Julestemning som kommer og går

Stripa har blitt stor jente!

Nå er ho 9 mnd, og jeg er ikke sikker, men jeg tror ho må være en flink musefanger! Jeg fikk jo litt panikk den gangen ho tok en fugl, så jeg forventer ikke at ho skal komme til meg med byttet sitt igjen. Uffameg. Men det er iallefall ikke plagsomt mye mus i år, og det er sikkert fordi Stripa er her og passer på.

Ho er veldig flink til å passe på hønene også

Nalle fikk seg en kakk på snuta her om dagen, så jeg tror ikke han vil sikle på Malkhyls høner igjen... Han fikk riktignok ikke sår på anna enn stoltheten, man han hylte som en stukken gris da han sprang derifra.

Flink hanefar, han Malkhyl.

Jeg tror forresten jeg var for rask til å beskylde ham for overgrep. Det ser ut til at flere høner mister fjær nå om dagen, så dvs at mytinga er igang. Det stemmer godt overens med mindre egglegging også.

Jeg blir ikke rik av eggproduksjonen, men det har ikke vært meningen heller. Egg-pengene blir lagt tilsides, for vi sparer til en automatisk døråpner, en chickenguard!  Når den er på plass neste sommer, kan de greie seg sjøl noen dager – og jeg kan stikke bort med god samvittighet overfor både naboer og høns.

Jeg fikk besøk av en god nabo og eggkjøper i dag! Ho hadde med seg Nationen til meg

Det var interessant lesestoff over hele midtsida og enda ei full side

Jeg fikk avisa til odel og eie, så den må jeg vise mamma.  Ho tror det nesten ikke før ho får se det… Dessuten fikk jeg en hilsen fra Liza, med en videosnutt fra den dagen.. Minner om sterke sener!

http://www.nationen.no/landbruk/video-se-hvordan-du-slakter-en-hane-2/

Vinduene blei pussa på mandag, mens bilen var på verksted. Berlingoen bråkte som om det var en strikkmotor ett sted, den stinka eksos, og giringa var ikke helt god den heller. De fant ut hva de skulle gjøre med den den dagen, men de fikk ikke gjort det før på torsdag – så dermed passa det bra for min del - å bruke den fridagen også her heime. 

Angorakaninen Theodor overlevde klippinga, og alle hjerter gleda seg

PS. God service fra Nesbyen Bil; da de leverte bilen her på kvelden (!), var alt iorden igjen.

Jaaa, man skal stelle godt med dyra sine, skal man ikke

Det har blitt mer liv i 60 liter’n nå.

Apistogrammene er flytta over i det store akvariet, og istedet kjøpte jeg tre guppyhoer og en hann. Der bor de i sus og dus sammen med tre pandacorydoras, en bue( corydoras arcuatus) og en vanlig corydoras, noen pygme-rasbora, noen kuhliåler og en anistriushann. Og mange sandsnegler!

Guppyer liker ph på minst 7, men det ser faktisk ut til at de liker seg i det lille akvariet. Jeg har noen kalksteiner oppi der og ei god pumpe, og så fyller jeg stadig på med litt friskt vann. Nå yngler guppyene som bare guppyer kan.

Her er corydorasene og noen sandsnegler i skjønn harmoni…

I det store akvariet er det ei skikkelig fiskesuppe…

Greit å ha en opptelling en gang iblant. Altså; 3 kyssegurami på ca 10 cm, 3 praktbotia som er omtrent like lange som guramiene, 2 øreåler – de er minst 20 cm!, en black ghost, tre apistogramme, 1 kongotetra-hoe, 2 sølvtetra, 3 kardinaltetra(de eneste som har overlevd av minst 20-så de gidder jeg ikke kjøpe flere av), ett anistrus-par, og de nyeste er tre knallorange sverd-dragere – de liver opp i hele akvariet, men gjemte seg akkurat da fotografen var på ferde..

Black Ghost’n er svær ( og kan bli MYE større), og han bor inni skipsvraket…

Da jeg testa vannet ved månedskifte, var ph’n altfor lav igjen. Jeg tok ett realt vannbytte og pøste på med ph/kh+  Alle sammen blei fornøyde. Den store rota er fjerna, så det er vel andre ting som påvirker ph’n. Kanskje rett og slett luftpumpa som står på støtt?  Heretter skal den være på bare om natta, så får vi se.

Så kom jule–snøen, trodde vi

Jeg gikk en tur med Nalle og Tassen før jeg skulle på jobb den fredagen. Det var skikkelig vinter og riktig så flott, akkurat slik som vi vil ha det.

Men det varte ikke lenge…

På lørdag var det grisevær, vind og mange varmegrader OG  REGN da jeg dro på jobb!

Men huttetu, man kan ikke klage, når man ser på nyhetene hvordan de har har hatt det i andre deler av landet denne helga. Oversvømmelse og elendighet, heldigvis gikk ingen liv tapt!

I Flå var det is og hålke overalt, men med rett utstyr, kunne ingen hindre mamma i å ut på tur!

Idag har vi rusla omkring i Bergheimkroken.

Mange varmegrader, altfor mange…

…men det er noen som liker seg godt nå om dagen også!

Jeg fikk tips om noen merkelige bjørketrær før helga, så idag måtte jeg ut og leite etter flere.

Jovisst, bever’n har vært på ferde – det er helt sikkert!

Bever’n er riktignok en kjent smittebærer av Giardia, men jeg satser sterkt på at ingen Bergheiminger har det lengre. Imorgen skal det leveres en ny tre-dagers for å få det bekrefta…

 

Jeg håper en liten beverfamilie koser seg i Hallingdalselva igjen!

Uss tre :)

Endelig hadde jeg fri og anledning til å stikke bort litt. Bort fra gubben og katta, kaniner og høner – det skal noe til for at alt skal klaffe! Men nå alt lå til rette for noen dager i ødemarken.

Det kribler alltid litt ekstra i magen når jeg ser ned i Vassfaret, og verken småskummelt føre eller ti ville hester kunne stoppe oss nå.

Men ei liten røy, derimot…

Vi kom oss trygt ned til Strøen, møtte Bjørn i hyttedøra og sa “hei og hade”….

- og så var det bare oss tre.

Nalle, Tassen & meg

Etter ei god natts søvn, med morsomme og rare drømmer…våkna jeg opp til dette!

Var det drøm eller virkelighet??

Blå himmel, plussgrader og nesten vindstille.

Jeg fikk nesten ikke skoa på meg fort nok!

Vi fulgte stien opp til Slasetra - gjennom trolsk og vakker vinterskog

og plutselig var vi oppe på Slakollen!

Det vakreste sted på jord

Her kunne jeg stå i timesvis - og Nalle kunne sikkert eta snø i timesvis

- men Tassen begynte jo ganske fort å kjede seg…

Nalle, han bryr seg katten om at bølle-frøet haler og drar

Nallefar er den ubestridte konge på kollen, han.

Elgjakta var over. Bjørnen har gått i hi. Ikke ett eneste menneske var å se…

Så nå fikk Nalle også slippe fri.

Jeg tok meg en liten kaffeskvett, og gutta fikk en smak på nista

– før vi fortsatte på stien til Godvass-skardsetra.

Her kunne vi valgt den korteste vegen ned til Strøen igjen – men det gjorde vi selvfølgelig ikke

Skal si gutta koste seg, det var lenge siden vi hadde vært på skikkelig tur!

Nalle tar seg ofte noen lange omveger, og jeg blir nesten litt urolig - men jeg er sikker på at han til enhver tid vet hvor han har meg hen..

Han dukker alltid opp ett sted, og blir stående og vente.

Tassen derimot, han holder seg i nærheten av meg nesten hele tida.

Han løper att og fram – att og fram. Det er en ufattelig kondis på den vesle karen.

Stien blei borte for oss både her og der.

Men jeg visste jo hvor jeg var, og kunne alltids snu og følge spora mine tilbake.

Dessuten hadde jeg lommelykt i lomma

Så jeg kunne nyte hvert øyeblikk underveis, jeg også!

Dette er livet.

Går jo bare ikke an å skynde seg i slike naturskjønne omgivelser.

Kompizer på den smale sti…

Mikkel Rev….

Vi gikk over fjell og over hardfrosne myrer.

Stier forsvinner naturlig nok ofte ved myrområder,

men vi fant igjen blåmerka trestammer her og der

og brått var vi nede ved Godvasskarsetra,

og da var det bare å  følge vegen tibake til Strøsdammen og Dølahytta.

Tenne stearinlys og legge i ovnen, gi bikkjene ett velsmakende kveldsmåltid før de flater ut i hver sin hundeseng, varme seg Trondhjems Lapskaus, og la det hele synke ned med ett glass øl, og synke inn med en liten akevitt. Høre på Nattradioen. Strikke litt - og beundre månen som titter inn gjennom glaset…

Livet er herlig.

Det knitra godt i vedovnen, men jeg hørte det blåste opp før jeg sovna.

Da vi sto opp neste morgen – var alt forvandla igjen.

Er det rart man tror man er i en drøm??

Det var ferske minkspor i vannkanten, og Fossekallen dukka opp overalt - både over og under vann

Tassen hadde kledd på seg litt idag.

Nysnøen hadde lagt seg som ett teppe oppå isen…

Temperaturen blei bedre og bedre, og himlen og hofta blei blåere og blåere.

Og Nalle viste veg…

Han viser ingen medlidenhet om jeg ligger nede og kaver, nei. Her får en passe seg sjøl som best en kan.

Han er en tøffing, han Nallefar. Han stoppa ikke før han var ved Slasetra!

Da tenkte jeg, at når vi først hadde gått så langt – da skulle vi jaggu opp på kollen i dag også!

*F*A*N*T*A*S*T*I*S*K*

Men det blåste så hardt, at Nalle snudde, gitt

OK, da tar vi pause ved setra, tenkte jeg…

Nå var de enige, Nalle og han Tasselass

De har jo vært ute en vinterdag før…men jammen forsvant de nedover stien før jeg fikk sukk for meg!

…fornuftige som de var

Jeg hadde ikke med lommelykt, og det blir mørkt i skogen når sola går ned!

...total forvandling i løpet av noen få timer – men vi var ved Strøsdammen igjen.

Og dagene våre her var over for denne gang. Vi måtte pakke sammen og reise hjem.

Ja,ja. Jeg tilstår. Det er litt godt å få seg en dusj etter noen slike dager…

Dette var antagelig den siste turen hit for i år, ihvertfall med bil.  Hytta er fylt opp med mat og proviant for vinteren, og neste gang er det sikkert skiføre.

Vi kjem att, så fort vi kan!!!

*Oi, nå kom jeg på en ting – vi har glemt å åpne adventskalenderen!!! Da blir det to luker i morgo