Langhelg del 1

Kyllingene vokser!

De var ei uke på lørdag, disse bildene blei tatt i dag – tirsdag.

De har begynt å få skikkelige fjær på vingene, og en liten halestjert begynner så smått og stikke seg fram.

Jeg gjorde reint i buret deres ikveld, og fylte opp godt med sand. Da var de ikke seine om å ta seg ett bad!

Lørdag den 18.4 var vi på Introkurs i Smeller, på Låplassen hos Hilde, selvfølgelig

Smeller er en ny NORSK hundesport for alle som liker nesearbeid. Den appellerer derfor til alle raser i alle aldre, les mer om Smeller her.

Nalle storkoste seg, og løste den ene oppgava etter den andre

Vi tobeinte lærte bla. å belønne riktig når hunden markerte funn på rett boks.

Vi var innom alle fire øvelsene i Nybegynnerklassen. Bruskassene forestiller søk på ett kjøretøy. Her skal det utvides etterhvert og hundene skal finne FEM duplikater (små ting med ei spesiell lukt)

Her begynte vi med ei grønn kasse – etterhvert skal det ligge 16 kasser på en bane og i en av dem skal de finne ett duplikat.

Som dere ser, vi fikk lapphund-forsterkninger!

Wonderful Wilma fra Sørumsand

Hundene skulle altså lære å markere funn. Ebbie demonstrerer!

Her demonstrerer ho romsøk, den fjerde øvelsen i nybegynnerklassen.

Tassen var med på kurs, han også

Han var faktisk en liten kose-maskot, han! Han koste med alle, og var bare glad og fornøyd, sjøl om det blei endel venting i bilen.

Vi var fire hørende og fire døve, to tolker + Hilde, såklart. Kurset blei en time lengre enn beregna, men slik må det jo bare bli i en så trivelig forsamling!

Vi var varme og slitne da vi kom heim til Bergheim. En liten lufterunde nedpå jordene var alt som behøvdes, før vi gikk til ro.

Vi koste oss med småmat og lefsekling, øl og vin – mens bikkjene fikk hver sin oksemuskel av Marianne

Kosestund VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

 

Snille, snille Marianne – alltid noe godt på lur til alle

På søndag gikk vi en tur i flokk og følge. Det var varmt og fint. Vi beundra blåveis, sommerfugler og tilogmed flere lynkjappe firfirsler!

Tenk så koselig det hadde vært om dere hadde bodd her, Wilma.

Men “husmor-helga” var over, og dere måtte heim. Det var mange som venta på dere og gleda seg til å se dere igjen!

Tusen takk for denne gang. Vi ses igjen

Det blei så tomt og stille da de dro.

Og vi som hadde mandagsfri, og ikke noe spesielt å ta oss til…

Det var igrunn ikke noe å lure på.

Vi nådde fram idet sola var iferd med å gå ned over Strøen…

Åhhh, livet er herlig  

- fortsettelse følger, forhåpentligvis

Chicken!

Dagene blir ikke bestandig slik som man tror.

Da jeg kom heim fra jobb i går, var planen å stikke rett til Vassfaret. Jeg kom tilfeldigvis til å sjekke e-posten min først, og der lå det mail fra Frank; kyllingene mine var klekket og klare for levering.

Da var det ikke annet å gjøre, da – enn å kaste seg i bilen idag!

Nabo Inger, alltid like sporty, ho møtte opp presis klokka 11, og så fõr vi nedover med lynets hastighet. Vi dura gjennom Strømsåstunnelen hele fire ganger, tok en svipp bortom Lierstranda -  og Mjøndalen passerte vi vel også nesten fire ganger…??

Men vi kom fram til Svelvik, og vi fant Torills hønsefarm – akkurat som jeg trodde

Her var det høner og haner av alle slag!

Dette er vel ett par Brahma-gutter. Kjekke fyrer med fjær på beina.

De stripete bakerst i bildet er Plymouth Rock, men det staselig paret i front, husker jeg ikke navnet på.

Ikke disse fine her heller….

Her er iallefall en påfugl! Det var surt og kaldt i Svelvik idag, så han hadde ikke lyst til å vise seg fram for oss. Han hadde mer enn nok med de tre damene sine likevel.

Her er ett skikkelig forvirra par. En svart, flott silkehane som av en eller annen grunn, tror han er ei gås. Og ho lar seg villig kurtisere og parre. Det eneste han ikke vil, det er å bade. Da står han på land og venter….

Fugleverdenen er akkurat passe rar

Her ligger det noen verpesjuke Jærhøns. Kanskje mamma’n til tre av kyllingene mine!?

Jeg fikk med meg tre supersøte Jærhøne-kyllinger, nemlig

Jærhøns er den eneste norske hønserasen vi har. De er årvåkne og kvikke, og veier under to kilo. En av fordelene med Jærhøns, er at man ser kjønnet når de er dag-gamle. De begynner å verpe ved 5-mnd alder og de legger store egg!

Den andre rasen jeg hadde bestemt meg for, det var islandshøns.  Det er også en eldgammel rase, men “problemet” med den, er at kyllingene ikke kan kjønnsidentifiseres før de er noen måneder.  Derfor gambla jeg litt, og tok 7 kyllinger

Det vil helt sikkert være noen haner iblant den lille flokken min, men hvor mange er umulig å si… Forhåpentligvis bare to eller tre.

Jeg kjøpte med meg mat, varmelampe og diverse småtterier, og fikk mange gode råd på kjøpet. Og skulle det være noe, kunne jeg bare ringe. De var så koselige og hjelpsomme!

Sola stakk nesten igjennom skydekket, da vi satte kursen oppover.

“tante” Inger passa på kyllingene som en ekte hønemor

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det gikk radig heimover, sjøl om vi unnte oss en stopp på Krøderen Kro.  Det var temmelig hett i bilen, kan jeg hilse og si – kyllingene verken fraus eller led noen nød under Ingers vinger !

TUSEN TAKK FOR TRIVELIG SELSKAP OG GOD HJELP!

 

Tælen har endelig gått, og Bjørn har fått det litt travelt med uteplassen. Han dreiv på da vi kom heim.

Kyllingenes velkomstkomité besto derfor først og fremst av Nalle – og Tassen.

Såååå bittesmå er de Klekket på lørdag den 11.4

De må ha det varmt og godt i noen uker til, så det haster egentlig ikke med uteplassen.

De blei plassert på badet under varmelampa.

Etterhvert fant jeg ut at kaninburet egna seg aller best. De spiste og drakk, hoppa rundt og peip henrykt.

Ingen er like, men alle er aldeles bedårende søte!

Nå har de gått til ro i sitt nye midlertidige hjem.

Mon tro om jeg blir vekket av hanegal i morgentidlig