søndag 9. november 2025

Ukas utsikt 45


Enda en grå søndag på Bergheim, men over tåkehavet var himmelen blå


Det var godt å strekke på beina, etter ei forholdsvis stillesittende helg.


Vi hadde hatt besøk av Nissene fra Tjøme, og alle var litt slitne, må vite. 
Men jeg hadde fått en sekk stappfull av brunsvart saueull -  og jeg MÅTTE prøvespinne da kvelden kom.


Ulla innfridde forventningene og jeg har satt meg nye mål. 
Men foreløpig har jeg bare garn til to tommeltotter…
🥂


lørdag 8. november 2025

Julestemning!?!!



Tasseladden er i julestemning!

Jeg syns jo det er altfor tidlig, men da vi kjørte heim fra Hedalen ikveld, såg vi faktisk hele 3 🎄🎄🎄lysende juletrær på turen, så han er visst ikke aleine om å lengte etter jul


Sør-Aurdal Historielag hadde invitert (truet😅) Tor Ola Skogstad til å prate litt om den nyeste boka si; 
NYE OG GAMLE OPPLEVELSER FRA VIDALEN OG VASSFARET. 
Vi tenkte det ville være koselig å finne på noe utenom det vanlige på en fredagskveld, så vi tok turen over åsen. Det var god stemning og fullt hus på lokalet. Bøker ble presentert, sanger ble sunget, og kaffe og kake ble spandert på alle frammøtte. Trivelig! Boksalget gikk strålende, og jeg tipper det er mange som finner Tor Olas bok under juletreet i år.
Hedølingene er flinke til å stille opp når det skjer noe i bygda. Og det skjer sørenimeg noe hele tida også! Det er utrolig hvor mange lag og foreninger som finns i den vesle bygda med knappe 1000 innbyggere. 
De er igrunn ett eget folkeslag, og vi som er hytte-hedøler blir heldigvis tatt godt imot!
 😅



Når jeg først er inne på vassfar-historie, må jeg nevne at Småtassene og jeg var på historisk grunn her om dagen. Sola skinte da vi gikk oppover Hilde-bakkan i Flå, for å se om vi kunne finne att tuftene etter Karirud.


Det er fryktelig bratt oppover lia, og her oppe lå husmannsplassene tett for godt og vel 100 år sida. 


Steinrøyser og steingjerder ligger enda tettere. 


Og skogen står så høg og tett, at sola knapt slipper til.


Men vi fant i hvert fall tuftene etter Karirud 


Det heter seg at denne plassen låg under øvre Hilde og vart rydda før 1750. Karirud vart brukt som seter, men har også hatt forskjellige fastboende opp gjennom tidene, og i 1921 kom Berte Marie Østensdatter hit.
Bedre kjent som Berte Skrukkefyllhaugen. 
Ho kom da fra Hallingvika i Vassfaret, og budde her ei kort tid før ho flytta ned til Flå. 
Sønn hennes, Anton Andressen kjøpte låven og stugu i Karirud, som han sette opp igjen på tomta si nede i Flå. Låven blei først kjørt ned og skåret opp, og brukt i bustadhuset hans der. Derettter vart stua kjørt ned og brukt i stallen. Plassen fekk navnet Bjerke. Det er uvisst om fjøset blei revet eller rotna bort. 

Mens Anton bygde opp Bjerke, dreiv mann til Berte, Ola Svendsen (f1860 d 1935) og sette opp att ei stugu som tidligere var kalla Håkonsrudstugu. Den fekk navnet Bertestugu, og der budde dei to til han døde, og Berte kom etter hvert på Heimen.
(Dette står skrevet i Gards og slektshistorie for Flå i Hallingdal, 3. bind)
Bertestugu står nå i Bjørneparken. 



Berte døde i 1950


En gang var det liv og røre her.
Bertes strevsomme og på mange måter eventyrlige liv er ikke glemt, men det er rart med det, en tenker og føler liksom litt sterkere når en går der ho gikk. Jeg har tenkt på denne plassen så mange ganger, vært her før også, men måtte bare opp igjen en gang til likevel…


Hva skal jeg si…. 
Det har faktisk blitt julestemning hos kaninene også.
Da vi bandt julekranser på Grønvold, minnet Gunn oss om at brisk(einer) blei brukt mot så mangt i tidligere tider. Blant anna for å holde mus og lus unna hus.
Så jeg henta mere brisk, og tetta alle musehull i hønsehuset og hengte opp kvister inne hos kaninene.
Det vart riktig så koselig!


Og enda mere julestemning skulle det altså bli…
Det er Hege Stokka som har designa sine egne julekuler, og jeg var så heldig å få oppskrifta hennes!
Denne kula er forresten oppkalt etter hennes første barnebarn, Ine.


Jeg hadde aldri strikka julekuler før, men måtte jo prøve.
Jeg fant mitt tynneste angoragarn og strikkepinner 2,5 - men det viste seg likevel å bli litt større enn hva oppskrifta antyda. Men jeg har mange gamle reste-garnnøster på lur, og ett av dem passa bra som innmat.
Julekula var morsom å strikke og fin blei den, og både fluffy og mjuk!


Og Tasseladden, han blei altså helt betatt, så nå sitter han stille og rolig - og venter på jul…

GOD HELG ❣️

tirsdag 4. november 2025

Blant granbar og briskekjerr


Etter arbeidshelg og ørten dager med regn, føles det som - måtte vi ta oss en tur til skogs 


Tåkadottene kom og gikk, og skogen var liksom litt forheksa 


Trærne prøvde å gripe tak i oss….men vi smatt forbi og oppover Gaupeskørre 


Det er bratt, men spennende å gå her.


Småtassene spratt oppover og nedover den gamle vegen, slik som de bruker å gjøre 


Granskogen bærer fortsatt på arr fra hine hårde tømmerhogger-dager


Det er antagelig bare skogens dyr som går her nåtildags, også vi da.

Geitsundlia og Finneset-bakkan har aldri vært for hvemsomhelst 😉

Innen vi kom oss ned igjen, hadde jeg to Kiwi-bærenett fulle av granbar, brisk, kongler og mose.

Flå husflidslag hadde nemlig invitert alle som ville - til å lage julekrans på Grønvold, og jeg hadde lyst til å prøve noe jeg aldri har gjort før. 

 

Først ble det servert kaffe og nystekte vafler. Langbordet var omkransa av 10-12 lærevillige damer og fylt alt av granbar, brisk, tuja, barlind, kongler og silkebånd. Gunn Solli var tålmodig og hjelpsom instruktør. Husflidslaget solgte halmkrans og tråd, og spanderte ellers det som trengtes av kongler og pynt.


Det ble mange fine kranser!
Tusen takk for en veldig koselig og lærerik kveldsstund ❤️


Bjørn fant fram hammer og spiker, og «julekransen» min har allerede kommet opp på veggen 😅
Jeg skal pynte den med juleting, men syns det er for tidlig å dra fram nisser og hjerter og alt det derre der. Vi er tross alt bare i begynnelsen av november
🤶🏼





søndag 2. november 2025

Ukas utsikt 44


Jammen rakk vi en tur opp til Plassen til Tassen før jobb i dag,
jeg rakk tilogmed å blogge om det! 
Skal se den ekstra timen har noe godt ved seg likevel 😉


Tåka lå tung, men det regna ikke. Det er vått nok nå!


Småtassene fortsatte oppover med meg på slep


Har nok sett fossene større, men det var trolskt


Grenda vår lå godt innpakka


Utsikten var egentlig ikke stort å skryte av 😅
God søndag!



 


lørdag 1. november 2025

Seinhøst på Raufjell



Jeg var så utrolig heldig på onsdag 😎


Hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle, visste bare at jeg måtte til fjells


Det var ett turmål som skilte seg ut, fordi jeg hadde prøvd å komme dit to ganger tidligere i høst, 
men noe hadde kommet i veien hver gang.  Vel, alle gode ting er tre! 


Vi gikk en rundtur til Raufjell for to år siden, nå bestemte jeg meg for å gå den samme turen 
- men motsatt vei


Det var veldig bratt…


Om ikke Utsikten tar pusten fra en, så…


Akkurat her tok jeg bilde for tre år siden 
Er det ikke gjenkjennelig, så sjekk bildet øverst på bloggen 😉


Vi måtte nyte utsikten litt herfra denne dagen også.


Etter å ha lada opp på en stein, spratt småtassene videre oppover med meg pesende etter


De har vært ute en vinterdag før, 

og min bekymring for at de skulle trå feil på isete partier, var selvfølgelig ubegrunnet…

De var førstemenn til topps som alltid, og sto der pent og pyntelig og venta på meg 

Varden er puslete, men her kan man virkelig snakke om utsikt! 


En ser hele Vassfaret herfra, fra helt øverst ved Kviturdkollen og Strøen, til nederst i Aurdalsfjorden -
og skodda som stiger opp fra Begnadalen og Hedalen


Reinmosen hadde beholdt ett lite snødryss , myrene var stivfrosne - ikke overalt vel og merke 


Det hendte jeg plumpa, men stort sett var det helt nydelig å gå, slik det ofte er på denne tida rett før snøen legger seg


Det skulle vise seg at værmeldinga slo til, og snøen la seg til kvelds!


Jeg hadde ikke tenkt å ta sååå mange bilder, men det var så fint


Vi hadde «langt» igjen å gå før vi var på sjølve Kraknatten


Jeg rusla langsomt, men Småtassene sprang fritt og vidt omkring i pur lykke


Det var is på alle småputtene


Findus var egentlig tørst, tror jeg - og han ble litt rådvill da han skulle smake på vannet


Han prøvde forsiktig fra en annen kant, men innså at det var tryggest å ikke utfordre skjebnen her


Målet var Kraknatten


Fjelltoppjakt og dokumentasjon ✅


Og denne fantastiske utsikten igjen 😍


Vassfarplassen 


De tror at jeg har lomma full, alltid 😂


Vi gikk en liten runde der oppe, før vi svingte oss ned mot stien og fant ett lunere terreng 


Pause! 
Jeg satt og så hvordan tåka trakk seg tilbake på Sørbølfjell. Det gikk overraskende fort, egentlig,


Findus fulgte også med - på ett eller anna 


Det er ikke ofte jeg fryser på hendene, men jeg måtte faktisk finne fram vottene, 
OG dele nista med bestevennene mine selvfølgelig 🥰


Da jeg begynte å fryse på beina, var det ingen kjære mor lengre, det var bare å komme seg avgårde. 
Gå litt fortere, som Lillian ville sagt.


Jaggu er det bratt på denne kanten av Raufjell også…


Det er kanskje den mest brukte stien, men jeg møtte ingen på min vei


Ei maurtue har fått vokse seg stor og fin like inntil stien. Så bra at den fikk stå i fred, det er litt av ett byggverk. 

Findus liker visst å leve litt farlig 😅 Det gikk bra denne gangen også.

Vi tok en liten avstikker bort til Damtjern. Sola hadde gått ned, men den skinte på Nevlingkollen, som stakk såvidt opp bak den svarte skogen.

Vi er nok ikke alene om å bruke denne plassen. Noen tar seg sikkert en dukkert også, men det frista ikke oss


Jeg blir alltid døgnvill den første tida etter at klokka er stilt om, og jeg syns det blir like vanskelig å beregne dagslyset hver gang. Fotolyset begynte allerede å bli dårlig, og klokka var ikke 15 engang!


Slik skal ett Landskapsvern-område se ut 😍


Uberørt og trolsk 


Det er ikke så rart tida går for fort når det er så mye å ta bilde av, av stort og smått…

Istapper 

Iskrystaller på stien, som klirrer for hvert steg

Mystiske, små stubber…


Tilslutt satte jeg guttaboys i kobbel igjen, og da gikk de så fint side om side.
 Vi møtte ett par som var ute og leita etter hunden sin. Småtassene hadde nok vært på sporet av henne i begynnelsen av turen, men etter det hadde vi ikke sett eller hørt noe. Håper så inderlig ho dukka opp tilslutt!


Mamma var blid som ei sol da vi stakk innom 


Kaffe og kake smaker alltid godt etter en fjelltur 


Da det ikke var mer kake å få - 


- tok de seg en blund. Da sa mamma at hundemagene var gode og runde, og akkurat passe. 
Ho mente de hadde god plass til ostepop også 😅


Det var det for denne gang - god helg!