Ut på tur!

Gaustatoppen, Telemarks høgeste fjell 1883 m.o.h. troner over Rjukan, og 1/6 av Norge synes fra toppen på en klar dag. Værmeldinga lovde bra vær på søndag, og endelig var vi tilbake til Nalles fødested, tre år etter.

Det var flere enn oss som hadde fått med seg værmeldinga. Vi gikk i kø, og vi møtte kø. Jammen er folk rare, at vi gidder. Men vi har vel alle en slags grunn til å sette oss slike mål, så det var bare å følge strømmen. God trening fysisk og psykisk, kan man si. Nalle brukte bjeffebåndet pga en “dårlig start”, men han oppførte seg eksemplarisk underveis. Han gikk bak meg hele tida, fordi det var liksom ikke plass til to i bredden…fordi vi møtte folk og hunder hele tida. Herregud for en tur!

En samojed valp hilste glad og fornøyd på oss oppå toppen. Nystekte,deilige vafler, “gjenglemt” nistemat under steiner, kos og klapp fra alle kanter – Nalle likte seg her. Jeg glemte igrunn bort hele utsikten, det ble hundesnakk her oppe også. Ei dame fra sørlandet som var “bestemor” til en eurasier, ble helt betatt av Nalle. Mannen hennes gikk bortom den riktige toppen, og han anbefalte “oss med hundelabber” å la det være, så vi skravla i stedet. Mitt mål med turen, var bla. å se fjella heime (!), og det gjorde jeg såvist herfra også.

Det var visst bratt,ja! Og ikke mange snøflekker å kjøle seg i..Godt å komme på “camping”hytta igjen. Her ute lå Nalle stort sett hele tida, mens folk gikk forbi og unger leika rundt ham. Ikke ett boff !

VELDIG moro å møte andre hunder på tur! Detta var ei lynkjapp og glad blandingsjente, de fikk rasa skikkelig ifra seg i skogen :o)Runhellhovet. Jeg fant en spennende sti på kartet. Gaustatoppen skimtes såvidt oppi hjørnet, Gausdalen lå nedom oss. Målet var denne runesteinen.

Fine fjell!!!

Nalle spratt kjapt oppå steinhella – klar for niste!

En regnværsdag var ikke så overraskende, men Nalle blei ganske paff da katta spratt “over” ham!

Telemark er Nalles OG mitt fødested ;o)

Ett av måla ved turen, var å treffe flere fra min nyoppdaga familie. Jeg er adoptert, og har av forskjellige årsaker ikke kjent til røttene før nå i det siste. Nå har jeg blitt kjent med søster og bror, fire tanter og en onkel, pluss tre søskenbarn på farsida! Det er så spennende! Jeg har blitt tatt så vel imot at det er helt rørende. Ganske tøft for både dem og meg, men det gjør godt å få satt “ting på plass”.

Her er noen i min familie fra Tuddal. Det er kanskje ikke så rart jeg føler meg heime i skog og fjell? Jeg er dessuten i slekt med de STORE rosemalerne Lurås-brødrene, og attpåtil felespelaren Knut Buen - sikkert langt uti, men dog :o)

Det ble noen fine dager i Telemark. Denne helga er det den store hundeutstillingen på Nesbyen, tenkte å ta meg en tur for å se i morgo…

GOD HELG!

Hyggelig besøk!

Arja og Honey, to søte små damer som vet å gjøre inntrykk på gutten!

Arja er visst ett lite matvrak, men lot seg lett avlede i en byttehandel; oppbløtt tyggebein mot to rips! Etterpå ville alle gjerne smake tyggebein..

VELDIG gjerne smake! (Nalle smisker alt han kan…)

GIRL-POWER !

Honey og Nalle fant så absolutt tonen. Arja var litt barnslig og fjern,liksom.

Kanskje vi ses på Biri? ;o)

Dette var ett trivelig besøk! Sidsel og Rolf kom fra ferie på Beitostølen. De hadde med seg “heimebakst” fra fjellet, jeg serverte kaffe. Veldig lettvindt! Vi satte stor pris på visitten, og det skal dere vite alle lappefolk (og islenedere!); kjør aldri forbi Bergheim på rv7 uten å stikke innom!

I morgo reiser vi på tur til Telemark. Har leid oss ei hytte som ‘base’. Vi kommer til å farte endel omkring – helst på beina, så vi håper på litt oppholdsvær sånn innimellom…

Ha det godt alle sammen, vi blogges om ei uke :o)

Oisann, fikk ett bilde fra Hege nettopp – må legge med dette også! Det er fra agilitytreninga på tirsdag. Vesle Fairy og Nalle…sirkusdyr??

Tittel? tja….

Det skjer så lite i Blogglandia for tida! Det skjer lite spennende her også..vi jobber på harde livet for å bli ferdig med det vi skal denne uka, slik at vi får oss en liten ferietur. Bjørn er snekker og skal helst jobbe støtt (er det noen som mener), og jeg har bestillinger jeg må bli ferdig med før vi kan dra ( jeg jobber ikke - er det mange som mener;)

Nå har vi leid ei hytte i Rjukan, og satser på bla. søndagstur til Gaustatoppen i sol :o)

Sist søndag fikk vi besøk av Hege og Daniel, de som skal få Nalle-dattera! I morgen drar de til Sandefjord og hilser på alle valpene. Jeg er så lei meg for at jeg ikke hadde tid til å være med dem nedover, men jeg får vel hilst på alle valpene innen de forlater Ofelia og alle de andre, om noen uker.

Vesle Nalle-dattera Tussi får det iallefall bra hos disse to!

I kveld, tirsdag, dro vi til Glitre. Nalle satt bak i buret sitt og ga ikke lyd ifra seg da Mozart og Sissel satte seg inn i framsetet. Det er så bra!! Oppå Gol møtte vi Børre, og mange nye fjes. Savna selvfølgelig Kango, men han gidder ikke trene agility mer. Han vil heller hoppe og krype i skogen med far sin. Det ser likevel ut til at Hallingdal Hundeklubb fortsatt har livets rett etter 40 år. Formen er på oppadgående kurs, den!

Agilitybanen måtte settes opp igjen, fordi det hadde vært sirkus der forrige uke. Ett eller anna skremte nesten vettet av Nalle og til dels de andre hundene. Han nekta plent å gå i ytterkant av banen, jeg har aldri sett ham reagere slik på noe tidligere! Antagelig har elefanter eller andre ukjente dyr gjort ifra seg der, fant vi ut.

Han oppførte seg ikke slik da vi var i nærheten av bjørn engang, så jeg syns detta var veldig rart. Kan han sense redsel eller noe?

Det ble ei ganske dårlig treningsøkt kan man si, men vi var da i det minste sosiale. Det så ut til å gå veldig greit med Børre og Nalle, men plutselig skjedde ett eller anna og de to barka isammen. Verken blod eller tårer, og etter ei stund fikk vi dem til å sitte ved siden av hverandre igjen. Men dette er skikkelig strie lappegutter som ikke vil pilles på nesen!

Dagens yngste deltaker, ei lita rottweiler-frøken på 11 uker; Fairy :o) Anita med cocker’ne sine, mens Fairy og Børre snuser i bakgrunnen.

Da har ikke jeg mere å skrive om…

Ha det godt alle sammen!!!

Fine dager midt i uka :o)

 GIZMO

    ”Må’kke komma her og tru at du er no te’ kær”

 De blei kompiser Nalle og Gizmo, dverg-schnauzer’n på 1 år :o)  Han var en skikkelig tøffing og yppa seg stadig, men Nalle tok ham ikke helt alvorlig… Sikkert irriterende?!

Koselig å ha slikt besøk :o) Espen og Andreas kunne trene med hver sin hund, mens vi gamle tok livet helt med ro. Det er bare så synd at tida går så altfor fort…

Vassfaret Bjørnepark

Da Gizmo og folket var reist, dro GB og jeg for å se på slanger og bjørner. Det er gjort store forandringer i parken siden sist jeg var der. Olav Thon har kjøpt hele greia. Jeg kjøpte ei aksje i parken da den blei bygd for 10(?) år sia. Thon kjøpte ut alle aksjonærene og ga oss gratis inngang + at vi kan ta med oss èn gjest + at vi har fått navnet vårt innskrivi på ei svær tavle i parken!  Tilbudet burde jeg jammen benytte meg av oftere, for jeg syns parken er kjempefin.

Det er født to bjørnunger i år, men den som gjør mest inntrykk på meg, det er Rugg. Ham har jeg “kjent” siden han kom i parken den tida jeg jobba litt der. Han går for å være skandinavias største brunbjørn nå, ca 350 kg(?.. guiden snakka dansk!!) Han Rugg ser så godmodig ut, men han viste sin styrke da elskerinnen Nora ville smake på fisken HAN hadde fått servert…

Det er fine gangeveger og stier rundt hele parken. GB og jeg ville ta en runde. Jeg er jo liksom kjent der oppe, så etter en tissestopp i skogen anbefalte jeg en beinveg tilbake til parken…

GB begynte å få bange anelser da vi kryssa nedtråkka gjerder. Ett litt sånn MonaLisa-aktig smil her, syns jeg…

Og her føler hun seg på villfaren veg – passer seg liksom ikke helt med håndveske og småsko i slikt terreng… Mitt innebygde kompass viste rett retning, men herregud altså – for en stil GB!

 Jeg har ikke hatt så artig tur og ledd så mye på lenge!

Takk skal dere ha, som gjorde denne uka så spesiell :o)

GOD HELG !

Helga er over.

Vi hadde en liten dugnad på lokalet på lørdag. Spindelvev og muselort – vekk med det. Nå er huset vaska skinnende reint, og nesten klart for 80 årslag.

Søndagen blei minst like trivelig. Vi fylte opp rumpetaskene med mat og drikke, slengte syklene baki bilen, og kjørte opp mot Trytetjern i Nes. Derfra sykla vi på en gammal skogsveg, som viste seg å være MYE brattere enn hva jeg hadde lest ut av kartet… Jeg blei litt grinete da jeg trodde det var feil veg, men Bjørn bare fortsatte – og tilslutt traska Nalle og jeg oppover etter ham. Og øyeblikket etter var vi på toppen, og kom til ett fabelaktig fint tjern med nøkkeroser og fiskevak, omkransa av multekart…

Været var ganske usikkert, mørke skyer nærma seg, men temperaturen var akkurat passe. Så vi tok turen innover i Todalen etterpå, en veg som ble bygd i forbindelse med kraftutbyggingen, og som også er stengt for vanlig biltrafikk. Vegen svinger seg fram langsmed idylliske løker og tjern. Perfekt for syklister og hunder. Jeg syns det er litt ekkelt å bevege seg rett under mastene, spesielt når det regner, men utrolig nok hadde vi flaks – været holdt seg til vi kom heim igjen :o)

Nalle var fornøyd idag. Han småsprang ved sida hele tida, det ble iallefall ett par mil. Vi stopper ofte og tar livet veldig med ro på slike turer. Og merker han brått ei godlukt – skal jeg si han setter opp farten!

Vi skal jobbe denne uka også, men det kan hende vi får ett avbrekk uti uka. Vi får kanskje besøk av “fetter”Gizmo m.fam. Jeg er spent på hvordan den vesle Schnauzeren har vokst seg til, og hvordan gutta vil gå overens nå!

HA EI FIN UKE ALLE SAMMEN!!!

Dagene derpå…

…har Nalle liggi ute og stura høylydt. Gleden var ekstra stor da Bonnie kom innom oss på hjemveien på mandag. De sto rett mot hverandre og bjeffa og logra i lange tider. Anne og jeg skjønte ikke akkurat hva de sa, men etter ei stund rusla de omkring i tunet som ett gammalt kjærestepar. 

“maten er visst klar - nå skal vi snart spise grisehale, Nalle”

“sitter bare her og venter på desserten, jeg, Bonnie”

Gulsvik og Nesbyen var forresten Norges varmeste sted på fredag…33,9 tror jeg det var. Ikke rart Ola syns det var drepende hett på Bergheim! Jeg har satt inn en bildeserie fra lappetreffet på hjemmesida vår her.

Helikopter har surra over hustaket i hele dag. For ett leven! De er igang med å flytte de enorme røra i forbindelse med kraftanlegget som bygges. Nalle bjeffa i starten, men ga fort opp. Dessuten har det regna, og da gidder han ikke å stå ute og bråke.

Vi dro til Gol ikveld. Hadde lyst til å treffe Kango, Mozart og Børre igjen. Nå må Ådne Søndrol og Håvard Bøkko melde pass, det er disse gutta her som kommer til å sette nye rekorder på den gamle skøytebanen!

HA EI FIN UKE  :O)

Nalles drømmehelg :o)

I to-tida på fredag kom Milli, Ola og Gry. Like etter kom Bienna, Hanne og Thea. Bjørn og Ola dro avgårde på fishing i Valdres(!) og hunde-helga var i gang!

Vi satt ganske apatiske i varmen, ca 30 brennheite grader. Det tikka inn meldinger fra Anne, Christina og Bonnie; “vi slapper av på ferja, vi bader i Hokksund, vi tar en dukkert i Krøderen…” Da oppdaga/oppfatta Gry plutselig hageslangen og vi fikk oss en avkjøling!
Her sto vi da Bonnie m. følge kom :o)  Utpå kveld fikk vi selskap av Jorunn og Camilla-men uten sin kjære berner sennen denne gang. Seinere kom Mona og Tuuli. Vi satt ute i hagen og spiste Taco, mens hundene leika og dreiv på med sitt. En absolutt herlig kveld.

Lørdag våkna Gry og jeg etter noen få timers søvn, av to overlykkelige småtroll. Nok en varm dag var i gang. Hanne og Anne m.følge kom til Bergheim etter å ha tatt morgenbad på campingplassen, opplagte for topptur, javisst ;o) 
Da Berit og Kango kom, sa Nalle stopp,gitt. Kango fikk ikke slippe inn i Nalles harem! Både Kango og Børre måtte fint vente i bilene til vi var klare for tur…

Siggeset. Oppover bar det med hele gjengen, men vi ble fort enige om at det ikke var dagen for topptur – sjøl om det var noe kjøligere i høgda.

Milli væra vannet lenge før vi så hvor vi var, og ho kasta seg uti Grisetjern da ho omsider fikk sjansen – til Nalles fortvilelse.

Nalle gikk heller omkring på land og kurtiserte damene… Kango hadde bare øyne for Milli, men bare Børre vågde seg uti.

SÅ KOOOSELIG :o)

Laang, lang rekke nedover stien. Hanne, Berit, Christina, Anne og Hege skimtes bakerst. Så var det Anine, Camilla, Thea, Gry og meg på tur.

Milli smelter ALLE hjerter! Hva er det denne damen gjør med oss…?Nalle trivdes best med å være den eneste Mannen. Men han fikk ikke gjøre som han ville med disse myndige lappe-damene.

Vi satte Hanne i arbeid med grilling straks vi var nedatt fra Siggeset,  før jentene fikk en tur på Hallingmarken. Utpå kvelden samla vi oss på Campingen og tok oss en øl, før vi tusla utslitte til sengs.

Søndag. Sov lenge og våkna til grått og deilig vær.  Christina aktiviserte Bienna, Milli, Bonnie og Nalle :o)

Hanne og Anne bestemte seg for å dra til Langedrag med jentene og hundene sine. I det de dro, kom Mona og søster Tuuli.

Så kom pappaene hjem og Milli og Gry forsvant med sin skjeggete mann.

Takk til dere alle som gjorde dette til ei uforglemmelig helg!

For noen hunder vi har – og  for en gjeng vi er ;o)