To fluer i en smekk ;-)

Torsdag jobba jeg bare fire timer, og dermed var jeg ferdig i butikken mens det enda var flere timer dagslys igjen. Den anledningen måtte benyttes til å utforske stiene i Gol, og det naturlige 1.valg var jo da Lisbetnuten!

Denne toppen har jeg sikla på hver dag når jeg kjører forbi på rv 7...

Vis fullstendig album

Jeg fulgte tips fra turist info'n, og starta turen i Robølevegen. Der fant jeg en sti til Vindfallet. Jeg ante ikke hva Vindfallet var, og jeg ble mer og mer skeptisk ettersom stien gikk over på en veg, og vi kom langt,langt unna selve Lisbetnuten. Vel vel, veien er målet, tenkte jeg.

Og plutselig var vi på det som måtte være den rette vei ;-)

Spennende og utfordrende – og for en utsikt! Gol i solnedgang.

Utsikt mot Hæra. Stien ned igjen var kjempebratt. Ett sted var det vaier å holde seg fast i, men Nalle greide seg utmerket uten . . .

Neste gang tror jeg kanskje vi skal gå motsatt veg.

HELGE-FRI :-)

Det var endel forsømt husarbeid som måtte tas denne helga, vi fikk nemlig gjester! Kjempekoselig, selv om det ikke var hund med denne gang ;-)

Like etter at de dro på søndag, letna tåka og det ble strålende sol!

Da var målet klart – Bygdeborgen på Lauvviknatten . . .

Det var knaus på knaus her oppe, ulendt, vilt og vakkert . . .

. . . og vi blei ivrige etter å finne spor fra en svunnen tid.

Nalle fant seg ett vannhøl.

Like bratt og utilgjengelig her som på Benterudnatten, sjøl om denne ligger på bare 288 moh. (og ca 140 m ovafor Brommafjorden).  Rart å se hvordan trerøttene har klamra seg fast i bergsprekkene. Kvitmosen er dessuten livsfarlig glatt etter den fuktige sommeren og høsten, så det gjelder å trå meget forsiktig!

Etterhvert begynte fantasien å leike seg litt, og vi såg spennende tegn både her og der.

Merkelig steinur . . ?

Her skulle vi vært ei fullmånenatt – eller kanskje ikke.

Her har det tydeligvis vært en flere meter lang steinmur en gang i tiden!!!

Vi oppdaga etterhvert mange "mistenkelige" steinformasjoner. En ting er sikkert. Det har engang vært noe her.

Bjørn likte seg. Han blei riktig så tankefull. Dette var ett spesielt sted.

 

HA EI FIN UKE!

Blogg-innlegg nr. 300!

 

Den første snøen viste seg på Ryfjell søndag den 9.oktober. Snøfallet burde ikke vært en overraskelse for noen, men det førte som vanlig til kaotiske tilstander for høstferie-turistene som skulle heim . . .

Idag har jeg hatt fri. Det var meldt strålende vær, og jeg bestemte meg for at en Vassfar-tur måtte passe perfekt på slik en strålende dag :)

Men akk o've . . hvor dum kan man bli . . ?

Jeg kom ikke så veldig langt oppover Veneli-vegen på slitte sommerdekk! Det ble noen nervepirrende minutter da jeg måtte rygge saaakte nedover igjen.

Nalle var kjempefornøyd og snøen smakte utmerket :) Jeg vart litt betutta og visste ikke helt hvor vi skulle gå, når vi ikke kom oss dit vi først hadde tenkt. I tillegg hørtes harelos i nærheten av Hangen, så det frista ikke å bevege seg i de traktene heller. 

Vi ville helst ikke forveksles med verken elg eller hare i disse jakt-tider, så jeg hadde kledd meg i knallrød genser, og Nalle hadde på seg ettersøksdekkenet på vranga for anledningen. Pussig nok kom vi over fire elghoder, og de lukta ikke helt godt der de låg i høstsola : /

Vi blei gående på ukjente stier og lytte til den hese harelosen langt borte. Det hørtes ett par raske skudd, men losen fortsatte ufortrødent videre.

Vi kom over noen hytter som låg usjenert og fint til. Dette dørskiltet skremte ikke oss, så vi satte oss ned og åt nista vår, brødskiver med brunost :) Omsider blei det stille. Flere ganger blei Nalle stående og ule i den retningen vi hadde hørt losen, men ingen svarte.

Da gikk vi til Hangen. 

Hangs-setra blei ofte brukt av Per Hole, Nils Viker og Arne Ness da de hadde sine 'gutteturer' til Vassfaret. De tok toget til Flå, og deretter gikk de nesten ei mil før de kom hit opp til Hangen. Her overnatta de, før de gikk videre til Vassfaret dagen etter. Disse turene er nevnt i flere av bøkene deres. Arne Ness har blitt vennskapelig beskrivi som den distrè professoren som kunne glemme niste til fordel for åndelig føde.  Sjølve Hangs-seter-bua står idag i Vassfaret Bjørnepark, men det ser ut til å ha vært ei seter til her oppe. Noen som vet???

Da vi rusla nedover igjen, var sola i ferd med å gå ned.

Store labber på harebikkja! Nalles blei jo bittesmå til sammenligning.  

Ett siste blikk mot Hangen og Saulifjell.

Og en siste stopp på turen . . . ved den gamle mølla (?) i Hei-elvaHusker vi rota på rundt her da vi var små. Det var ett litt skummelt sted – og vi hadde sikkert ikke lov til å være her. Jeg syns det var litt ekkelt her nå også.

Da vi gikk utpå "kanten" såg vi de aller siste solstålene gå ned over Flå :)

 

I morgo skal jeg jobbe noen timer, men rekker forhåpentligvis en topptur i Gol før dagen er omme! Kamera må lades igjen ;-)