Torsdag jobba jeg bare fire timer, og dermed var jeg ferdig i butikken mens det enda var flere timer dagslys igjen. Den anledningen måtte benyttes til å utforske stiene i Gol, og det naturlige 1.valg var jo da Lisbetnuten!
Denne toppen har jeg sikla på hver dag når jeg kjører forbi på rv 7...
Jeg fulgte tips fra turist info'n, og starta turen i Robølevegen. Der fant jeg en sti til Vindfallet. Jeg ante ikke hva Vindfallet var, og jeg ble mer og mer skeptisk ettersom stien gikk over på en veg, og vi kom langt,langt unna selve Lisbetnuten. Vel vel, veien er målet, tenkte jeg.
Og plutselig var vi på det som måtte være den rette vei ;-)
Spennende og utfordrende – og for en utsikt! Gol i solnedgang.
Utsikt mot Hæra. Stien ned igjen var kjempebratt. Ett sted var det vaier å holde seg fast i, men Nalle greide seg utmerket uten . . .
Neste gang tror jeg kanskje vi skal gå motsatt veg.
HELGE-FRI :-)
Det var endel forsømt husarbeid som måtte tas denne helga, vi fikk nemlig gjester! Kjempekoselig, selv om det ikke var hund med denne gang ;-)
Like etter at de dro på søndag, letna tåka og det ble strålende sol!
Da var målet klart – Bygdeborgen på Lauvviknatten . . .
Det var knaus på knaus her oppe, ulendt, vilt og vakkert . . .
. . . og vi blei ivrige etter å finne spor fra en svunnen tid.
Like bratt og utilgjengelig her som på Benterudnatten, sjøl om denne ligger på bare 288 moh. (og ca 140 m ovafor Brommafjorden). Rart å se hvordan trerøttene har klamra seg fast i bergsprekkene. Kvitmosen er dessuten livsfarlig glatt etter den fuktige sommeren og høsten, så det gjelder å trå meget forsiktig!
Etterhvert begynte fantasien å leike seg litt, og vi såg spennende tegn både her og der.
Her skulle vi vært ei fullmånenatt – eller kanskje ikke.
Her har det tydeligvis vært en flere meter lang steinmur en gang i tiden!!!
Vi oppdaga etterhvert mange "mistenkelige" steinformasjoner. En ting er sikkert. Det har engang vært noe her.
Bjørn likte seg. Han blei riktig så tankefull. Dette var ett spesielt sted.
HA EI FIN UKE!
Det var to spennende turer Nøve, stemningsfulle bilder av trær og fjellknatter.
SvarSlettDet er så en hører vettene de underjordiske, ved bare å se på bildene, spesielt fra Lauvviknatten.
Jeg kom over en side på nettet med denne teksten:o)
Småfolket :
- Kjent under navn som "tusser" og "de underjordiske".
Opphav fra skapelsesberetningen:
Gud sa til Eva i paradis: "Jeg vil så gjerne se dine og Adams mange vakre barn ".
Eva syntes det var flaut og vise Gud at hun hadde så mange barn, så hun gjemte halvparten
av dem da han kom på besøk.
Gud sa "men Eva , har du ikke flere barn? "
" Nei , dette er alle barna mine ," svarte Eva.
" Ja vel , svarte Gud, da skal de barna som er skjult for meg også være skjult for mennesker ".
Og slik ble det - de bodde i hauger og berg og deres barn med dem. Bare en og annen gang
kunne de vise seg for folk.
De utgjør den største gruppen vetter, småvokste, grå / blå kledde vesener.
Samme opptreden som Huldra - vær snill og vis dem respekt, da får du hjelp og hell tilbake.
Er du slem mot dem kan det fare deg riktig ille..
Det var spennende å lese, Berit. Det er akkurat en slik følelse man får på enkelte steder, som om noen så absolutt ER der... Jeg trår varsomt og tømmer ikke ut varm kaffe uten å si ifra ;)
SvarSlettLitt artig lesning her også, for de som er interessert; http://www.antropologi.info/blog/nyheter/2006/magi_og_trolldom_i_hallingdal_pass_deg_f
SvarSlettHmmm... Tror ikke helt på de UNDEr jord... men hva med sjeler som ikke har "kommi seg over" ?????
SvarSlettVeldig spennende ;) På Island er de enda mer opptatt av dette, man kan aldri vite hva som skjuler seg under jorden!
SvarSlettFasinerende med den gamle folketroen Nøve! På det område så misunner jeg islendingene som hardnakket klarte å stå imot, og fremdeles holder liv i den gamle folketroen.
SvarSlettHar en gang forlengesiden hørt en islending fortelle om alver.
Kort fortalt: En vei skulle bygges, noe skjedde hver natt. Gravemaskinene ville ikke starte om morgningene. Veivesenet bestemte seg da for at muligens var det alver som sto bak ødeleggelsene, dermed la de veien på andre siden av kollen, arbeidet gikk som smurt etter det.
Hører jeg sånne historier så undres jeg alltid - er der noe i dem?
Skjønner du griper enhver sjanse til å komme deg ut på tur:o) Og så mye fin spennende natur du har rundt deg. Morro å gå på sånne plasser og la tankene fly...Jeg har også erfart att mosen er fryktelig glatt nå. Mange stemningsfulle bilder du har tatt :o)
SvarSlettJa det er slike tanker som dukker opp når en ser slik natur, vettene, de underjordiske,tusser og troll:/ vet ikke helt om jeg hadde gått der etter mørkets frembrudd.(og jeg er ikke mørkredd) Jeg blir helt betatt av alle de spennende turplassene du finner, Berit tror du vi kan finne noe slikt mangfold i vårt nærområde ?
SvarSlettJeg håper at jeg en gang kan gå på noen av dine og Nalles turer.
Ha en flott uke.
Så flott med nok en tur med deg/dere! Det så kjempefint ut der Nøve (men jaggu får jeg noen kraftige påminnelser på at jeg ALDRI skal gå tur med deg uten å ha klarlagt ruta først;o). Du er jo grisesprek jente:o)
SvarSlettJeg elsker det når fantasien din jobber litt, og du forteller om følelsen av de underjordiske. Herlig!
Morsomt at Berit kompletterer her, med andre små fortellinger!
Synes du er tøff som legger ut på tur og leter etter stiene. Min retningssans er stort sett på bærtur så det har blitt noen turer som ble litt lengre enn planlagt ;)
SvarSlettOg som alltid, vakre bilder!
Så spennende! Jeg har vært inne på siden til antropologi og lest om haugafolket. Best å ta noen forhåndsregler ;-)
SvarSlettFor noen turer du er på. :o) Jeg har stor glede av å kunne lese om dem her. :)))))
SvarSlettTror ikke jeg har fantasi, jeg tenker aldri sånn på tur som flere av dere. Uff, jeg er kjedelig!
Snart helg igjen, kos deg!!!
Herleg trolsk stemning der ja! Eg skjønnar godt at du lar fantasien løpe løpsk! :)
SvarSlettDu skulle ha gitt ut en bok du Nøve.
SvarSlettHelt utrolig mange spennende turer du tar oss med på.
Takk for at du deler dem med oss her på bloggen:-)