Viser innlegg med etiketten Fjelltoppjakten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fjelltoppjakten. Vis alle innlegg

tirsdag 20. oktober 2026

Hyttetur dag 4

 Torsdag den 1. oktober var det slutt. Etter fire fine dager måtte jeg pakke og dra heim. 

Men først måtte jeg fyre i ovnen og strikke litt for hytte-kosens skyld.


Og jeg kunne trøste meg med at det aldri skulle gå ett halvt år til neste hyttetur igjen!


Vi gikk en tur til Endresetra som seg hør og bør. Det er ikke lange stubben bort dit, og jeg liker å se at alt er som det skal være med Vassfarets «sjumil-seter»
- før Småtassene ble plassert i bilen mens jeg vaska meg ut av Orrebu.


Det var 4-5 kuldegrader og skikkelig kvitrima, da vi gikk for å hente vatn i bekken i dag tidlig. 
Jeg har ikke tenkt å reise heim enda, nemlig.


Jeg ville ut på tur og nyte finværet, men Småtassene var nesten umulige å få med i dag. De hang støtt og stadig fast i «godlukt» på stien til Høgdefjell



Vi kom oss opp tilslutt, og jeg logga inn på Fjelltoppjakten. Det var visst bare 4 dager siden sist. Jeg syns det er overraskende få som bruker appen i disse traktene. Det er lite besøk på cachene også. 

Mens vi satt der og beundra utsikten, bestemte jeg meg for å gå mot Kviturdkollen. 


Som tenkt så gjort.


Turen blei lengre enn jeg hadde tenkt, men den blei veldig fin ☺️


Heldigvis passa det seg slik, at Bjørn kunne hente oss ved Godvasskarsetra.
Mer om turen når jeg har bedre mobildekning og Gb

Koselig pynt på hyttetrammen i disse dager, signert Bjørn…og Tølle ❤️


lørdag 17. oktober 2026

Hyttetur dag 2

I dag tidlig var det -6 på Orrebu. Det hadde vært kuldegrader natt til den 29. også

Jeg var litt redd bilen ikke ville starte når jeg skulle avgårde til Hedalen i dag,  men det gikk bra. 

Jeg kjente at jeg egentlig begynte å lengte skikkelig mot den kalde fine tida, med skarp og rein luft

Denne gangen, altså en tirsdag i slutten av september, ville jeg prøve en ny turvariant; å gå fra Bubekk-seter ved Hellsenningen.

Det var en kort og litt bratt veg opp gjennom skogen,

men vi kom overraskende fort til fjells


Høstværet var upåklagelig, og det må jeg si at turvalget var også 😅


Moltefjellet var fjell nok for meg, med fine stier og masse utsikt


Det var mange små fjellvatn, og jeg var ikke redd for å la Småtassene drikke


Jeg har ikke sett ei eneste lemen eller mus på Hedalsfjellet, jeg har ikke sett verken fugl eller fisk her heller. Det er merkelig lite dyreliv her.


Stiens høgeste punkt er 1052 moh. Der har Hedalstrollet strødd om seg med stein 


Det er antagelig her han holder til når det er dårlig vær.


Nå var det i hvert fall ingen hjemme.


Så da gikk vi videre, vi.


Jeg måtte sette meg ned og nyte synet og lytte på bekken ved Skjennungvatnet -
 (eller var dette bildet fra Sørvatna?)
- og bestemme meg for veien videre i stikrysset.


Jeg bestemte meg for å droppe Surtind, og gå rett mot Mathaugen i stedet


Oppå der var det sannelig ett triggerpunkt, 1032 moh


Det var ingen slitsom tur, dette her! 


Sånne fine, små skilt 🥰 


Det ene vatnet er mer idyllisk enn det andre. Men jeg kan ikke legge ut bilde av alle 😅


Midt i ingenmannsland lå det ei hytte. Den så ikke ut til å bli brukt stort. 


Etter 10 km var vi tilbake på stien over Moltefjellet


Gutta fikk slukke tørsten her også.


Det var mange småvarder utpå kanten av Moltefjellet og fin utsikt mot Søbekkseter 


Helsenningen er ett ganske stort vatn, nesten omringa av hytter


På den andre sida av fjellet, ligger Hellsæren. 


Vi var bare nødt til å sjekke ut denne utsikten også 😅

Utsikten


Sola sto fremdeles høgt på himmelen da vi kom tilbake til Orrebu. Småtassene la seg rett ut, men jeg slo meg ned i en varm og lun krok. Jeg har som mål å lære meg å spinne på spinnetein i år!


I dag har jeg vært på Fjellsyn i Hedalen med tægerdamene. 
Den harde kjerne bestående av Kirsten, Bjørg og Borghild, var på plass. 


Det var Husflidens dag i dag!


Jeg hadde mest lyst til å begynne på noe nytt i dag, men Bjørg fikk meg til å fortsette på denne som jeg har hatt liggende urørt veldig, veldig lenge.
Takket være oppmuntring og gode forslag, bandt jeg en omgang med små løkker, og nå tror jeg jammen jeg kan si meg ferdig med den!


Vi dro fra Hedalen litt tidligere enn normalt, men været var rett og slett for fint til å sitte inne i.
Jeg kjørte opp til Åslisetra, og gikk rett opp på Kråketjernfjellet.


Det er fint der også, må vite!


Småtassene sprang omkring meg i pur lykke ❤️


Og så satt jeg her igjen. Greide ikke helt å legge bort tægeren…

tirsdag 13. oktober 2026

Stolpen på Tollefsrudfjellet

Det ble flere fine turer i september. 
Det ble faktisk noen i august også, som jeg ikke har skrivi om enda!


Denne turen har jeg også gått før, men med annet turfølge i ei anna årstid, og med ett litt anna mål, 


Og målet gjorde denne turen til Tollefsrudfjellet helt spesiell.


Varga, Lillian, Bella, med Tølle og Findus hakk i hæl, akkurat slik vi bruker å gå. Damene først. 
Det er fullstendig håpløst å bytte om på denne rekkefølga. 


Det er så flott når en kommer opp på snaufjellet


Her oppe går stiene i alle retninger, og de bør følges om en ikke vil havne uti våte myrer 


Vi tok en avstikker og logga inn på Brennatten først som sist, før vi fortsatte videre innover 


Høstfargene var på sitt fineste, og vinden var varm. Det var søndag og fjellet var folketomt utpå dag.
Helt perfekt!


Da vi kom langt nok inn i fjellheimen, lot vi de fire få frie tøyler ei liten stund, siden det ikke var en levende sjel å se. Gjengen holdt stø kurs mot varden på Tollefsrudfjellet.


Her er det «Hallingfjell» så langt øyet kan se.

20.september 2026

Det blåste fryktelig kvasst 1144 moh, og jeg søkte ly tett inntil den store varden. 
Stolpen ble scanna og sommerens utfordring, 11 eventyrlige topper i Flå, var dermed fullført!


Mikkel greide alle på ett døgn, jeg brukte nesten tre måneder 😊

Jeg husker så godt den dagen rotteracet foregikk. Mamma og jeg var hos frisøren, og dette var dagens store snakkis. Ingen trodde det var mulig å gjennomføre noe slikt på 24 timer
Mikkel Trøstheim brukte kun sykkel og løpesko mellom toppturene. Lokalavisa vår, Hallingdølen, fulgte ham nærmest fra topp til topp, og spenningen ble større og større utover dagen. Gjennom oppdatering på fb og Instagram ble folk oppfordra til å gi penger for hver topp han greide. 
Da han nådde den siste toppen kl. 23.27 hadde han greid å samle inn over 200.000 til Aktiv mot kreft
🤠
En utrolig prestasjon.


Jeg fikk ikke kvile lenge på laurbæra… Lillian var spent på å se Tjuvekjelleren. 
Her ligger hennes blogginnlegg om turen 😉


Så gikk vi tilbake igjen. Tølle var veiviser 


Det ble nå ett slags gruppebilde på teppet av rypebærlyng


 Rypebær vokser på tørre fjellrabber, men på ett akkurat passe fuktig sted, på ett akkurat passe solfylt sted - får lyngen den mest intense blodrøde fargen en kan tenke seg

Det var nesten for fint til å være ekte 😅


Det går en tydelig sti bort til Tjuvekjelleren, 
Hula ses egentlig lang vei, så den egner seg ikke som gjemmested i våre dager.


Tølle sto og venta, og ønska resten av gjengen velkommen. Rart det der, han vet liksom alltid hvor vi har tenkt oss!


Det var ingen tjuvpakk hjemme, og vi kunne slå oss ned med god samvittighet 


Lillian hadde nok sett fram til denne matkvila, nista hennes var tydeligvis veldig god 


Om ho trudde ho skulle få nyte den i fred, måtte ho tru omatt 😉


Disse tre kom riktignok på bedre/andre tanker. 
Det var Tølle som ikke kunne dy seg. Han knabba hele skiva før Lillian rakk å legge på pålegg. 

T for Tølle 👍🏼
(Findus syns det går litt vel langt med disse T’ene iblant)

😃
Da Tølle hadde spist opp, tok det ikke lang tid før alle var venner og vel forlikte igjen


Vel, så var vi klare for retretten, spesielt tjuveradden sjøl.


Det hadde kommet mer og mer skyer i løpet av dagen, men vi unnslapp regnskurene som strøk forbi 


Dette er en sånn att og fram-tur, der tilbakeveien føles mye kortere 


Det er variert og fint, uten de store motbakker den ene eller andre veien 


T-stiene er velbrukte, men jeg har aldri gått til Gråfjell og Høgevarde herfra. 
Det får bli ett mål for neste sommer!


Sakte men sikkert nærma vi oss Haglebu-området igjen.


Jeg vil si denne turen er som ett 13-14 km langt eventyr.
Absolutt finest om høsten, men jeg gleder meg til å gå i skiløypene her til vinteren..


Den siste stubben gjennom bjørkeskogen, var nesten litt vemodig. Oppdraget med de 11 toppene i Flå var fullført, og det hadde gitt oss så mange fine turer sammen! 
Veldig moro at Nina og Bailey ble med på flere av turene også, selv om de nekta plent å logge inn på en eneste fjelltopp eller stolpe. Tenker med glede tilbake på alle de fine kveldsturene denne sommeren.
Hestejuvnatten og turen til Skardsvarden var kanskje de fineste? 
Eller var det denne?


Kanskje vi rett og slett må ta alle sammen omatt neste år 🤠