I bakkar og berg

Onsdag – fridag og sol!

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til, så jeg sendte ei melding til Berit og skreiv; "Skal vi gå til Uthalli idag, kanskje? Makan til vær,da gitt!"

Svaret kom momentant; "Hehe. Jeg ligger på stranda. Fint vær her og.."

Javisst,ja. Berit er jo i sydligere breddegrader denne uka :)

Nalle og jeg la etterhvert ut på tur i hjemlige trakter, men helt uten mål og mening. Vi fulgte gamle tømmer-rensler oppover – og oppover.

Stakkars tre, de fikk hard medfart en gang i tida . . . Nåtildags er det bare hjorten og andre dyr som holder stiene åpne her i den stupbratte lia. Jeg tror det kalles "Gaupeskørra" her.

God trim - å krabbe over og under og rundtomkring for å komme fram!

Etterhvert som jeg løfta blikket, fikk jeg mer og mer lyst til å bestige Nyseternatten, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme opp dit . . .

Vi krabba og gikk, og plutselig kom vi på en gammal traktorveg igjen, og den tok oss til topps. Og der fant Nalle fort en sti som førte oss utpå kanten!

For en natur!

Utsikt ned til Bergheim på den ene sida . . .

. . . og ned til Brommafjorden på den andre sida!

Kvelds-sol på toppene.

Det var sannelig på tide å vende snutene nedover igjen . . .

Hadde enda Folkevognbussen gått . . . ! Det mørkna veldig fort, men jeg 'sparte' tid og gikk den ene beinvegen etter den andre. Dermed rakk jeg bortom løa til Finneset også . . .

Den står der fortsatt!

Vi var heimatt ca 17.30, og da var det blitt skikkelig mørkt.

Og Nalle var skikkelig trøtt . . .

 

Idag var det GRÅTT.

Men min gode nabo ble med på sightseeing i tåkehavet :-) 

Vi henta Wilma, og så gikk vi på "oppdagelsestur" i Børtnesøygardan.

. . . utsikt – utsikt – utsikt . . .

Det ble ikke tid til kaninklipp disse dagene. Jeg legger visst ut på for lange turer, og rekker slettes ikke alt jeg har tenkt! Men kaninussene har fått varmelampe av Monica, og dermed er det egentlig bare å sette igang. Til søndag, kanskje . . .

Imorgo er det jobb, og jeg er opplada igjen :-)

GOD HELG!

Mot lysere tider...?

Detta har vært ei merkelig uke. Klokka er stilt en time tilbake og sommertida er ubønnhørlig over.

Sist søndag var været bare sånn passelig, og da jeg satte meg ute for å sortere ull – var jeg glad jeg hadde varmedress :-)

 

Vi har passa Wilma litt, men uff - nå innbiller ho seg at ho er veldig gravid, og dette har gjort tilværelsen litt vanskelig for Nalle(far?)

Jeg har spinni endel på fridagene denne uka, for det har ikke akkurat vært vær til å gå på noen langtur.

Den vakre Bienna satte igjen en svær pose med ull da ho var her i vår...

...og utav den blir det ett fint gråmelert garn :-)

 

Jeg har strikka ferdig ett skjerf av det aller første angora-garnet jeg spant. Ett langt og mjukt skjerf av den godeste Ullfemann!

Anina fikk være ute og lufte seg litt idag. Ho skal snart klippes. Det er tre måneder siden sist, så ulla er passe lang. Ho har fått noen tover i nakken, men ellers holder ho seg utrolig godt og humøret er på topp!

På onsdag tenker jeg vi finner fram saksa, så det var sikkert kjekt for henne å få ett lite overblikk på tingenes tilstand - før ho må holde seg inne i varmen ett par uker. Etterhvert hoppa ho inn i kaninhybelen sin sjøl, ho :-)

Angolina måtte også ut en tur :-)Ho er veldig nysgjerrig . . .. . . og veldig, veldig søt . . .

Ullf ♥ fikk en luftetur han også. Neimen ikke mye snø å se den 30.oktober!

Nalle og jeg lufta oss sammen med Monica og Wilma tidligere på dagen. Denne dagen har jo på en måte vært endelaus lang!

Fint vær med sol var det også, men nå blir dagene korte for syvsovere som oss...

ETT LITE STYKKE BYGDE-NORGE.

 

" Kom igjen, mutter'n – jeg lover å holde kjeft . . ."

Jeg er litt skeptisk til slike stevnemøter, men Monica sa det var helt trygt. . .

  Og det gikk bra. 

Ha ei fin uke alle sammen!

Jeg gleder meg til å ta fatt på ei ny arbeidsuke ;-)