Jeg kom heim fra Vassfaret seint onsdagskveld, etter noen fantastiske dager i ødemarken. Det blei væromslag, og både bikkjene og jeg trengte faktisk ei pause fra turer i skog og fjell…
I kveld rigga jeg meg skikkelig til, og skulle prøve å skrive litt om turene våre.
Skriving blir det så som så med, etter både vin og akevitt – men bildene sier vel nok.
Dette er hva vi våkna til på tirsdagmorgen.
Mål for dagen; BRINGEN.
Vi traska ivei langs en øde grusveg, med Gørbuflaga beint imot.
Etter to-tre km tar vi av, og går rett oppover i lia – Feselskaret, den eneste “vegen” opp.
Her er det ingen sti å følge, bare prøve å følge den praktiske sans…og tro det eller ei – vi kom opp på nøyaktig samme sted som for 1,5 år siden! Det grantreet i bakgrunnen er ikke til å ta feil av – for der har tretåspetten satt sine spor for lenge siden – og den forrige turen kan den som vil, se bilder fra her.
http://nallenatten.blogspot.no/2012/08/med-hjertet-i-vassfaret.html
Men denne gangen tok vi til venstre da vi kom opp til myra.
Det var fortsatt tett skog, men langt ifra så bratt – og etter ei lita stund åpna landskapet seg.
Gutta fikk det nesten travelt, da de skjønte vi nærma oss toppen!
Tassen er ihvertfall nysgjerrig. Nalle stakkars, er klok av skade, og vet det blir ei etterlengta pause når vi er ved en varde…
Vi måtte gå litt nedover, og litt lengre fram, for å få skikkelig utsikt.
Så sitter jeg der, og ser og ser – og, hva er det jeg ser???
Fra toppen av sjølveste Bringen, ser jeg kongeørna komme seiliende!
Det var ubeskrivelig sterkt, det nærmeste jeg noensinne vil komme en religiøs opplevelse.
Skulle ønske jeg hadde ei bedre linse, men jeg vet så vel hva jeg så, og jeg takka de høye makter for den magiske stunden.
Vi gikk tvers over Bringen, for å se på utsikten fra den andre siden, men det var for mye skog til å se noe særlig derfra. Men jeg kunne se Suluvatn, og en masse veger på Hedalsida, jeg visste ikke at det var så og si sammenhengende veg der :/
Vi vendte fort tilbake til varden, og gjorde ett forsøk med selvutløser’n. Det er liksom for godt til å være sant, at jeg har vært der, på det helligste fjell i hele Vassfaret, men jeg har bevis
Det er knusktørt overalt, men vi fant litt vann der oppe -
- før vi gikk tilbake til Feselskaret…
Så endte vi opp i Mortenshøla igjen.
Det er temmelig nedgrodd omkring her, det ser ikke ut til at det har vært så mange sjeler innom her siden sist vi var her. Oppnøringspinnene er ivertfall ikke rørt…
Tassen var egentlig veldig sliten, men det var ikke bare bare å slappe av her…
og Nalle fulgte nøye med på at frosken holdt seg oppi fjellveggen – i tilfelle den var forheksa…
Man vet jo aldri
Fra Bringenhula er det noenlunde sammenhengende sti, ned til Strøslielva.
Ett mer avsidesliggende sted enn Strøsli, skal man leite lenge etter.
Her slo vi oss ned
Sola titta fram, så jeg fikk det “lille ekstra” jeg ønska meg, i korte øyeblikk.
STRØSLI
“Det lille ekstra” fikk jeg forresten rikelig av denne dagen. Jeg fikk solskinn på Bringen, og regndrypp da vi var i hula – det var skyggefullt oppover Feselskaret, og det var akkurat passe med vind til å holde knotten unna, når vi satte oss ned for Å NYTE.
Dette lå an til å bli en fin rundtur, så vi fortsatte forbi Skardtjern.
Bestemte meg for å ikke gå oppom Strøslifjell denne gang. Ingenting kunne, eller skulle, måle seg med høydepunktet på Bringen idag.
Dagen var så idyllisk og perfekt, atte fy. Sauebjeller hører med på ett sted som dette. Men jeg blei litt betenkt, hvor var lamma deres hen??
Blomstereng i Skaret.
Så og si identisk bilde som for 1.5 år siden…
Vi gikk oppom Venedokk denne gangen også. Ser like vemodig ut som sist. Dette må ha vært ett fint sted en gang, der det ligger så høgt og fritt oppi skaret ovenfor Trytetjern.
Jaja. Så gjensto det å komme seg gjennom Trytetjernåsen.
Vi greide det, vi
Og har du i Vassfaret hjemmet, og vet hvor skogstien går
Da vil de en tone fornemme, som byens larm ikke når.
Det er som ett hjerte der inne, av fedrenes saga og din,
og aldri den går dig av minne, når først du har fanget den inn.
Ja hør på tonen fra li og fjell,
og merk hvordan du blir dig selv.
A.Gabrielsen
Hilsen Nøve, Nalle og Tassen.
