Søndag den 20. august inviterte Vassfartoppen til offisiell åpning av nymerka sti mellom Kråkehaugen og Strøslifjell.
Jeg husker ikke hva jeg gjorde den søndagen, men idag tok jeg iallefall turen.
For to år siden blei stien til Nyseternatten merka, og den har jeg gått ett par ganger ganger.
Stien går gjennom fjellskog, og nå krydde det av slike kvite møll! Masse god mat for fugler, vil jeg tro - men jeg spytta dem ut.
De var overalt!
Det var varmt og godt, sjøl om sola leika gjemsel.
Bilder, spesielt høstbilder - gjør seg liksom best i sol, så det blei lange hopp mellom hver gang jeg dro opp kamera
Jeg har vært på Strøslifjell mange ganger, men akkurat denne stien hadde jeg aldri gått. Den var godt merka, og jeg syns det var spennende å oppdage hustufter jeg ikke visste om.
Det har nok vært ei seter her i Saulia, men jeg kjenner dessverre ikke stedets historie. Men det må ha vært fint her.
Etterhvert kom vi innpå en sti vi kjenner godt. Av gammel vane ville gutta boys fortsette rett fram mot Skarsetra. Det hadde vært en fin tur det også, vi kunne fortsatt like ned til Strøen - men det var jo ikke dagens turmål.
Den nymerka stien førte oss rett opp på Strøslifjell.
Det er nydelig her oppe!
Fantastisk utsikt og fine farger.
Sola titta fram da vi trengte den mest
Jeg fant ei ny turbok i varden, og den måtte vi selvfølgelig signere...
...før vi fulgte stien ned til Skardtjern att.
Da bestemte jeg meg for å ta en liten avstikker nedom Strøslisetra.
Jeg tror kanskje dette er den fineste plassen jeg vet om i Vassfaret...
Så fredelig.
Her har tida stått stille.
Så stille at vi kunne høre småfisken vake!
Vi tok en annen sti tilbake, og da kom vi over denne informasjonstavla.
Vi mista stien i den bratte lia, og det skal ikke forundre meg om vi fant et gammelt bjørnehi...?
Jeg har denne smarte appen som heter Topo GPS, så det tok egentlig ikke lange tida, før vi var innpå den rette leia igjen...
Dessuten er jo Nalle en genial stifinner 😊
- og hovedstien er VELDIG godt merka 👍
Tassen, min lille bodyguard -
- vi hjalp hverandre over noen bekker iblant 😉
Rett før vi nådde tilbake til Søre Oddevatn, kom vi over tuftene etter ett eller anna igjen.
Skulle ikke forundre meg om det har vært ei seter der også en gang i tida.
Dagens lille fjelltur, blei som vanlig noe lengre enn beregna.
Mye mer interessant enn jeg hadde trudd også!
Søndagens tur i Hallingskarvet Nasjonalpark får jeg skrive om seinere, men jeg må tilstå at jeg kjente det godt i låra idag 😅
HA EI FIN UKE!
