokost oppe på Nystølkroken!

Etterpå måtte vi ut og gå igjen

  - med stappfull mage og regnfrakk, og ett upåklagelig humør ;-)

 

Regn og vind og motbakke -

Åkrefjell - here we come!

 Varden ligger på 1208 moh, og i klarvær ser man langt her.

Denne dagen var utsikten so som so - men turen er grei likevel.

 Ca 5 km hver vei.

SuuuperMan-Petter og lille Robin la seg mot vinden, men de sparte ikke mange høgdemeter, for å si det sånn.

Vi møtte både hunder og folk på veg opp da vi gikk ned - sikkert fordi været blei mye bedre utpå dag.

Men vi hadde allerede gjort oss fortjent til en matbit igjen.

Doffen delte nista si med Tassen, mens vi "voksne" - vi åt rømmegraut på Nystølkroken Kafè, vi :)

To uvanlig stille og slitne gutter på veg heim til Bergheim...

Bjørn har reist på laksefiske igjen.

Petter og jeg gjorde det beste ut av det, og grilla pølser til kvelds.

Og under måltidet fikk jeg overrakt en badering.

Gry og Petter har visst bekymra seg stort over mine svømmeferdigheter denne sommeren...

(Hah, de skulle bare visst hva jeg gjorde i Buvatn forrige onsdag)

 Tirsdagsmorgen var det unormal aktivitet i tunet på Bergli.

Nalle la seg på plass for å følge med.

Tassen visste nok at han skulle på arbeid igjen.

 - og at denne dagen måtte de reise hver sin veg, Doffen og han.

 Men jeg tror ikke det går så mange dager før de møtes igjen ;-)

Takk for nå!

Vi ses :-)