Strøslifjell 1107 moh

Endelig skulle vi komme oss til fjells igjen!

Værmeldinga var særs lovende på onsdag, og da vi begynte å gå fra Kråkehaugen sånn ca i 12-tida, tipper jeg det var 10-15 varmegrader og en varm vind fra sør...eller øst eller vest. 

Medvind, tror jeg vi kan kalle det.

 Og vi hadde selskap av kjerringa med staven(e) denne dagen!

 Vi fulgte den rødmerka stien forbi Søre Oddevatn, forbi Saulie, og videre innover mot Vassfarfjell...

Etter ei kaffepause ved Skardtjedn, var vi fulle av pågangsmot igjen.

Strøslifjell neste!

Og på en - to - tre - var vi ved dagens mål

Det måtte selvfølgelig dokumenteres med selvutløser-selfie. 

 Det morsomme er at kamera da tar ti bilder på rappen.

Jeg syns nesten det siste bildet blei det beste!

😅

Så blei utsikten beundra i det vide og breie.

Fargene er på hell, men fint er det lell.

Det var kanskje mer fargerikt og flott i fjor da jeg var her den 19.september ,

men været var utvilsomt mye bedre nå.

Snøen har kommet og gått en gang,

 og den kan komme tilbake når som helst nå, så vi var utrolig heldige med denne fridagen.

Plutselig ble vi oppmerksomme på en skikkelse som kom gående rett fra Vassfaret. 

Bikkjene satte i ett lurveleven, men så var det bare'n Bjørn!

 Vi slo av en liten prat, før vi fortsatte i hver vår retning.

Tassen tok en liten ekstra-sleng med en lemen i kjeften...

 Den blei begravd på Strøslifjell ett sted,

før vi kunne fortsette ned mot Skardtjedn igjen.

Det var litt brattere enn jeg mintes...

 ...og det var kanskje litt lengre å...

- men Wendy hadde antagelig like lyst som meg, til å kikke bortom Strøslisetra også, siden vi først var i nærheten...

Og siden vi hadde Vaffel fra Bromma og kaffe på termos'n!

Sola gikk ned mens vi satt der på vollen 

Og da nista var spist, tok Nalle seg en blund.

Ikke mange steder i verden som er så bortgjemte, og så fredelig som her.

Men vi måtte videre.

Opp lia, som muligens var litt brattere enn jeg mintes...

De siste km blei vi gående med den låge kveldssola midt imot.

Det var bare nydelig, og vi lå godt an tidsmessig.

Det blir tidlig mørkt nå på høsten, men det var klarvær og helt vindstille da vi runda Søre Oddevatn igjen.

 Vi tok dagens siste kaffepause oppå den siste fjelltoppen, akkurat idet sola gikk ned. Laaaangt der bak ligger Strøslifjell, dvs ca 4,5 km unna.

Og den store elgoksen vi såg ved foten av fjellet, han springer forhåpentligvis omkring der enda...

Jeg tror ikke Wendy tok skrekken likevel, for vi var ihvertfall enige om at det hadde vært en veldig fin tur.

😊

GOD HELG!

Søndager

Været var nydelig forrige søndag.

Men jeg hadde verken ork eller energi til å gå den etterlengtede fjellturen, da heller! Jeg skylder litt på vinden, den evindelige vinden. Og noen ganger er det bare deilig å være hjemme.

Kaninene fikk være ute hele dagen. Fillip og Ludde hilste vennlig på hverandre gjennom nettingen, mens Ingrid la seg vel til rette i hula si. Ho bryr seg overhode ikke om "mannfølk".

Jeg fant ut at jeg ville prøve å se om jeg kunne få noe ut av den gamle Afghaner-pelsen. 

Nalle og Tassen syns den lukta kjempegodt, og derfor var det igrunn greit utearbeid...

Pelsen var slettes ikke så tovete som frykta, og jeg karda opp en god del før jeg satte meg til å spinne.

Jeg følte liksom at jeg burde bruke den gamle Trageton-rokken som jeg hadde fått av Runar, siden det var pelsen til hunden hans som skulle spinnes..

Spinninga gikk så som så. Jeg plundra endel med rokken, vi fant liksom ikke tonen. Den var kanskje ikke vandt med å arbeide på søndager - det var jo synd en gang i tida, sjøl om dette var kvinnfolkarbeid. Det blei tilslutt ett lite nøste, men jeg var ikke fornøyd med resultatet.

Nok om det for denne gang.

Men når jeg først er i det misfornøyde lunet...ta en titt på bildet under...

Hvordan i himmelens navn kan kommunens folk mishandle grøftekanter og buskas på denne måten? Det ser vondt ut!!

Det blir ingen gåsunger langs Bergheimvegen neste vår...

Jeg håper det kommer noen fjordinger tilbake neste sommer.

 Det har vært så koselig å ha dem her. Og så kunne det virke som om hønene likte å gjøre seg til for dem.

 De delte ihvertfall gladelig på havren 😉

 Etter en liten tur Bergheim rundt, gjorde jeg reint hos kaninene, og stelte istand en plass til Fillip. Så da kvelden kom, flytta han inn der.

Han kunne ikke fortsette å være inne i stua i ett lite bur. Han vokser jo så fort.

Det virka som om han følte seg voksen nok sjøl også.

Stakkars liten...

 Det var den søndagen.

ALLE hadde vært på tur i finværet, men vi hadde altså holdt oss heime

- og hatt en ganske OK dag!

De neste fire dagene jobba jeg på Kiwi, og Tassen og Nalle måtte greie seg uten meg. Det var ingen problem for Nalle, men Tassen syntes nok litt synd på seg sjøl. Likevel har det gått over all forventning. Han har forstått tegninga og lagt seg i senga mi, når jeg har dratt på meg de grønne arbeidsklærne. Bjørn har vært hjemom noen av dagene, og han fortalte at Nalle har oppført seg som den perfekte storebror. Jeg er sjeleglad for at jeg har dem begge to, ellers hadde det nok aldri gått an å reise fra Tassen på denne måten

Fredag fikk vi oss en Vassfartur, lørdag var min siste arbeidsdag hos Zoo1,

 og sist søndag ble det nok en dag i Bergheim.

Den søndagen begynte med husarbeid!!!

En gang må det jo gjøres dessverre, og hundene forsto selvfølgelig ingenting.

Etter en omgang med støvsugeren og ei vaskefille med go'lukt her og der, hadde jeg gjort meg fortjent til en tur - sikkert og visst!

Til Nalles store fortvilelse gikk vi oppover bakkan...

Oppover og oppover, og attpåtil tok vi noen snarveier her og der, bare for å gjøre det enda "verre", liksom.

Men Nalle går seg til, og han blir ivrig bare vi kommer oss inn i granskogen!

 Det er ikke like fremkommelig alle steder, men vi gikk ganske beint på Finneset-løa. Jeg var så spent på om den sto oppreist fremdeles...

 Det gjorde den såvisst 😊

Vi ble enige om å fortsette turen gjennom den rare skogen og opp til Finneset.

Dørhella og kjellerhølet er det eneste som er igjen av Finneset, 

men det er en fin plass

Vi fortsatte langs grusvegen forbi Triggerpunktet

Nalle har latt seg lure hit før, han,

slik at vi kan beundre utsikten heimatt!

Det var bare ett så fantastisk fint turvær denne søndagen!

 Vi burde kanskje vært på fjellet denne dagen, 

men istedet valgte vi disse fine skogstiene.

Vi koste oss alle tre, ingen tvil om det.

Det er ikke moro å krysse jernbanen, og i ukesvis har noen drivi med arbeid langs skinnegangen. De jobber ekstra mye i helgene, siden det da går det færre godstog. Det var jo typisk at de skulle stå og vente på ett tog akkurat der da vi skulle gå...

Vel, vi gadd ikke å snu.

Endomondoen hadde kutta ut langt oppi lia, og jeg oppdaga det ikke før vi var nede på vegen. Men da orka jeg ikke å gå opp igjen...

Idyllen ble brutt akkurat idet toget dundra forbi.

Så var alt tilbake i normalen

Nalle gikk og la seg på trammen da vi kom heim, jeg gikk for å se etter egg.

 De legger bare ett par egg om dagen nå, og mytinga er i gang. De har vel tenkt å gjøre seg fine til Hallingen kommer...

 Stripa satt og passa på hønseflokken 😅

 Så gikk sola ned, og en fin søndag var nesten over.

TV'n har ikke virka på lang tid, og jeg kasta den ut tidligere på dagen. Kveldene er jaggu mye triveligere uten alt det fjaset, nå slipper jeg å ergre meg over alle de dumme amerikanske krim-seriene, Farmen-intrigene, Jakten på kjærligheten og all den hersens reklamen i 71*nord.

I morgo blir det fjelltur!