lørdag 16. februar 2019

Ei enda stillere og roligere helg...


Uka begynte veldig fint, den.
Jeg hadde to arbeidsdager der vi rigga istand butikken og fylte opp med varer av alle slag. Nesten alle mann var på jobb, og alt gikk nesten lekende lett! Jeg var tilogmed kjempeheldig med fridagen min på onsdag. Det blåste riktignok ganske hardt, spesielt på fjellet- men i Bergheimkroken var det lunt og fint.
 Det var det reineste påskeværet!

Jeg gjorde reint hos kaninene, og deretter fikk Ludde lufta seg littegrann. Han måtte stusses litt i nakken, for der har ulla lett for å Tove seg. Ludde begynner å bli en gammel mann, men han holder seg veldig godt.


Da vinden stilna ble fristelsen for stor, og vi måtte ut på tur.


Det var hardt og fint å gå i scooter spora oppover bakkan, og Nalle var lett å lokke!


Tuppe-Tassen fikk springe og herje, det er ikke mange som går tur oppover her midt på dagen, midt i uka.


Å kaste tupper er noe av det morsomste han vet, og han finner alltid igjen den ene.


Jeg kunne høre bekken klukke under tjukke lag av snø og is.





Sett på maken til flotte himmel!





Så kom vi jammen opp til Utsikten i dag også ❤️


Tassen har ikke ro på seg til å kvile, men han kan stå rolig å studere omgivelsene


Nalle er som lapphunder flest, tror jeg - de har vett til å spare på kreftene og nyte ei liten kvil.


Det gikk radig nedatt, og vi var temmelig fornøyde med oss sjøl.



Godteri i lomma?


Det var veldig masse elgetråkk oppi lia nå.
Svære, djupe fotspor, og groper etter liggeplasser både her og der. Elgen kviler på oversiktelige steder, men man kan jo tenke seg at de nyter utsikten litt, de også?



Da vi kom heim, var det Fillips tur til å komme ut.



Han er så tillitsfull og god, og jeg savner virkelig å ha mer kontakt med kaninene. Det blir igrunn alt for lite.
 De hadde hatt godt av litt variasjon i hverdagen, de også.



Tassen er vennlig innstilt han,  men Nalle skjønner ikke helt vitsen med disse pelsdottene. 
Det er synd, men jeg kan ikke forlange mer av gamlingen min. 

Vi hadde ihvertfall en veldig fin fridag sammen alle sammen.


Torsdag var den store dagen.
Og jeg har vel aldri vært så nær ved å forsove meg!

Noen av arbeidskameratene mine :-)

Jeg setter alltid klokka på med 10-15 minutters mellomrom, for det er så deilig å kunne drunte litt om morran. Og som regel bråvåkner jeg når klokka ringer for andre gang.
Heldigvis, og takk og pris, for at jeg ikke sovna igjen denne gangen, for klokka ringte ikke mer...
Det hadde vært skrekkelig flaut å komme for seint på åpningsdagen når snora skulle klippes, og butikken fyltes opp av sjefer og forventningsfulle kunder.


Butikken har blitt kjempefin, og alle var fornøyde. 
Arbeidsdagen gikk nesten altfor fort!


Men alt har en ende.
Ute var det isete og glatt, det visste jeg utmerket godt. 
Jeg handla med meg ett par poser da arbeidsdagen var endt, jeg åpna bildøra og skulle bare sette inn varene - da beina forsvant under meg. 
På en eller annen måte datt jeg nesten sidelengs inn i bilen, før jeg blei sittende på utsida i en søledam og banne.
Jeg hadde slått ryggen i «dørstokken», men kom meg opp og kjørte heim.

Jeg tok noen Paracet til frokost før jeg dro på jobb neste dag, men utover dagen fikk jeg bare mer og mer vondt i sida. 
Og da jeg plutselig måtte nyse, da trodde jeg at jeg skulle svime av.
Etter seks timer i kassa, blei jeg sendt heim. Og det var sikkert like bra.

Jeg har googla meg fram til at jeg har pådratt meg ribbeinsbrudd/brist, og innser at det nok vil ta noen dager før jeg blir bedre.
Ifølge en telefon til legevakta vil det bli verre og verre, så jeg får ta en tur til legen på mandag, og få noe smertestillende. Så får vi bare se det an. Skrekkelig ergerlig nå som butikken er oppe og går igjen og jeg skulle jobbe nesten hver dag, det er jo vinterferie!
Dessuten var jeg så godt igang med yoga!
😅

«Three-Leg Down Dog with open Hips...»
-og en «lazy lapdog»
Jeg hadde sett for meg at jeg skulle mestre den ene øvelsen etter den andre, men nå får jeg neppe til noe særlig. Gry sendte meg en link til såkalt par-yoga, men jeg tror dessverre ikke det vil hjelpe å få med seg gubben. Dessuten måtte jeg le. Og le og le - og det gjorde fryktelig vondt!
Så jeg får nok bare sitte her og furte for meg sjøl.


Snille lille Tass holder meg gladelig med selskap under teppet på sofaen, men jeg veit ikke om det er best å ligge eller gå...



Bikkjene kjeder seg forferdelig, og jeg manna meg opp og gikk en liten tur idag. 
Stripa var selvfølgelig med.
Men hvordan i huleste skal jeg få disse dagene til å gå...?
Vel, det kunne vært mye verre.

HA EN FIN SØNDAG!

tirsdag 12. februar 2019

Ei stille og rolig helg...


Løven er en fin yoga-øvelse. 
«Den kan utføres overalt, ja, endog når man er forarget på noen»
Akkurat slik står den beskrevet, og jeg hadde såååå god grunn for å utføre den i helga!



Jeg tror kanskje ikke jeg skal si så mye om saken, men når ett Nett-trøll vrir og vrenger på sannheten, og kommer med urettferdige beskyldninger mot mine venner,
 bare for å lage kvalme - og hisse opp en utrolig lettpåvirkelig saueflokk. 
...da har man bare lyst til å brøle!!!
Eller bjeffe. For denne hundeverdenen er ikke for hvem som helst, nei. 
Noen oppfører seg så stygt at man skjemmes av voksne folk, så svikefullt og utakknemlig at det knapt er til å tro.
De kan umulig vite hvor mye de risikere å ødelegge for seg sjøl og andre.
Jeg vil helst ikke bruke energi på slike mennesker.
Men jeg måtte få det ut.


Han kan vise tenner, Tassen også 😅


Mildværet kom og satte en stopper for skitur, men vi prøvde å gjøre det beste ut av frihelga.
Jeg var veldig effektiv - det går nemlig lang tid mellom hver gang at gulv blir vaska her i huset. Men jeg gjorde endelig alvor av det, og jeg følte meg så flink etterpå. Det er husmora si, det tenker jeg. 
Jeg er ikke av det slaget som greier å planlegge og handle inn for ei uke i slengen heller, og siden butikken vår er stengt, måtte jeg bite i det sure eplet og reise til Nes for å handle. Da benytta jeg anledningen til å se hvordan Kiwi’n på Nes har blitt etter oppussingen, og jeg må tilstå at det var ganske bra. 
Men jeg håper og tror vi får det enda finere i Flå 😊


Det var stille og rolig i Nesbyens ærverdige gamle handlegate denne lørdagen.


Tassen og jeg bestemte oss for å gå en liten runde, når vi først var i bi’n.
Og rett som det var vrengla jeg høgrefoten pga det hersens trottoiret i GamleNes.

Jeg hadde mest lyst til å skrike rett ut, men beit tenna sammen, og etter noe uffing og stønning greide jeg å fortsette turen.

Det er jo så grådig fint i Nesbyen.
Se for dere alle de fine folka som holdt til her!


Vi gikk opp til museumet, og tok stien nedatt på andre sida av Rukkedøla. 


Folk og dyr hadde tråkka opp løypa før oss.



Det var her i dette strøket at fiffen i Hallingdal holdt til for hundreogfemti år siden, og noen vil vel si den holder til i Nes fremdeles.


De har vært flinke til å ta være på bygningene, og det er satt opp fine, informative skilt langs ruta



Her er linken hvor man kan lese mer om Gamle Nes 😉


Her har det vært mange kunstnere og originaler før oss.
Jeg liker disse figurene hass Otto, og historiene rundt dem



Søndag kom væromslaget med mange varmegrader, regn og ruskevær. 




Det var egentlig best å holde seg innadørs, ihvertfall fram til takraset kom.
Og det kom...


Da var det bare å komme igang med å måke.
Slik at jeg ihvertfall kunne komme meg ut og inn hos kaninene.
Jeg måka av taket på uteburet deres, men det er nok lenge til de kan ta bruk uteplassen sin.


Etterpå kjørte vi ned til mamma i Flå.
Ho var klar for å ut på tur da vi kom, men vi endte opp på kjøpesenteret.
Noe måtte vi jo finne på på morsdagen.

Mamma'n min og meg - min første sommer i de gode, gamle dager.


Jeg har strikka endel votter i det siste, men disse puddelvottene strikka jeg ifjor, uten mål og mening. De var bare så morsomme å strikke. Så fikk jeg plutselig ideen om at jeg kunne auksjonere dem bort til fordel for Dyrebeskyttelsen. Som tenkt, så gjort. Jeg la dem ut på Facebook-sida til Dyrebeskyttelsen Ringerike. Minstebud kr 100,-



Det første budet kom, og det andre - men så blei det stille.
Til rett før siste frist. Da smelte min gode venninne Gry inn ett bud på 350,-
Jeg lo godt, for hva skulle ho med puddelvotter, liksom? 
Gry hadde nok en baktanke med det hele, for ho vippsa 350,- kr til dyrebeskyttelsen og sa jeg kunne selge vottene til han som hadde budet under.
Han som hadde budet under, det var Runar - og han har heller ingen puddel 😂
Visa kunne endt med at Runar fikk vottene han betalte 300 kr for. . . men så ble han enig med ei venninne om at HO burde kjøpe vottene, siden ho har puddel. 
Dermed endte ho Sissel opp med puddelvottene for 400,- 
Vi fikk oss en god latter,
 og Dyrebeskyttelsen fikk 1050,- kr
Sånn kan det gjøres!

Internettet kan brukes positivt også. 
HA EI FIN UKE!