mandag 18. august 2014

Slik gikk no dagan…

 

– og august er allerede over halvveis!

DSC_3214

Theodor har klipt seg.

DSC_3223

Han blei antagelig ikke helt fornøyd, men han har fine ører!

DSC_3225

Ludde står for tur. Men det spørs om han vil, da!

DSC_3233

Tassen tar seg av sveisen til LilleDSC_3197

Ho vokser seg til, ho også – er så søt, atte <3

DSC_3205

Forrige søndag, gikk vi en tur inn til Rimesetra i Flå. Her er det øde, men utsikt rett imot Hestejuv-natten og Høgevarde – enda så langt unna det er!

IMG_0646

Tassen spiste blåbær, og jaga lemen. Det er lemen overalt nå.

IMG_0639

Så fulgte det noen arbeidsdager igjen, og selv om onsdagen var en fridag – blei den benytta til håndarbeid. Lapphundvottene blei ferdig i tide!

IMG_0713

Fredag var det begravelse i Hemsedal. Gamle tante Kari har sagt takk for seg. Om noen skulle fortjene en plass i himmelen, måtte det være henne.

IMG_0672

Hemsedal er det vakreste sted på jord.

IMG_0680

Etter ett koselig minnnesamvær med slekt og venner, tok jeg med bikkjene på tur opp på Gjeiteberget. De hadde venta tålmodig i bilen hele dagen. Det gjorde godt å strekke litt på beina, mens regnskurene leika omkring oss.

IMG_0688

I går var det jobb igjen. Da vi kom heim, måtte kaninstallen reingjøres, og alle firbeinte ulldotter fikk en sjekk. Ullf og Buster måtte bli vaska i rumpa… Dumme gutter som ikke greier å stelle seg sjøl! Jeg har fått litt panikk etter det fluelarve-styret!

Nalle og Tassen har nok kjeda seg denne uka. Det har blitt mindre tur enn normalt, men så har det vært litt dårligere vær også. Og da kan dørstokkmila bli ganske så lang.

DSC_3338

Idag var det meldt regn, og da er det egentlig ikke stort å finne på. Dermed bestemte vi oss for å dra på Lapphundspesialen i Aurskog! 

…opp klokka seks en søndagsmorgen, en biltur på drøye tre timer hver veg - man er kanskje ikke riktig klok, vi skulle ikke stille engang…

Men det var spennende å se på damene!

DSC_3348

Og det er kjempekoselig å hilse på gamle kjente! Smilefjes Smilefjes Smilefjes

Dette var kjempegod trening for liten og stor, altså.

Tassen oppsøkte damene, og fikk kos og godord hvor hen han vendte seg.

DSC_3353

Han ga egentlig blaffen i lappedamene som svinsa rundt i ringen, og “de utvalgte” satte seg med ryggen til, og glemte seg visst helt bort de å…

DSC_3359

DSC_3361

DSC_3352

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tassen var virkelig i sitt ess i dag!

DSC_3362

Dette kommer han til å leve lenge på Smilefjes

DSC_3372

Nalle var føyelig og rolig, og han var faktisk den eneste brune lapphunden i Aurskog i dag!

IMG_0741Lurer nå på om ikke Ayja blei bittelittegrann forelska i sjarmøren fra Hallingdal Smilefjes som blunker

DSC_3384

Regnet satte inn da de finske var ferdige, men dette blei en riktig så koselig dag likevel – og det frister til gjentagelse. Så kanskje Nalle skal stille i veteran-klassen neste gang!?

Det virka som om regn og torden forfulgte meg oppover mot dalen, så jeg plukka med meg bare en eneste cache på heimvegen. Men slike langturer har på en måte blitt litt mere spennende, nå som jeg veit at det ligger noen skatter rundt omkring… Og utafor Hallingdal kryr det jo av dem!

Ei ny travel arbeidsuke venter, før jeg tar sommerferie Smilefjes som blunker

LEV VEL

fredag 8. august 2014

Noen ganger er’e all right

men ikke alltid.

Slik som nå, så sitter jeg her med en litt vemodig følelse. Jeg dro ifra Strøen så fort jeg kunne idag, fordi det krydde av folk. Det ene fantefølget etter det andre, tok seg pauser nede ved dammen. Joda, jeg forsto dem på en måte, det er jo så idyllisk der – men hvorfor i all verden må folk skrike og skråle slik??

DSC_3266

Tassen hadde antagelig spist for mye sauemøkk dagen før. Flere ganger i løpet av natta, blei jeg vekket av at han satt og gråt og ville ut.

DSC_3273

Det var så vakkert og stille, at jeg måte hente kamera. Klokka var ca 5, og det lå an til å bli en fin dag!

DSC_3269

Vi sov noen timer til, før vi gjorde alvor av å stå opp. Og det var da den første gjengen kom. Deretter gikk det slag i slag i slag. Jeg hadde ikke lyst til å snakke med noen, så jeg bestemte meg for å dra ett annet sted.

DSC_3281

Det sto ingen bil ved stien til Fønhuskoia, dermed kunne vi rusle nedom der – der hvor vi hadde det så fredfullt og fint i vinter. Men, mens jeg sto der, hørte jeg det kom ett følge gjennom skogen. Ja, så tok vi beina fatt igjen, og fortsatte videre. Det blei en liten rundtur for å komme tilbake til bilen.

Vi kjørte gjennom Hedalen, og inn i Vassfaret fra motsatt side, inn til Aurdalsfjorden. Mon tro om det var fred å få her?

Bilen blei parkert like ved Aurdalsetrene, og så la vi i veg oppover en blåmerka sti.

DSC_3288

Jeg visste hvor den bar, og jeg burde ha tenkt meg hvor bratt det var… Men, det er ei skam å snu, og vi sleit oss oppover den stupbratte, skogkledde lia. Jeg tok ikke ett eneste bilde før vi var oppe på snaufjellet.

Blåmerkene sto tett i tett, men det var ingen tydelig sti her.

DSC_3287

Plutselig var vi der.

På stedet der sjølvaste slagbjørnen Rugg blei skutt i 1908.

Han åt, han drap, han elska blod

men menneskes lov han ei forstod

DSC_3290

Mikkjel Fønhus har udødeligjort historien om denne bamsen som blei jakta på i månedsvis, før en hevngjerrig og standhaftig fløværing innhenta ham til sist. Rugg blei urettvist anklaga for å ha drept en gjetergutt på Domfet i Flå.

Rugg var ikke den siste bjørnen som blei skutt i Vassfaret, men den eneste i hele Norge som har fått sitt eget minnesmerke, tror jeg? Gjennom all tid, muligens???

DSC_3293

Det var friskt her oppe, og en fantastisk utsikt ned mot de fine Aurdalsetrene og oppover Vassfardalen.

DSC_3297

Og tro det eller ei, men det kom en kar med ei bikkje opp stien etter oss. Vi såg ham, men vi holdt hverandre klokelig på avstand.

Det blei spennende på nedturen, med mange nye lukter! Nalle var nesten ikke til å rikke…

DSC_3305

Han syns det var forferdelig bratt nedover også . . .

DSC_3309

Men det gikk vesentlig raskere ned enn opp, og sannelig var det ikke ett “dyr” som holdt følge med oss i skogkanten . . .

DSC_3312

Da jeg løfta blikket, svevde det da jaggu ei ørn over oss også!

DSC_3313

Aldri fred å få Smilefjes som blunker

Vi fulgte skogsvegen i nesten to km, hver veg. Den mannen jeg så oppå fjellet, hadde kjørt opp så langt opp han kom. Han slapp unna med halve turen på den måten, så han visste hva han gjorde. Men, men – jeg er glad jeg ikke visste det før jeg var nedatt igjen.

Turen blei på omtrent 9 – 10 km, fordi vi gikk opp og ut på kanten av fjellet. Opp til minnesmerke var det ca 4 km, iallefall i følge endomondoen, og på en strekning på ca 1 km var det en stigning på nesten 400 m.

DSC_3316

Melodden - her ett sted, fant vi en geocache.

DSC_3319

Dette er også Vassfaret!

DSC_3320

Skrukkefyllhaugen har gjenoppstått.

DSC_3327

Men bamsen kommer nok aldri tilbake for å bli i Vassfaret. Til det har det blitt for mye folk. Trist, men sant.

DSC_3259

Vi har gått en helt annen blåmerka sti, også vi!

På onsdag fant vi endelig fram til Kviturdsetra, nemlig!

DSC_3241

Fjøsets storhetstid var ugjenkallelig forbi, men seterbua så ut til å være under restaurering! Det er utrolig hvor nyttig ett bølgeblikktak kan være.

DSC_3245

Setra ligger høgt oppi lia og forferdelig avsides, men man kunne såvidt skimte Strøen langt der nede. Koselig å høre sauebjøller, og graset på den gamle vollen, var irrende grønt.

DSC_3261

Dette var ett merkelig sted. Og jeg er så inderlig glad for at jeg endelig greide å finne fram hit til denne trekanten på kartet. Stien skulle liksom være 2,9 km, men jeg presterte å gå omkring i det tredobbelte. Endomondoen kan være en artig ting -  og stien er beviselig ikke like godt merka overalt!

DSC_3263

Nå er humøret mitt mye bedre!

Jeg har dusja min slitne kropp, og skal legge meg i nyvaska sengetøy. Luksus-følelse!

Og jeg gleder meg til å komme tilbake til Strøen. . .

ps. Lyden er magisk elvesus, ei stille natt i august.

GOD HELG !