Tassen har vært på kurs
Vi møttes ved Rotnheim før klokka var 9 lørdagsmorgen. Sola sto allerede ganske høyt på himmelen. Det var varmt og vindstille, vegen inn i Ridalen var knusktørr.
Hallingdal hundeklubb hadde leid inn Line Moen som instruktør for dette sporkurset. Vi var tre nybegynnere, derav en Border Terrier, en finsk lapphund og en lundehund, og så var det en wachtel og en australsk gjeterhund som er aktive redningshunder, og en tredje australier, som konkurrerer i bruks.
En brokete gjeng, men alle menneskene delte den samme interesse; HUND.
Dagen begynte med en kaffekopp og litt teori. Line hadde selv en Flatcoat retriever som ho konkurrerer med i mange forskejllige greiner. Ei ekte og lidenskapelig hundedame fra Jessheim, med masse erfaring og kunnskap i fleng!
Ho fikk jammen kjørt seg. Først la ho spor til alle sammen, deretter fulgte ho hver av oss i sporet. Ho kom med tips og råd til de drevne spordamene også, de fikk trene på akkurat det de følte seg mest usikre på.
Her er wachtelen Champi. Ho er redningshund, jakt-champion og utstillings-champion.
Ho imponerte stort. Det er ikke lett å se på bildet under her, men her sporer ho fra tubbe til tubbe, og krysser det vesle tjernet. Spennende å følge med på!
Tine og Anton konkurrerer i bruks. Lærerikt å se hvordan de roa seg ned, og samarbeida før sporoppsøk.
Og moro å se gleden og leiken ved sporslutt!
Gunn Eva’s Ivy er godkjent redningshund, og går lange spor. Ho fikk kjørt seg på sin største utfordring; å spore på veg. Ivy plukka opp den ene pinnen etter den andre.
De tok det med ro ved hvert funn, Ivy fikk både vann og kos, før ho spora videre.
Det er mye å lære av å se på de som er så flinke!
Men det fine var, at de syns det var kjekt å se på oss nybegynnere også.
Tytti fra Ulldotten, hadde aldri gått spor før.
På lørdag la Line først tre korte spor til hver av oss. Ho merka opp hvor sporet starta, og etter 10 - 20 m, hadde ho lagt ned en spennende ting som hundene skulle finne. For sikkerhetskyld la ho ut en ting til noen meter bak, om hundene skulle spore forbi den første tingen. Belønning er alfa og omega!
Sporoppsøket starta en – to meter rett foran sporet, og jammen skjønte Tytti fort lunta.
Borderterrieren Hall, hadde gått litt blodspor, og Elinor hadde lest og lært mye om sporing på forhånd. Man skulle tro vesle Hall var født til dette!
Tassen syns det var spennende å se så mange folk i skogen
Men det tok ikke lange tida, før han satte nesa ned i lyngen og snuste seg framover…
Han gikk fint og forsiktig fram, snuste nøye og omtenksomt på kvist og kvas.
Og selvfølgelig var gleden ENORM ved sporslutt!
Line og Tassen i vennskapelig drakamp
Tassen fikk herje litt med Tytti også. De skulle nok gjerne ha leika mer, de er på samme alder de to, men det var nesten for slitsomt med herjing i denne varmen.
Vi holdt det gående til klokka var 16, men da føltes det jaggu som om det var kvelden og mørkt også. Tassen og Nalle sov som stein til neste dag.
Da søndagen kom, hadde Nalle bestemt seg for å bli med.
Han måtte få hilse på Tytti, han også.
Søte Tytti bød opp til leik i dag også, hun!
Han fikk prøve seg på ett lite spor, men etterpå måtte han finne seg i å være ventehund.
Tassen gikk flere spor denne dagen, med både vinkel og liggetid på 20 minutter. Og han kosa seg med alle som var der.
Han var en liten lundegutt - med stor selvtillit
Til slutt vil jeg takke Line og Tine og Hallingdal hundeklubb, for ett artig, lærerikt og inspirerende kurs!
Og en stor takk til Anton, Ivy, Champi, Hall, Tytti, Nalle og Tassen for at de er akkurat som de er.
…og nå har jeg en og en halv uke sommerferie!
Sjekkestilen har han lært av storebror, trur eg…
