onsdag 5. februar 2020

Det ene og det andre

Det går litt trått med oppdateringer her nå, men det skjer jo ikke all verden i Bergheimkroken akkurat. Ingen dag er helt lik, men hjelp - de går for fort!
Tølle har blitt en stor gutt.
Plutselig er han 4,5 mnd og veier 7 kg!


Han har begynt å bli mørkere i panna, men ellers er valpepelsen er like lys og silkemjuk som før.
I dag merka jeg at den ene hjørnetanna var løs, og det tok jeg med fatning.
Ja, denne fridagen begynte veldig bra 😊


Tølle og Stripa er hund og katt.


De kan faktisk være ganske gode venner også nå 😻


Tølle kommer fremdeles gjennom katteluka, men det er bare såvidt!
Bildet kan inneholde: innendørs

Han har begynt å se spøkelser.
Han begynner plutselig å bjeffe på noe bare han hører eller ser, gudene veit hva.
Unger var plutselig skumle. Det var plutselig skummelt å gå over den ene brua også. Men vi skal komme trygt gjennom denne fasen...håper jeg!


Forrige onsdag tok vi en tur til Flå for å se på livet.


Der er det jo mye rart å se på 😆


Tungtransporten dundrer forbi gjennom sentrum på rv 7


- og jammen kom det ett helikopter og landa like ved også!

Det var skikkelig spennende! Og moro!!


Etter to timer henta vi ei strålende fornøyd gammel dame hos frisøren.



...og på lørdag feira vi 91 årsdagen med middag på Rumi 😉





På torsdag gjorde vi div. "husarbeid".


Jeg bygde på hos kaninene, og satte Ingrid ned til Tulla, Tuppen og Lillemor.


Det tok ikke lange tida før de tre kom ned for å hilse på!


Vi venta spent for å se hvordan de fire ville gå sammen, og det har gått kjempefint! Jeg har ikke sett at Ingrid har gått opp til de andre, men de omgås som venner iallefall.


Jeg håper Tølle vil bli like snill mot kaninene - som Tassen er 😇


Nå har jeg litt vondt av Fillip som sitter aleine oppi buret sitt...
Kanskje han får ta seg en tur til dyrlegen, han også. Når jeg får råd 😬

Den dumme cryptosporidium-parasitten har kosta meg noen tusenlapper og endel bekymring. Tølle og Tassen har fremdeles sprut-bæsj en dag innimellom, og vaksinering og fjerning av tannstein er utsatt til gutta er "normale" igjen.
 Jeg så meg nødt til å si opp medlemskapet i Lapphundklubben og Hallingdal Hundeklubb, for å spare penger. Januar blei en tøff måned på mange måter.



Men nå er sola, kuldegradene - og optimismen tilbake!



Jeg er jo bare utrolig heldig som har slike fine gutter 💓💓💓



Dagen i dag var over all forventing!


Etter en liten rundtur med Nalle,
 fortsatte jeg turen oppover bakkan med de to minste



Det var litt tungt å gå oppover i skuterspora, ett steg fram og to tilbake liksom.



De syns nok det gikk litt tregt med meg 😅



Vi tok snarveien nedatt.



Jeg måtte være heime til klokka tre...



...

Innen klokka var fire, hadde jeg putta hanekyllingen i en pappeske og sendt ham avgårde med noen karer. Han skal få seg sin egen hønseflokk lengre oppi dalen!
Hønemor var ganske forstyrra og anklagde hanefar for det ene og det andre, men kyllingen skal være glad han fikk leve.
Det er ihvertfall jeg!



Takk for idag!

onsdag 29. januar 2020

Akkurat som i gamle dager

Disse to, altså 💕

Milli blir 12 i mars, og Nalle fyller 14 i mai - og kjærester har de vært siden første gang de møttes på Biri i august 2008!



Da jeg kom heim fra jobb på fredag, var de på plass -
 Gry, Milli og Tjorven.  Gry hadde middagen klar, og stemningen var akkurat like god som den alltid har vært når vi er sammen.
Det var over ett år siden sist, og Tølle var overlykkelig over å få bli med i gjengen.



Det gode liv:
 God mat og snacks. Rødvin. Og sist men ikke minst HUNDER.
Gry og jeg skjønte dette for lenge, lenge siden
😍
Tidlig i seng og seint opp, er forresten også av det gode!

Det tar gjerne sin tid før gamle damer er klare for avgang, for er det ikke det ene så er det det andre. Denne gangen var div. bankkort skyld i forsinkelsene, uten at jeg går nærmere inn på det.
Vi kom oss jo avgårde 😅
Vi hamstra med oss Bromma-baguetter og vafler, og div snacks fra Coop'en, før vi parkerte bilene ved Orrebu.
Så gikk vi tur.



Vi hadde tenkt å smake på nista ved Endre-setra, men vi fant ingen egna plass å slå oss ned.


Så gikk vi strake vegen tilbake til Orrebu 😎


Da var vi skrubbsultne, da!

Alle måtte få en smak 😋


Da vi hadde slukt maten, kjente vi hvor kalde vi var...
Det smakte med varm kaffe, men det tok skrekkelig lang tid å få varme i kroppen!

"Det e gøtt å komma heimatt når det blæs frå kalde fjell,
 når det knaker illt i skogen - når det går mot mørke kveld.
Det er gøtt å kjenne varmen komma inn att i en skrått
og det å vera menneske blir liketel å gøtt"

(ps. unnskyld Ivar Simastuen - minnet mitt er ikke som det engang var...)


Søndagsformiddag dro vi opp i lysløypa og hilste på sola!



Vi gikk vesle-runden. Milli og Tjorven storkoste seg på snøføret!


Da Gry begynte å snakke om nistepakke,
 var Milli veldig forståelsefull!



Det var ikke vafler denne gangen, men polarbrød med brunost.
Slettes ikke så værst!


Nistepakke-mat til alle!



Jeg måtte forbarme meg over dem jeg også denne gangen 😆



Det er virkelig en fin plass, dette her. Det er rester etter mange kaffebål, men medbrakt kaffe smaker utvilsomt det også.



Villmarkinger som oss, altså  😅



Tusen takk for ei herlig helg, Gry, Milli og Tjorven!



Håper vi treffes snart igjen 💓