For ett hundeliv :)

Det begynte med ei melding fra Linn; “Hei! Skal du og gutta på tur i Hallingdalsområdet i morgen? Lyst på turselskap?”  Selvfølgelig hadde jeg det! Så sendte jeg melding til Mona & Tuuli, som alltid har lyst på en tur.  Men Tuuli hadde ødelagt ei klo – og Mona var ikke helt i form ho heller dessverre. Seint på kvelden “titta” jeg innom FB, og oppdaga at Marianne ferierte på Geilo, og så foreslo jeg for henne at ho og familien møtte opp på Bromma kl 10.30 dagen derpå…

CARPE DIEM

Det var så koselig å se dem igjen!

Vi kjørte opp til Imlan, og målet var Hallingnatten

Vi tok lange, gode pauser. Gutta fiska -

mens Hedda og Embla bada

   

Hedda tok veldig gjerne spa-behandling også, ho da…

Nathalie og Tassen blei bestevenner på turen, og Nalle og jeg…herregud, se på “de saliges” uttrykk… Husker ikke hva vi tenkte på, men vi ligner hverandre, Nalle & jeg.

Vi nådde Nes kommunes høgeste topp – Hallingnatten. Det krydde av folk her idag, så vi fikk ei jente til å ta bilde av hele gjengen

(Nina, varden står fortsatt på 1314 moh. og venter på deg!)

Som sagt - gode, lange pauser der alle fikk sitt. Noen fikk tilogmed smake de nydelige roastbiff-baguettene fra Bromma…

Marnardal-gjengen grilla pølser, for fisk blei det ikke

Lapphund Mira var så innmari “på tjukka”, og ville helst ligge for seg sjøl. Iallefall langt unna den innbildske Nalle…

Islender Embla og Tassen kom veldig godt overens.

Tassen kommer egentlig veldig godt overens med alle, han

Han er en liten sjarmør, den godeste lundegutt’n! Bartefrøkna blei sjarmert …

- men Hedda liker nok Nalle aller, aller best - når ho får velge sjøl…

Det var langt på dag, innen denne lystige gjengen kom seg ned til bilene igjen!

Jeg tror både folk og dyr koste seg denne lørdagen.

Plutselig ses vi igjen – en annen vakker dag!

 

Søndag den 29.juli 2013 var MOT NORMAL.

Dvs - det var en levelig temperatur i dalen, da det rett og slett føltes aller best å sløve hjemme - uten å gjøre en eneste fornuftig ting, eller å “flykte” til fjells!!!

Nalle og Tassen var til tider litt trollete – men jeg tror jeg elsker dem likevel…

Ukas utsikt 30

 ENDELIG KOM REGNET!

Tenk at man skal si det…

Men nå har det varmt - altfor varmt altfor lenge, det var knusktørt i skog og mark. Det var flere skogbranner denne helga, pga lynnedslag. Noen løvtrær har blitt gule allerede.

Jeg må nesten legge inn ett bilde av det brunsvidde tunet…

Fra himmel til helvete – og tilbake igjen :)

Dere kan tru det var stas på onsdag – da Tassen fikk besøk av sjølvaste Doffen!

Doffen fra det flate Østfold, skulle bli med på tur til fjells. De hadde invitert med seg Holli fra Vikersund, men Doffen måtte sjekke henne grundig foran og bak på ett stoppested på Sysle først… I tilfelle ho hadde altfor lyst til å bli med gutta på tur, liksom.

De var nå passe innbilske, disse lundegutta - tenkte nok Holli 

Vi la merke til at Doffen halta litt på den ene bakfoten, så den blei teipa med Gaffa-tape etter alle kunstens regler. Deretter fylte vi opp en bil, og kjørte til Siggeset. Det var litt bedre temperatur i høyden, heldigvis. Spesielt oppå steiner…og der vanka det i tillegg godbiter fra Elin!

Vi blei litt betenkte, da vi la merke til at Doffen halta mer og mer på bakbeina. Men halen gikk som en propell, så vi fortsatte rolig opp mot toppen.

Alle mann på toppen!

Nalle fant seg en plass i skyggen

- mens Tassen og Holli trava omkring og beundra utsikten (og nista til Elin)

Doffen blei stivere og stivere i bakbeina. Da han attpåtil fikk problemer med balansen, konstruerte Petter en provisorisk bæremeis, og slik blei Doffen frakta ned fra Jordesmyrnatten.

Tassen og Holli fikk springe lause her oppe ei lita stund, hvor det var så oversiktelig. Dette var lundiser i sitt rette element!

Tassen fant seg ett gjørmehull, og syns han såg veldig cool ut med lange, fine støvler…

Men, det var ikke så veldig lystig stemning da vi gikk ned igjen.

Kari og Gefjun ankom Bergheim omtrent samtidig med oss. Vi spiste småmat og lefsekling, men det ble liksom ikke ett festmåltid. Doffen var betydelig verre. Ryggen spente seg, musklene dirra, og den vesle kroppen sto etterhvert i ei bue. Han logra tappert, og prøvde å være med på leiken, men han greide det ikke.

Heldigvis kjente Elin til folka på Hønefoss dyreklinikk, og visste at de hadde kunnskap om lundehund. Ho ringte nedover, og fikk beskjed om å komme med en eneste gang.

Så reiste de, gutta våre. Med Elin og Holli som vegvisere. Kari og jeg satt igjen, kjempebekymra og hjelpesløse.

Petter kom tilbake seint på kveld, uten Doffen – og uten at noen forsto hva som feilte gutten.  Tidlig morgenen etter dro Petter nedover til Hønefoss igjen, til en ny dag med prøver av alle slag, fortvilelse og spenning.

Jeg gikk omkring helt apatisk. Tankene var selvfølgelig hos Doffen. Den fineste og tøffeste lundehunden jeg har sett. Han fikk dessverre konstantert IL i vår, men ved hjelp av diett og medisiner, var han allerede så og si symptomfri.

Jeg tok med hundene på en fjelltur til kvelds. De trengte litt avkobling de også.

Vi fulgte vegen inn til Brynhildstjern og tok deretter en sti til fjells. Og opp til en varde. Sola blei borte bak mørke skyer, og mobilen var uten dekning, så jeg ble vel egentlig bare mere rastløs av hele turen…

Da vi snudde, kom sola tilbake, og en gledelig melding fra Petter tikka inn. Gledelig i den forstand at Doffen fortsatt levde, og at han skulle til Norges Veterinærhøyskole, og de beste av de beste eksperter skulle sjekke ham enda bedre…

Spesialistene fant ut at Doffen måtte være den friskeste av alle verdens lundehunder. Alikevel var han i ferd med å dø.

For å gjøre en lang og frustrerende historie kort, og takket være en klok lundehundoppdretter, som fryktet at det kunne kanskje ha noe med behandlingen av IL å gjøre, ble spesialistene satt på rett spor. Det viste seg nemlig til slutt at Doffen hadde fått type overdose/allergireaksjon på behandlingen med medisinen Flagyl. 8 timer etter at det var oppdaget og medisinen stoppet, fikk Doffen komme hjem - etter tre dagers mareritt!

Lundegutten bekymrer seg nå mere for den møllspiste pelsen, enn for visa-kortet - så alt tyder på at dette går den rette vegen!

VI ØNSKER DEG FORTSATT GOD BEDRING, DOFFEN – OG VELKOMMEN TILBAKE !

Drømmedag(er)

Det tok lang tid før vi sovna i går kveld, det var så skrekkelig varmt.

Det tok minst like lang tid før vi våkna idag, og da var det blitt varmt igjen!!!

Jeg tror ikke Tassen var skikkelig våken før han sto med alle fire beina uti ett fjellvatn idag.

Deretter gikk vi fra topp til topp, varde til varde…

Denne store varden sto nesten rett ovenfor Imlan.

Denna lå midt mellom den -

- og Ørnenatten.

Vi gikk ca 1,5 mil, men tok det veldig med ro, og bare koste oss.

Her oppe var det akkurat passe varmt og vi hadde hele dagen å ta av

Gutta samarbeida om å holde sauene på avstand,

de var enige om at vann er til for å drikkes,

og at utsikt er fint

En siste stopp og “tenkepause”. Nista blei spist opp, og termosen tømt.

Så kom natta, før jeg orka å skrive ferdig innlegget…

I dag sto vi opp før klokka ringte, og kom oss avgårde til Gol i god tid. Vi hadde så god tid, at jeg rakk innom Skredegård Foto før jobb. Jeg henta det nye batteriet til Speilrefleksen, og…. jeg kjøpte meg ett snertent lite digitalkamera!

Det er så tungvindt å gå med ryggsekk, ei bikkje i hver hånd, og ett digert kamera dinglende på brystet. Derfor har ofte mobilkameraet blitt brukt på tur, men det har jo sine begrensinger. Feriepenger er til for å brukes, og kameraet var faktisk ikke så dyrt!

Dermed kunne jeg legge ved bildebevis på date’n vi hadde med to skjønne lappedamer fra Bergen. Eierne kom innom butikken idag, og de var like nysgjerrige på å møte Nalle, som jeg var på å møte dem. Slik er det nå engang når lapphundfolk møter “en av sine egne”.

I skrivende stund står det heeeelt stille, jeg husker ikke ett eneste navn. Jeg skylder på varmen, men håper å kunne rette det opp imorgen…

Det var nok noen helt andre enn meg, Nalle og Tassen kunne tenkt seg å gå fullmåneskinnstur med nå i kveld…