Husflid

Da jeg trappa ned jobben og gikk fra 80 til 60% stilling, fikk jeg flere ledige kvelder og anledning til å være med i Husflidslaget, og lære meg enda flere hobbyer…

Det er ca 35 medlemmer i Flå husflidslag,  men hvem som helst kan delta på strikkekaféer og kurs. Den harde kjerne stiller opp på det meste, og i løpet av det siste halvåret har jeg fått gjøre ting jeg aldri har gjort før 

Husflidslaget holder til i ærverdige, gamle Grønvold 

Det er strikkekafé to ganger i måneden, i tillegg til at det settes opp andre aktivitets-kvelder 

Før jul strikka vi f.eks. søte, små juletrær 

En annen kveld fikk vi lære å binde krans.

Noen hadde gjort det tidligere, men jeg var helt amatør.

Takket være en særdeles positiv og dyktig instruktør fikk jeg det til. Det var kjempemoro!

Til jul gjorde jeg den ekstra fin og pynta den med lys og røde dusker

Og så hadde vi Skinnfell-kveld. 

Vi hadde en meget flink og erfaren «skinnfellmakerinne» til å veilede oss, og alle fikk både trykke og sy julepynt i løpet at tre intense kveldstimer. Så spennende å få ett lite innblikk i hva skinnfell-søm går ut på!

 

Det mest ekstreme jeg har gjort, var å sette meg ved symaskina…

Jeg som knapt kan sy en rett søm, sydde ei fin, liten toalettmappe! Den er fôra og har søtt blomstermønster på innsida og stjerne-stoff på utsida - og den har glidelås! Jeg kan nesten ikke tro at jeg har gjort det sjøl!

Se hva vi fikk til i løpet av en kveld! Veldig flink lærer, men vi gjorde alt sjøl 😇

Den første mandagen i februar var temaet «perler på pulsen» 

Det var vel bare ett fåtall av de ti andre damene som hadde gjort dette før, jeg hadde i hvert fall aldri prøvd noe lignende. Men Anne beherska kunsten, og overhørte sukk og stønn da vi plundra med å tre den syltynne nåla. Tilslutt var alle i gang med å tre 300 perler på ei snor, og så kunne strikkingen begynne…

Mønsteret vokste frem, sakte men sikkert.

Jeg ble så ivrig, at jeg strikka ferdig den første pulsvanten da jeg kom heim.

To måtte det være, og pulsvantene fikk en liten heklekant til slutt. 

Som om jeg ikke har hobbyer nok 😅 er jeg veldig takknemlig for alt det nye jeg har fått være med på, i løpet av dette siste halvåret med Husflidslaget. Veldig kjekt å være litt sosial innimellom også!

Flå Husflidslag holder mange slags kurs, alt fra skinnfell til knipling og lefsebakst - noe for enhver smak, altså. Jeg kunne tenke meg å være med på flere av kursene som skal holdes utover våren, men så er det det med arbeidshelger og tida som ikke strekker til, da. 

Det eneste bladet jeg leser fra perm til perm, er medlemsbladet Magasinet Husflid. Det er forseggjort og spennende, og årets første utgave var ekstra flott i anledning magasinets 60-års jubileum.

Det var Irèn som hadde tatt på seg oppdraget med å pryde omslaget, og ho var tildelt mange sider inne i bladet. 

«Årets første utgave av Magasinet Husflid er viet treet og handverket og tradisjonene som vokser ut av det.

I denne utgaven møter du kunstneren bak den unike forsiden, der motivet er svidd inn i bjørkefinér med svipenn. Med glødende spiss brenner Irén Tvedt Asbjørnsdatter Færevaag detaljerte motiver i tre, og kombinerer sin bakgrunn som grafiker med en kjærlighet til handverk og natur.»

 

Tipp om jeg er stolt av å kjenne denne damen, og av å ha to av hennes kunstverk i stua.

Følg henne på Facebook eller ta en titt på hjemmesida hennes, Tegnekroken, det er utrolig hva denne dama får til!

Ps. Jeg husker godt lukta og hvordan jeg sleit med svipenn på sløyden for hundre år siden.

 Ja, hvem gjør ikke det 😅

Den vakre kurven er lagd av Bjørg Elisabeth Berg

Hedalen Kunst og Husflidslag er ikke tilknytta Norges husflidslag, men at laget er levedyktig og har like mye aktivitet som ett vanlig husflidslag, er det ingen tvil om. Det siste året har de f.eks hatt kurs i planterfarging, veskehekling, fermetering og kakepynting. Dessuten har de regelmessige treff der de lager seg kniver, arbeider med skinnfell, og selvfølgelig strikkekafé 

Jeg har bare vært med på Tægerbinding. Kurset er over, men vi møtes jevnlig i lagets lokale Fjellsyn, seks ganger i året, og de «gamle» tægerdamene lærer villig bort gammel lærdom. Jeg er utrolig takknemlig som får være med og lære dette!

Ja dette var litt av det jeg har brukt fritida mi på i vinter.

Håper jeg kan friste noen til å bli med i ett Husflidslag!

Halve februar

Når himmelen er blå, skinner sola på stabburstrammen!

Men de fleste februardagene har vært grå, i hvert fall når jeg har fri. 

Det har snødd bittelitt nesten hver dag også

Sjøl om snøen ikke er meterdjup, er det ikke så mange turmuligheter i hverdagen.

Jeg gikk på ski opp til utsikten en dag. Fint å komme opp, men jeg rakk aldri å finne sola

Sola låg att øverst på Geitsund-køllan 

Både den ene og den andre dagen….

 Det har jo blitt noen turer oppover bakkan likevel.

Og til Herbrandsplass.

Men det er liksom så lite å skrive om.

Sola skinner helst når jeg skal på jobb…tenk om en kunne reist til fjells i stedet!

Fryktelig ensformig 

Derfor har jeg drivi mest med håndarbeid på fritida, hittil i vinter 😅

Det har blitt mange seine kvelder ved rokken, med fyr i ovnen og krim på tv.

(legg merke til det skumle som foregår på skjermen 😅)

Turen til Hemsedal sist fredag, var ett kjærkomment avbrekk.

Sola hadde gått ned innerst i Helsinglia

Men vi trossa 21 kuldegrader - gikk tur og fant sola

Tølle, Findus og Fryd i vinterskrud 

Tølle og Findus hadde kledd seg ut som villmarkens sønner for anledningen

Foto av Fryd; Kristin Devor

Og Fryd brukte den varme angora/hundepels-genseren jeg lagde til henne i fjor,

eller året før der 😅 …Jeg fant bildet i arkivet

Vi rusla omkring på alle slags stikkveier, det var herlig befriende for to og firbeinte 

Ingen plagdes av kulda, men det var koselig å komme inn igjen etter turen også. 

Vi hadde mye å snakke om, Kristin og jeg ☺️

Skogshorn 💙

Iskaldt var det da vi kjørte heimover igjen, men jeg måtte stoppe og gå ut av bilen for å ta bilde…

 

Januar

 Glad-fis’n min gjør hver dag til en fest, men ute liker han seg aller, aller best

Han er alltid klar for nye sprell og halen går som en propell. 

Han tripper lett på store tasser, og lystrer stort sett når det passer…

Aldri sinna, sur og lei, fire år gikk i en fei!

❤️

Gratulerer med dagen den 24. januar, verdens beste Findus Pindus

Den neste jubilanten i januar, var mamma;

I fjor kom den på rams, sangen som Kari-syster hadde dikta til henne for nesten 100 år siden…

Nå feira ho 97 årsdagen sammen med barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, med småmat og lefsekling, kaker, gaver, sang og leik.

Vel blåst, Ingrid Natten!

Ellers har det ikke skjedd stort i vår trygge, lille verden, og vi nyter Bergheim i full vinterskrud.

Januar-måned passerte over all forventning her i Bergheim-kroken, helt uten store overskrifter. 

Og takk og pris for det! 

Tølle og Findus er fremdeles konger på Utsikten 

Snøen la seg fredfullt på Plassen til Tassen. 

Vi har bare ett gatelys i Bergheim nå, de to som står ved brua, lyser ikke lengre.

Men det gjør ingen verdens ting.

Vi bruker hodelamper og refleks, og er fornøyde med tingenes tilstand.

Bergheim by night. 

Omgivelsene blir tidvis opplyst av trailerene på rv 7, og den røde nattehimmelen er antagelig forårsaka av lysløypa i Børtnesøygardan - eller kanskje den er opplyst like fra Nesbyen som ligger 1,5 mil unna? 

Vi har vel tatt oss en rundtur eller to ut av Bergheimkroken og om Geitsund i vinter,

 men vanligvis snur vi her ved Herbrandsplass. 

Snøen har lava ned, hver dag føles det som, 

og Bjørn og Oddvar har tråkka opp trugeløype, 

og jeg har gått både til fots og på ski i hardtråkka sti

Det er mye spor etter skogens dyr, 

rådyr, hjort og elg, hare, rev og gaupe - de krysser stadig vår vei

I nattens mulm og mørke, har rådyra gått inntil huset, og spist opp grønnkålen min 

Hønseflokken har gått ut når gradestokken har vist mellom -5 og -10 c

Stripa har knapt vært uttom døra etter at snøen kom

Siden katten har glimra med sitt fravær, har en musefamilie holdt Yri med selskap natt og dag. Det hjelper tydeligvis lite at Yri er en hissigpropp, men musene piler avgårde så fort vi kommer inn døra.

Yri er egenrådig, frisk og rask, greier seg bra, ho. Jeg håper ho ikke lider noen nød selv om ho er ene-kanin, men jeg burde selvfølgelig brukt mer tid sammen med henne. 

Har alltid litt dårlig samvittighet for det.

Helt heimføinga har vi ikke vært.

Vi gikk en liten skitur oppå Reset

Trærne sto stivpynta der oppe

Mine to små trekkhunder trives like godt på tur om det er sommer eller vinter 

Da vi kom tilbake til Orrebu, skremte vi opp ei elgku med kalv som hadde lagt seg til like ved hytta

Det har sin sjarm å sitte med en varm kaffekopp framfor vedovnen mens en kjenner varmen bre seg langsomt i rommet.

Kvelder som dette på Orrebu er gull verdt.

Og jeg som jobber så grei turnus, har ofte ei uke fri i slengen, og dermed anledning til å reise bort nesten når jeg vil. Vi trenger jo ikke å reise langt..

Vi gikk på ski til Endresetra

Vi fulgte vegen til vi kom til dit, der snudde vi 

og fant ut av vi kanskje kunne gå i skogsløypa også. 

Når en har vært ute ei stund og blitt vant med kulda, føles 15- som 5, og det er bare deilig å være ute

Og skogen er liksom forheksa, en føler at en går innover i ett eventyr 

Majestetiske trær som minner om hvor bittesmå vi egentlig er. 

Her mellom Endreseterlia og Myrvegen, var det bare ett skuterspor, og jeg var ikke redd for å møte noen midt i uka. Småtassene svevde lykkelig mellom fjærlette snøkrystaller, mens vi gikk fram og tilbake 

Det er så flott, atte!

…og der oppe mellom snøtunge trær, ligger vårt lille paradis 

Jeg kunne ikke leve, i hvert fall ikke trives, uten masse forskjellig håndarbeid. Valget falt på strikking disse fredfulle kveldene på Orrebu. Med nattradio og knitring i vedovnen. 

Kunne ikke ha det bedre om jeg bytta plass med Dronningen av Saba.

På den kaldeste dagen, var det 17-18 c her. Da kledde jeg på småtassene. Først til store protester, 

og de fraus liksom fast i stuegulvet, men da vi kom ut var antrekket glemt.

Nå har de så god pels, at det er egentlig bortkasta å kle på dem for en liten tur.

 Er det noe sted de fryser, er det nok helst på labbene. 

Bjørn har hatt slikt å gjøre om dagen. 

Han fyrer med ved, og måker stier til hønsehus, stabbur, Olabu, låve, garasjer og uteplass.

Småtassene sørger for å markere stiene og vel så det.

 (egentlig fint at det daglig kommer noen cm snø og dekker over)

Sola krabber ikke over Ryfjell enda, men det er nok ingen andre steder i verden jeg kunne bo likevel.

Tasseladden har meditert siden jul

Etter lang og omstendelig betenkningstid har han tatt på seg å være min buddhistiske prest og åndelige lærer i resten av 2026. 

Nå i februar, nå som dagene blir både lysere og lysere, skal vi først og fremst begynne med yoga igjen. 

Jeg har blitt så stiv og støl, men det er det aldri for seint å gjøre noe med, sies det. 

Jeg har tenkt å blogge litt oftere også, men så er det med den tida som går så altfor fort

Vi får nå se hvordan det bærer i veg 😅