Vi har vært på enda en tur med Lillian denna våren, det var i slutten av april!
I påvente av at snøen skulle forsvinne på fjellet, tok vi av en eller anna grunn en tur til Saupeset.
Det viste seg fort at det var mer enn nok av snø der, men Lillian traska i vei uten å klage
Småtassene var kjempe-fornøyde med dagens stivalg.
Da vi nærma oss minnesmerket for flystyrten, syns jeg vi hadde gått langt nok.
Men Lillian og Bella truga seg helt fram til korset som er satt opp til minne om de engelske soldatene som mista livet her, ei september-natt i 1944.
Lillian har gjort en grundig beskrivelse av de dramatiske hendelsene i ett tidligere blogginnlegg.
Vi fulgte fotspora våre tilbake ned til Saupeset, og tok oss en matbit før vi kjørte ned til Nesbyen.
Så bar det oppover med oss igjen, med start fra parkeringsplassen ved Trytetjern denne gang.
Etter mange korte avstikkere, nådde vi toppen uten å ha sett snurten av en eneste Mogop.
Ifølge artsdatabanken og andre pålitelige kilder, skal den vokse i dette området, og det skulle være rett tid i begynnelsen av mai, nå som snøen nettopp hadde sluppet taket her på solsida
Vel, vi gjorde som vi alltid gjør - fant oss en lun krok, og tok rolig og beherska fram nista
- og fortsatte deretter i rasende fart på Plan B 😅
Mogopvegen.
Nok en gang var vi bombesikre på at vi var på rett spor 😅
Vi traska omkring på furumoen mellom vei og jernbane.
Ett av problemet var at store delere av furuskogen var borte, rett og slett hugget ned.
Vi krabba tilbake under gjerdet da vi innså at ekskursjonen var «nytteløs»
Men Lillian var like blid 😁 - og nå har vi planlagt enda en tur!
