Tre dager til endes

Det var - 22 da vekkerklokka ringte lørdagsmorgen.

 Nalle nekta plent å bli med på biltur, han ville ligge ute. Vi sprang rundt og rundt stabburet før han endelig ga seg, og loffa mot inngangsdøra. 2500 skritt tok det å vinne over Nalle denne gangen, ifølge fitbit.... 

Da jeg var klar for å kjøre til Gol på jobb, hadde det blitt noen grader varmere - det kan jeg trygt si...

  Heldigvis starta bilen. Takket være nytt batteri.

Da butikken stengte kl 16, var det sol og ett aldeles nydelig vær der ute. 

Påskestemning!

Det var torsdagsmorgen jeg ble vekket av HANEGAL!

Jeg trodde knapt mine egne ører, før jeg forsto at det var Kykle som prøvde å gale.. jeg som nesten hadde forventa at denne raringen skulle legge sitt første egg når som helst!

Å herregud, han fikk mange beundrende blikk fra oss damer den morgenen, sjøl om verken stemmeprakt eller fjørprakt kan sies å være optimal for en vikinghane

(Det med beundrende blikk er ikke helt sant)

Samme formiddag fikk Ludde besøk av Ludmilla.

Den unge damen hadde reist lenger enn langt for en hyggestund i halmen....

Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men sannsynligheten er stor for en ny date neste uke 😉

Fredag fikk Stripa servert kattegress til frokosten. 

Jeg er kjempeimponert over frøenes spireevne, men katta har ikke smakt på de lysegrønne stråa, enda så delikat det ser ut!

Det er lenge før grasset spirer inntil låveveggen, så jeg tenkte jo at denne bursdagsgava ville slått skikkelig an.

Det kan jo hende ho nyter synet, og minnes den deilige duften av vår.

Da Nalle, Tassen og jeg kjørte ned til Strøen den dagen, greide ikke værgudene helt å bestemme seg for hva de ville by på.

Det var solskinn og snøstorm om hverandre, og slik ble det igrunn hele dagen.

Men Bjørn var klar for å bli med på skitur, så da ble det skitur.

 

Første stopp Suluvatn.

Nyyyydelig blå himmel. 

 

Nalle elsker å ligge i snøen, men for oss andre blir det litt verre å finne en rasteplass når det er så mye snø.

Det hadde kommet minst 10 cm siden sist, men vi fortsatte nedover Suluvatn i gamle skispor.

Åpent vatn ved Dreparhølen.

Vakkert - men for kaldt til å frembringe skikkelig vårstemning.

Spor etter mår, mink, rev, hare og ekorn overalt.

Overraskende lite spor etter elg og rådyr.

Men gamle scooter og skispor...

Bjørn dro lua godt nedover øra da vi gikk opp igjen.

Vi ble nesten jaga til skogs av virvelvinder!
Ikke så lett å se på bildet...


Inni skogen var det lunt og stille, men vi måtte gå på for å få igjen varmen.

Fristet ikke med en dukkert, sjøl om snøen ser ut ett delikat marsipanlokk!


Vi begynte å se oss omkring etter en rasteplass. Vi gikk forbi Søsterhjemmet,


men da vi kom til Trytetjernvelta måtte vi ta oss en matbit.


Det er lange bakker opp til Strøen, men det hadde gått ett stort følge med pulk nedover - så det var gode spor å gå i.



Det har vært litt av en vinter i år.

Nærmere -30 om natta ved Strøen den siste uka!

Mange trær har bært tunge bører, og hjortedyr har hatt det tøft.

Våren lar vente på seg.



Vi endte på verandaen hass Bjørn...

Der satt vi og så på ivrige småfugler, mens vi tømte både termos og matpakke

- og vi var enige om at vi hadde hatt en fin fredag.

GOD SØNDAG!

Full klaff...

....forrige lørdag!

For det første hadde jeg flaks og fikk kjøpt meg gode brukt-ski til en rimelig penge sånn på "morrakvisten" - før jeg satte kursen rett til Vassfaret,
og for det andre; det var ett upåklagelig drømmevær!

Avtalen var å møte Bjørn ved Godvatna kl 11, men jeg blei av en eller anna grunn litt forsinka. Det vrimla av folk i løypene da vi begynte å gå, og innen vi traff Bjørn ved Hellsæren - hadde stemningen snudd og vi var litt betutta alle mann...
Ved første løypekryss valgte vi derfor å gå i motsatt retning av alle andre. 

Det angra vi ihvertfall ikke på!

Sjøl om skiløypa til Slafjell bare er ett enkelt scooterspor, 
var det drømmeforhold.

Og løypa slynge seg jevnt og fint oppover.

Da vi satt og tok oss en matbit, kom det to skiløpere gående - og vi kunne sitte og følge med dem, der de gikk opp til varden på Slafjell.

Og da de gikk videre, hadde vi fine spor å følge til topps!



Det hadde vel egentlig ikke vært noe problem å ta seg fram for Nalle utafor løypene heller. Nå er det stort sett fast og fint overalt på fjellet.

Gubben og Gamla 😎 tok en selfie på toppen

Gutta Boys måtte også ta det obligatoriske Topp-bildet 😇
De var jo så fine, atte. 
Nalle med potesokker, og Tassen i vesten sin.

Ned fra varden fikk de springe løse i sporet etter Bjørn, 
ellers overholder vi alltid båndtvangreglene...

Vi møtte ikke mange folk inni fjellet her. De fleste følger hovedløypa inn til Surtind. 

Vi kunne snudd og gått samme veien tilbake - men blei enige om at vi likesågodt kunne fortsette framover og gå den såkalte "Slafjell-runden".
 Det er jo aldri moro å snu!

Det hadde vært rein i området ganske nylig... og Rudolf-bæsj er skikkelig snadder - energibooster;)

Da vi kom innpå hovedløypa igjen, var fjellet tilsynelatende folketomt.
Vi satte oss ned i ei halling, der reinen hadde gravd ut fine sitteplasser.
Der tømte vi termosen, og delte to Bromma-vafler på fire.

Da vi kom ned til Hellsæren igjen, hadde det blitt kaldere i været og skarpere føre. Der gled Bjørn i fra oss nedover, men gamle Nalle holdt koken og humøret oppe.

Og da vi etter 2,3 mil var tilbake i bilen, var vi strålende fornøyde alle sammen. 

Sola forsvant da vi kjørte ned til Strøen, men gud for en fantastisk varm og god følgesvenn ho hadde vært denne dagen.



Jeg tror det var ti kalde både ute og inne da vi kom ned, men den vesle Dølahytta blir fort varm. 
Etter at vi fikk i oss kveldsmaten, tok det likevel ikke lange stunda før vi kraup under dyna og sov fredfullt og godt til neste dag.

Det var ett helt anna vær på søndag, men turlysten var like stor.
Vi fulgte scooterspora nedover - og like ned til Suluvatn...

...så fulgte vi på utover over isen, og fram til Dreparhølen.

Innen vi kom så langt, hadde det begynt å snø temmelig tett.
 Men jeg hadde tenkt å snu der likevel, og følge ett enkelt skispor tilbake.

Stille, stille.
 og det var nesten en trolsk stemning der vi gikk i snøkavet og stirra opp mot Bringen.

Vi gikk omtrent midt utpå isen og kunne såvidt skimte Suluvasshytta.



Skisporet fulgte tidvis den blåmerka stien...



... tidvis isen på kryss og tvers av Strøselva ...


...forbi Søsterhjemmet, og gjennom tunet på Trytetjernvelta...

...oppover vegen og rett fram til døra..

"SKI IN - SKI OUT"



Bjørn holdt til i hytta si, så vi gikk noen turer att og fram mellom hyttene også denne helga. Dermed blei noen mil, nærmere fire tenker jeg, iløpet av disse dagene. Nalle viste skikkelig sportsånd, og storkoste seg hele tida, men jeg ga ham en Metacam, sånn for sikkerhetsskyld. 



Det meldes om finvær til helga, 
og jeg håper vi får oss en tur eller to, da også.
 Det er liksom dette vi lever for om vinteren, vi!