Det er ikke sååå ofte jeg kjører forbi Hovet, men hver gang jeg har kjørt forbi, har jeg tenkt at jeg burde se Hivjufossen neste gang.
Så da Hanne inviterte med seg Medvandrere og alle som hadde lyst til å bli med sist søndag, fikk vi det sparket bak som vi trengte.
En lystig flokk bestående av fem hunder og de fem menneskene deres, som la ivei oppover.
Været var minst like flott som yr hadde forutsett, og humøret var på topp sjøl om stien var bratt.
Den velbrukte sitteplassen var plassert på ett perfekt sted, omtrent midt i løypa, så den måtte prøvesittes.
Det ble mange drikkepauser underveis. Litt for mange, ser det ut til at Vesla mener 😅
Bjørkeskogen var utrolig frodig og grønn💚
Det skulle finnes tufter etter en gammel buplass i nærheten, Hivjudokkgrovi, men Hanne og Vesla havna i ei fangstgrop som var enda eldre enn som så. Det var ett system av dyregraver langs ryggen i den smale dalen. Spennende for slike som oss!
Fossen hørtes godt. Den har ett samla fossefall på ca 250 m, og er delt i en øvre og en nedre del.
Stien er 1,5 km, med en høydemeter-forskjell på 300 m.
Ganske bratt med andre ord, men dette anses som en fin familietur. Så lenge det er tørt vær slik som det har vært i det siste, er det i hvert fall ingen problem bare en tar tida til hjelp.
Ett WOW unnslapp oss alle, da vi kom opp og ble møtt av ei kvit ørn på himmelen!
Snødekte Hallingskarvet midt i syningen, og fossedrønn i bakgrunnen
MAGISK!
Alle tok de samme bildene 😅
Utsikt ned mot dalen og rv 50
Da fossen var behørig beundra, slo vi oss rett ned 😅
Vi har vel sjelden hatt en så fin rasteplass!
Alle fikk en matbit, vil jeg tro 😉
Vi møtte ganske mange både da vi gikk opp og ned, og alle oppførte seg pent.
Mange måtte tilogmed klappe på de glade, fine hundene 🥰
Findus og Tølle syns det var en innmari morsom tur!
En merka nesten best hvor bratt og svingete stien var, da vi gikk nedover igjen
Vilt og vakkert
Ikke fordi vi trengte kvile, men fordi vi ville drøye dagen lengst mulig.
Hanne og jeg tok selvfølgelig drøssevis av bilder…
Det er ganske sjelden en ser så fargerik og frodig skog så høgt over havet.
Her vokste Skrubbær, og veldig masse Søterot - men den blomstra ikke enda.
 |
| Hivjubakka |
Det hadde vært mange fareskilt underveis, men vi greide oss veldig bra, alle sammen.
Det var virkelig en fin tur, som jeg trygt kan anbefale!
Tusen takk for utmerket guiding, Hanne! Turen hadde ikke vært det samme uten slikt trivelig turselskap
💚💚💚
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar