Hopp og sprett - og fred og ro

Her er Agilitymestrene i Hallingdal Hundeklubb;

 Utt, Missi og Molly

Disse tre super-raske småtassene vant den uhøytidlige konkurransen som avslutta kurset på tirsdag. Heretter kan vi komme og trene agility nesten så ofte vi vil. Synd at det er så langt å kjøre, for Nalle syns dette er moro og han er veldig flink. Han tar alle hinder greit som bare det  -  men vi mangler som sagt noe på farten ;-)

Jeg skulle egentlig jobbe hver dag denne uka, men allerede mandag måtte vi ta fri noen timer og dra til dyrlegen på Ål. Nalle trengte en øre-sjekk, og da må pysa dopes...

Når han først sov sin søteste søvn, fikk han en skikkelig kloklipp og en grundig tannsjekk i samma slengen. Seksåringen min har fine tenner, men det viste seg å være sopp i det ene øret! Ikke rart at det klødde og lukta litt merkelig! Vi fikk med en gelè vi skulle dryppe i ørene to ganger om dagen i to uker, og en regning på nesten 1500,-  Dryppinga har gått over all forventing, så vi skal nok greie å fullføre kuren som skal gjennoppbygge bakteriebalansen i øret.

Dyrlegen fant ett hårstrå nedi øregangen, det kan være årsaken til elendigheten..

Takk til noen veldig hyggelige dyrleger på Ål & Hol Veterinærvakt!

 

Deretter gikk dagene i ett, og først i dag kom vi oss til fjells igjen :o)

Karilinatten 1204 moh

Speida etter rein, den godeste Nallefar :-)

Nå er det fint å gå over frosne myrer på Fetjafjell.

"Kom igjen, mutter'n!"

Jeg måtte nøre opp i ovnen, og kose meg litt. Det vart kveld og nesten mørkt innen vi forlot hytta og dro heimover.

For en luksusfølelse det gir å ha egen nøkkel til bommen, og kunne låse seg inn eller ut når det passer :o)

Neste gang skal jeg ta med dyna mi, trur eg.

Og kjøpe meg ett ekstra brillepar, som kan ligge igjen der oppe - slik at jeg kan kose meg med håndarbeid eller lese ei bok -  i lyset fra peisen og ei parafinlampe...

..med freidig mot.

 

SKÅL - for ei alle tiders hundehelg!

Helga begynte med at vesle Hedda gikk blodspor i Bergheims skoger!

Jeg hadde lagt spor til henne og Nalle "tidlig" på formiddagen, og sporet ble gått fire-fem timer seinere på dagen. Spennende erfaring å gå slike ferske blodspor innimellom, spesielt for Hedda som i tillegg fikk prøve seg i totalt ukjent terreng. Denne Damen holder til i Lærdal til vanlig, nemlig - og der holder ho på med litt av hvert ;o)

Bartefrøkna spora perfekt ett ganske kronglete spor på ca 300m (bare 300?? endomondo'n kan umulig stemme) med vinkler og opphold, som seg hør og bør for en godkjent ettersøkshund :o)

Nalle imponerte også da vi gikk sporet hans etterpå - gud så moro det er!!!

Etterpå satte vi opp en Rallybane i hagen :o)

Nina svingte inn innkjørselen akkurat da banen var klar til bruk, og Bonnie fikk prøve seg på Rallylydighet for første gang :)

Tussi og Nalle fikk prøve seg noen ganger de også :o)

Men Hedda var så desidert den flinkeste i klassen. Hedda kan alt, ho!

Da kvelden kom slengte vi oss ned på sofaen, spiste og drakk, skravla og lo, og kjente hvor det var godt å være til :o)

Lørdag opprant med vakker høstsol - og en lystig gjeng inntok fjellheimen.

Nina i kamuflasje-farger  :o)

Mona, Mina og Tuuli er fjellvante fotturister, men Hallingnatten har de ikke vært på -

og nettopp Hallingnatten var målet for dagen!

Vi vandra med freidig mot :o)

Omtrent halvveis til Natten, måtte vi ta en liten fotoseanse -

for Mona fant ut at de burde snu mens leiken var god...

Nina & Bonnie - Linn & Hedda - Mona, Mina & Tuuli - Monica & Wilma - Nalle, meg & Tussi :o)

 

Vi andre fortsatte ufortrødent videre. Vi såg uværet som nærma seg, og Nina fikk ordre om å kle seg etter forholda...

Hallingnatten forsvant ut av syne -

og vi måtte snu!

 

Det var bare å bite tennene sammen, og gå så fort beina bar oss.

Ja, Nina - uten mat og drikke....

Glatt, blei det også :/

Men lappisene storkoste seg :o)

Og nesten like brått som det mørkna - lysna det.

Sett noe så vakkert?!?!

Da vi kom ned til Imlan igjen, var himmelen blå, og uværet var ett helt anna sted.

- og endelig blei det tid til mat og drikke ;o)

Det var to klissvåte og kalde hunder som trengte litt ekstra varme og kjærlighet :o)

Og det fikk de,selvfølgelig.

Det var godt å komme heim. Vi nøra opp i ovnen og spiste glovarm småmat. Det smakte fantastisk med iskald hvitvin da det var ca 30 varmegrader i stua. Skal si vi fikk i oss varmen, ja. Og Trøtten kom sigende over oss igjen...

Gjestene i Olabu sov som stein til klokka var ti idag :o) 

Nalle hadde dessverre ikke sovi av seg øreverken, og han trengte litt ekstra kos i dag (vi har fått time hos veterinær imorgen).

Bonnie er visst ei skikkelig kosejente, ho også :o)

Ho er fantastisk fin og lett å ha med å gjøre!

Tussi oppførte seg ikke bare bra mot gjesten :/ Ho var faktisk både freidig og nesevis, den vesle Tussejenta... Men ut på tur, aldri sur :o)

Vi gikk en liten skogtur, før Hege-mor kom - og pappa-uka var over for denne gang.

Nina begynte å få det litt travelt med heimreisa ho også, men først skulle Bonnie gå ett blodspor på ca 100m. Jeg hadde lagt inn tre vinkler. Nina hadde fortalt at de hadde trent endel i sommer, og at Bonnie hadde en tendens til å rase fram i full fart...

Nå tok damen(e) seg GOD tid!

Bonnie jobba og jobba, sakte og grundig, det var veldig moro å se.  Heldigvis gikk ho ikke lei, for dette var tydeligvis i vanskeligste laget. Ho snuste seg målbevisst fram til sporslutt og fant belønningen - og gleden var selvfølgelig enorm.

 Flinke Bonnie :o))))

Dermed var uka med Tussi over, og ei fantastisk helg med hunder og gode venner som avslutta det hele.

Måtte det komme flere slike dager.

...og Hallingnatten kan vente...

HA EI FIN UKE !